Viten

Hatytringer rammer oftere LHBT-personer

Mer enn én av fem LHBT-personer sier at de har mottatt hatytringer det siste året. Hat og hets skaper utrygghet og gjør den offentlige debatten fattigere.

LHBT-personer har i langt større grad enn den generelle befolkningen opplevd nedsettende kommentarer, hatefulle ytringer eller konkrete trusler i løpet av det siste året, viser ny rapport. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Audun Fladmoe og Marjan Nadim, forskere, Institutt for samfunnsforskning
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Internett og sosiale medier bidrar til en mer åpen og demokratisk offentlighet, men gjør også at hets, trusler og hatytringer kan spres raskere og nå bredere ut enn noensinne. Hvor mange utsettes egentlig for hatefulle ytringer og hets, og hvilke konsekvenser får slike opplevelser for dem?

Audun Fladmoe, forsker, Institutt for samfunnsforskning.

Marjan Nadim, forsker, Institutt for samfunnsforskning.

Vi har nå gjennomført en stor kartlegging av erfaringer med og konsekvenser av hatefulle ytringer i Norge blant lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT-personer) sammenlignet med den øvrige befolkningen.

Resultatene er tydelige: LHBT-personer har i langt større grad enn den generelle befolkningen opplevd nedsettende kommentarer, hatefulle ytringer eller konkrete trusler i løpet av det siste året.

LHBT-personer utsettes også for andre typer hatytringer enn majoritetsbefolkningen, og erfaringene med hatytringer gjør at de i større grad føler seg utrygge eller blir mer forsiktige med å si sin mening offentlig.

Les også

Kjente kvinner trues med voldtekt og hetses på nettet. Forskningen viser at menn og kvinner rammes ulikt av netthat.

Både på nett og ansikt til ansikt

Vi spurte et tilfeldig utvalg av 409 LHBT-personer og 1315 personer fra den øvrige befolkningen om de i løpet av de siste tolv månedene har vært utsatt for eller observert ytringer av ulik alvorlighetsgrad – fra nedsettende kommentarer til trusler. De ble også spurt om hvordan de har reagert på opplevelsene.

Undersøkelsen måler personenes egne opplevelser av ytringer de mottar. Det vil naturligvis være forskjeller fra person til person når det gjelder hva som oppleves som hatefullt eller truende.

Hovedinntrykket fra tallene er likevel klart: En langt større andel av LHBT-personer forteller at de har opplevd ubehagelige eller truende ytringer, både på nett og ansikt til ansikt.

Hatytringer og trusler

Vi var særlig opptatt av å undersøke omfanget av hatefulle ytringer, definert som ytringer som er egnet til å spre hat mot en gruppe.

Så mye som 23 prosent av LHBT-personene sier at de i løpet av det siste året er blitt utsatt for ytringer de opplever som hatefulle. I befolkningen for øvrig svarte 10 prosent det samme.

15 prosent i LHBT-gruppen oppgir at de har blitt utsatt for konkrete trusler det siste året, nesten fire ganger så mange som i den øvrige befolkningen.

Les også

Vi kan slå ned på kjønnsautoritære krefter uten å avvise biologiske kjønnsforskjeller | Andreas Wahl Blomkvist

Forskjellene gjelder også ytringer som er mindre truende eller hatefulle. Mer enn en tredel av LHBT-personene sier at de har vært utsatt for seksualiserte ytringer som de opplevde som nedsettende i løpet av det siste året.

Det er betydelig høyere enn i den øvrige befolkningen, hvor tallet er 8 prosent.

Hat mot gruppekjennetegn

Det er også tydelige forskjeller når det gjelder hva slags hatytringer og hets man utsettes for. I befolkningen som helhet sier mange av dem som har mottatt hatytringer at ytringene har vært rettet mot forhold som personlighet, innhold i argument og/eller politisk ståsted.

LHBT-personer svarer i langt større grad enn den øvrige befolkningen at de har vært utsatt for ytringer med en hatefull tone som er rettet mot bestemte gruppekjennetegn.

9 prosent av alle LHBT-personene i undersøkelsen vår sier at de har mottatt hatefulle ytringer knyttet til sin seksuelle orientering det siste året, mens 4 prosent rapporterer å ha blitt utsatt for konkrete trusler som har forbindelse med den seksuelle orienteringen deres.

16 prosent av LHBT-personene sier at de i løpet av det siste året har vært utsatt for ytringer om at de «ikke burde vært født» eller «ikke har rett til å leve», mot 3 prosent i befolkningen for øvrig.

Med andre ord er LHBT-personer mer utsatt for ytringer som retter seg mot egenskaper og kjennetegn knyttet til «hvem de er», mens den øvrige befolkningen oftere utsettes for ytringer som retter seg mot dem som individer og hva de mener.

Les også

Hver tredje transperson har prøvd å ta sitt eget liv. Det kan ikke fortsette. | Amanda Anvar

Mer utrygghet

Hatytringer ser også ut til å få ulike konsekvenser blant ulike mottakergrupper. LHBT-personer skiller seg særlig fra den øvrige befolkningen ved at langt flere av dem svarer at opplevelsen har fått dem til å føle seg utrygge.

Dette stemmer med funn i tidligere undersøkelser, som viser at hatytringer kan ha større konsekvenser for minoritetsgrupper, og at de i større grad enn andre avstår fra å delta i offentlige debatter i frykt for å hetses.

Majoriteten av dem som har besvart undersøkelsen, har ikke opplevd å bli utsatt for det de oppfatter som hatefulle ytringer eller konkrete trusler i løpet av det siste året. Samtidig er LHBT-personer klart mer utsatt for hatytringer enn andre.

Når minoritetsgrupper oftere reagerer med å bli mer forsiktige med å si sin mening offentlig, kan konsekvensen bli en fattigere offentlig debatt, hvor enkeltgrupper ikke får den stemmen og synligheten de bør ha.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Netthets
  2. Viten
  3. Forskning og vitenskap
  4. Kjønn
  5. Likestilling

Relevante artikler

  1. POLITIKK
    Publisert:

    Ordførerbrannen i Sandefjord skiller seg ut. – Brutalt, sier ekspert på politikerhat.

  2. VITEN
    Publisert:

    Ny rapport: Disse er mest utsatt på boligmarkedet

  3. NORGE
    Publisert:

    Rapport: Unge lokalpolitikere utsatt for trusler

  4. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Lokalpolitikerne må hjelpe hverandre

  5. NORGE
    Publisert:

    Han truet Utøya-overlevende. Nå er han dømt for trusler og rasisme.

  6. NORGE
    Publisert:

    De truet Utøya-overlevende. Nå opprettes saker mot ni personer.