Viten

Forskere lager supertomater med genteknologi

Er du lei av tomater med lite smak? Nå bruker forskere genteknologi for å hente tilbake tapte egenskaper som smak og høyt næringsinnhold.

Tomat er en av verdens mest spiste matplanter. Men tomatene vi kjøper i butikken er svært forskjellige fra sine ville forfedre. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Sigrid Bratlie
    Seniorrådgiver, Bioteknologirådet
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.


Det har vanligvis tatt århundrer å selektere ut og foredle de egenskapene vi ønsker i en plante. Men nylig klarte forskere på bare måneder å «temme» smakfulle og næringsrike villtomater ved å gi dem gunstige produksjonsegenskaper, såkalt domestisering. Med genredigering trenger vi ikke lenger basere oss på tilfeldigheter, flaks og lang ventetid.

Blir teknologien en del av fremtidens matproduksjon?

Sigrid Bratlie er seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Foto: Privat

Tomaten har mistet mye næring

Tomat er en av verdens mest spiste matplanter. Det produseres over 100 millioner tonn tomater hvert år på verdensbasis, og bare i Norge er omsetningsverdien på over en milliard kroner i året. Tomatene vi kjøper i butikken er svært forskjellige fra sine ville forfedre.

Fra å være et uregjerlig buskas med små bær, som opprinnelig ble importert til Europa som prydplante, har målrettet avl gitt en lett dyrkbar plante med store frukter. På veien har tomatene imidlertid mistet mye næringsinnhold, smak og andre egenskaper som ikke er avgjørende for produksjon.

Les også

Joacim Lund: Ja til tukling med skaperverket! Jo til GMO!


Supertomat med CRISPR

Nå har flere forskningsgrupper vist at man ved hjelp av CRISPR, en genredigeringsmetode som gjør det mulig å lage målrettede endringer i DNA-et til en hvilken som helst levende organisme, på kun måneder kan domestisere en villtomat.

De viktigste produksjonsegenskapene styres nemlig av et begrenset antall gener som vi har ganske mye kunnskap om fra før. I den ene studien endret forskerne på ett gen som gjorde plantestrukturen mindre uregjerlig og dermed enklere å dyrke. En annen genetisk endring ga mer avlange tomatfrukter som er mindre tilbøyelige til å sprekke når det regner.

Forskerne brukte villtomater av typen solanum pimpinellifolium i forsøket der de endret seks gener samtidig. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

Reduserer risiko for hjertesykdom og kreft

Planten har dessuten tre ganger så store og ti ganger så mange tomatfrukter som sin ville forelder. Innholdet av lykopen, et stoff som blant annet reduserer risiko for hjertesykdom og kreft, er økt til omtrent det femdobbelte av det vanlige butikktomater har.

Alt i alt endret forskerne seks gener – samtidig. Analysene viste også at det ikke hadde forekommet noen utilsiktede endringer andre steder i DNA-et.

Les også

Bioteknologirådet vil myke opp loven om genteknologi


To andre forskergrupper brukte CRISPR på lignende vis for å gjøre tomaten mer motstandsdyktig mot sykdom, mer velsmakende og rikere på C-vitamin. Dette er alle egenskaper som finnes i villtomat.


Klimaet endrer maten

Verdens jordbruk står overfor betydelige utfordringer. Forskere og industri jobber på spreng for å avle frem mer høytytende planter med høyt næringsinnhold som gjør at vi kan dyrke mer mat på mindre areal til en raskt økende befolkning.

Som følge av klimaendringene trenger vi også planter som er bedre rustet mot blant annet ustabile temperaturer, fukt, tørke og insektangrep. En nylig publisert forskningsartikkel viste at viktige matplanter som ris og hvete er i ferd med å bli mer næringsfattige som følge av klimaendringene.

Les også

Denne kjønnsløse GMO-laksen kan redde oppdrettsnæringen og villaksen. Men vil du spise den?

Kan få feilernæring

Funnene indikerer at flere hundre millioner mennesker kan få sink-, jern-, protein- og vitaminmangel bare på grunn av økte CO₂-utslipp. Noe av utfordringen med feilernæring er også knyttet til lite variasjon i kosten.

Av de over 300.000 plantesortene som finnes i verden, er under 200 av dem viktige kommersielle matprodukter. Brorparten av kaloriinntaket kommer fra bare tre sorter – mais, ris og hvete. At det tar lang tid å domestisere nye sorter på tradisjonelt vis, er en del av forklaringen.


Fremtidens mat?

Det er en pågående debatt om hvorvidt vi bør utnytte genteknologi i matproduksjon. Tilhengerne mener vi med genredigering raskere kan tilpasse matplantene våre og domestisere og dyrke flere ville plantesorter, slik tomateksempelet viser er mulig.

Kritikere mener imidlertid det er vanskelig å overskue konsekvensene for miljøet av å ta i bruk genteknologi i stor skala og at vi derfor bør være restriktive. Dagens lovverk stiller høye krav til godkjenning av genredigerte planter og dyr, og det kan ta lang tid før genredigert mat blir å finne på norske middagstallerkener.

Debatten om genmodifisert mat kommer ikke til å bli mindre viktig enn den allerede er i tiden som kommer.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Genteknologi
  2. Forskning og vitenskap
  3. Viten
  4. Mat og drikke
  5. DNA

Relevante artikler

  1. VITEN

    Endelig nobelpris til teknologien som endrer alt

  2. VITEN

    To nye undersøkelser viser nordmenns holdninger og verdier. Eller gjør de egentlig det?

  3. VITEN

    – Skal ikke «århundrets gjennombrudd» bli tillatt i Norge?

  4. VITEN

    Derfor skal vi dyrke grønnsaker i verdensrommet

  5. NORGE

    Innen få år kan det bli mulig for to personer av samme kjønn å få barn, helt uten sæd- eller eggdonasjon

  6. VITEN

    Den har vært drukket i over 4000 år. Kan kunnskap om teens DNA redde den fra klimaendringer?