Fosterdiagnostikk: Norske kvinner fortjener bedre og enklere prøver | Nina Kristiansen
Metodene er tatt i bruk i våre naboland. Men norske kvinner får ikke tilbud om dem.
I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Marit Simonsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
Politikerne halter etter forskningen. Høyre og Kristelig Folkeparti er redde for sorteringssamfunnet. De er redde for kvinners valg. Dermed utsetter de kvinner for unødvendige belastninger: At de må gå i unødvendig mange uker med et foster som de ikke skal bære frem, og at de må ta vanskelige senaborter der de må føde et dødt foster.
Treffsikkerhet før uke 12
En av de bedre metodene er NIPT. I 2016 oppsummerte Folkehelseinstituttet forskningen på denne blodprøven av mor. NIPT kan tidlig i svangerskapet gi svar på noen arvelige sykdommer, blodtypeproblemer og kromosomavvik (som Downs syndrom og andre alvorlige avvik).
Dermed kan NIPT gi kvinner mulighet til å ta abort før 12 uker. Metoden har treffsikkerhet nok til å kunne erstatte fostervannsprøver som innebærer risiko for spontanabort. Men i Norge er NIPT er bare godkjent for kvinner over 38 år.
I Danmark og Sverige er NIPT tillatt for kvinner i alle aldre tidlig i svangerskapet. Et googlesøk viser hvordan norske kvinner deler informasjon om hvor og hvordan de kan ta testen der. Danske og svenske klinikker markedsfører seg mot norske kvinner.
Nemnd og senabort
Tidlig ultralyd vil også spare kvinner for senaborter. I dag får kvinner tilbud om ultralyd lenge etter uke 12. Blir det oppdaget feil på fosteret og kvinnen velger det bort, må hun derfor gjennom en nemnd og en senabort. En studie viser at kvinner opplever nemnda som et angrep på deres integritet.
En stor oppsummering av forskningen på tidlig ultralyd ble gjort i 2012. Da fant de ut at tidlig ultralyd kan avdekke flere fostre med kromosomavvik og tvillinger med felles morkake. Og ikke minst: kvinner blir mer fornøyde med svangerskapsomsorgen. Likevel anbefalte ikke Kunnskapssenteret tidlig ultralyd. Det kan se ut som de økte kostnadene er årsaken.
Reglene tøyes hit og dit
I dag bestiller mange kvinner selv tidlig ultralyd på private klinikker. Men der har leger og jordmødre ikke lov til å bruke ultralyd til å sette diagnoser på fosteret. Noen gjør det likevel og henviser videre, andre holder seg unna.
I dag er det bare kvinner over 38, de i risikogrupper og i spesielle tilfeller de som har vanskelig livssituasjon, som har lovfestet rett til fosterdiagnostikk. En studie av hvordan norske leger vurderer hvem som skal få slikt tilbud, viser at reglene tøyes hit og dit.
Kvinnenes valg
Dagens regler og praksis gjelder altså ikke likt. Det handler om hvilken lege du møter, om du har penger til å reise ut av Norge, eller om du treffer på en lege eller jordmor på en privatklinikk som gjør fosterdiagnostikk uten at de egentlig har lov til det.
Ethvert samfunn må ha etiske regler for medisinsk og sosial praksis, men det er hverken politikerne eller samfunnet som føder barna med eller uten kromosomfeil og hjertetrøbbel. Kvinnene velger som de gjør med de metodene som er tilgjengelige. Kvinner fortjener bedre og enklere prøver for å ta informerte valg og, hvis de ønsker det, ha muligheten til å avslutte svangerskapet så tidlig som mulig.
