Viten

Kjønnsfordeling i en klasse påvirker prestasjon og trivsel | Pål Schøne, Kristine Von Simson og Marte Strøm

Andelen jenter og gutter i en skoleklasse har betydning for elevenes skoleprestasjoner, klassemiljø og de videre utdanningsvalgene deres.

Gutter får litt dårligere karakterer når andelen jenter i klassen øker. Oksana Kuzmina / Shutterstock / NTB scanpix

  • Pål Schøne, forskningsleder, Institutt for samfunnsforskning (ISF)
  • Kristine von Simson, forsker, ISF
  • Marte Strøm
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I et samfunn og et arbeidsliv i rask endring blir utdanning stadig viktigere. Gjennom et trygt og utviklende læringsmiljø skal skolen oppmuntre elevene til å yte sitt beste og til å gjøre gode valg for framtiden.

Vår forskning viser at det ikke bare er lærerens innsats og foreldrenes tilrettelegging som har betydning for dette. På norske ungdomsskoler har nemlig andelen jenter og gutter i klassene betydning for elevenes skoleprestasjoner, klassemiljø og de videre utdanningsvalgene deres.

Pål Schøne, forskningsleder ved forsker ved Institutt for samfunnsforskning. ISF

Kjønnsbalansen påvirker

Kjønnsfordelingen i norske skoleklasser på ungdomsskoletrinnet varierer etter hvor mange gutter og jenter som er født i den enkelte skolekrets i hvert år. Fordelingen mellom kjønnene er derfor tilfeldig, noe som er gunstig når man skal finne årsakssammenhenger.

Andelen jenter i ungdomsskoleklassene ligger i de fleste tilfeller et sted mellom 40 og 60 prosent. Ved å sammenligne en rekke skoleklasser med ulik kjønnsbalanse, kan vi se noen interessante mønstre.

Vi har undersøkt videre studievalg og karakterer for alle i Norge som fullførte ungdomsskolen i perioden 2003-2008. Dette arbeidet er del av forskningsprosjektet Education Trajectories: Choices, Constraints, and Contexts, som er finansiert av Norges forskningsråd.

Kristine Von Simson, forsker ved Institutt for samfunnsforskning. ISF

Flere jenter velger realfag

En rekke sentrale aktører i samfunnet har et uttalt ønske om å få flere jenter til å studere realfag. Vår studie viser at når jenter går i klasse med mange andre jenter på ungdomsskolen, gjør de det litt bedre i realfag og velger oftere realfag på videregående. Samtidig gjør disse jentene det dårligere i språkfag enn jenter som går i klasser med høyere andel gutter, slik at karaktersnittet totalt sett blir litt lavere.

Guttene, på sin side, får litt dårligere karakterer når andelen jenter i klassen øker, og disse guttene velger i større grad yrkesfag i stedet for studiespesialisering på videregående.

Har det bedre på skolen

Hva kan forklare disse utslagene? Vi har brukt Elevundersøkelsen for å se hva elevene i tiende trinn har sagt om temaer som læringsmiljø, mobbing, diskriminering og tid brukt på lekser.

Svarene viser at både gutter og jenter som går i klasser med mange jenter sier at de har det bedre på skolen. Jentene i disse klassene oppgir i tillegg at de opplever mindre mobbing, at de gjør mer lekser og at de opplever mindre kjønnsdiskriminering på skolen. Gutter som har få andre gutter i klassen sin forteller imidlertid oftere enn andre gutter at de oppfører seg forstyrrende i timene.

Marte Strøm, forsker ved Institutt for samfunnsforskning. ISF

Mer kjønnstypisk oppførsel

En mulig delforklaring på funnene våre finnes i annen forskning om hvordan kjønnene oppfører seg når de er oppmerksomme på at de er i mindretall i en gruppe. Både jenter og gutter oppfører seg ofte mer i tråd med typiske kjønnsstereotyper i slike situasjoner.

Dette kan bidra til å forklare hvorfor jenter i klasser med jenteflertall gjør det dårligere i språkfag og bedre i realfag – i strid med tradisjonelle oppfatninger om «jentefag» og «guttefag». På samme måte kan dette hjelpe oss å forstå hvorfor gutter i skoleklasser med mange jenter ser ut til å oppføre seg mer urolig i timene.

Kan gi nye løsninger

Et viktig spørsmål er hva disse funnene kan brukes til i praksis. Uansett hvor mye man ønsker å få flere jenter til å velge realfag, kan man ikke skape jenteflertall i alle skoleklasser – og som forskningen vår viser, vil en slik kjønnsubalanse ha flere andre bivirkninger som er både negative og positive. Utslagene vi har funnet er også moderate, og del av et sammensatt bilde hvor mange ulike faktorer påvirker elevenes prestasjoner og skolehverdag.

En bedre forståelse av kjønnsdynamikken i skoleklasser kan likevel hjelpe med å skjønne hvordan miljøet i klasserommet, og samspillet mellom elevene, påvirker læringen og læringsmiljøet. Dette kan brukes til å utvikle tiltak og løsninger som kan gjøre skolehverdagen bedre for begge kjønn.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om utdanning og kjønn her:

  1. Les også

    Guttedebatten: En oversett årsak til guttenes karakterproblem | Harriet Bjerrum Nielsen

  2. Les også

    Menskoppen begynner for alvor å renne over | Ronja Perez Møystad

Les mer om

  1. Kjønn
  2. Viten

Relevante artikler

  1. VITEN

    Ny rapport: Disse er mest utsatt på boligmarkedet

  2. DEBATT

    Stoltenberg-utvalget gjør gutter til tapere

  3. KRONIKK

    Unyansert fra NRK om kjønnsforskjeller i skolen

  4. DEBATT

    Kjønnsforskere misliker en viss type funn om likestilling

  5. DEBATT

    En gutt er ikke en gutt uansett hvor i verden og tiden han befinner seg

  6. SID

    Utdanningsvalg er kanskje vårt viktigste fag, men bortprioriteres av lærerne