Viten

Styrtregn og høy temperatur preger Svalbard i høst | Ketil Isaksen

Temperaturrekorden for oktober ble brutt med glans på Svalbard. Det føyer seg inn i rekken av nærmest kontinuerlige, brutte temperaturrekorder de siste årene.

Dirk Notz / TT / NTB Scanpix

  • Ketil Isaksen, klimaforsker Meteorologisk institutt
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Ketil Isaksen er seniorforsker ved Meteorologisk institutt. Han har sin hovedinteresse mot forskning på permafrost og klima. Forskningen er bl.a. knyttet til studier på jordtemperatur og permafrostutbredelse i Skandinavia og på Svalbard. Permafrostens følsomhet for klimaendringer og ekstreme værhendelser står her sentralt.

På 1990-tallet tilbrakte jeg et år på Svalbard, som student ved UNIS The University Centre in Svalbard (UNIS). Noe av det første jeg la merke til, var at husene manglet takrenner.

Det regner nesten ikke her, var forklaringen. Svalbard er en arktisk halvørken. Ting har forandret seg der oppe. Som klimaforsker er jeg opptatt av trender, og de trendene jeg nå ser på Svalbard, både som følge av min egen forskning og andres, gjør meg skremt. Ikke betenkt. Ikke bekymret. Skremt.

Boliger som tidligere var trygge, ble evakuert. Veier man har benyttet i alle år ble stengt i påvente av at bakken skulle fryse. Kjent og kjært turterreng ble plutselig farlig. Torgeir Prytz / NTB scanpix

Eksempel: For oktober er normalen for nedbør 14 mm på Svalbard lufthavn utenfor Longyearbyen. I 2016 kom det 57 mm nedbør. Også andre stasjoner på Vest-Spitsbergen fikk tre til fire ganger så mye nedbør som oktobernormalen.

For samme måned var snittemperaturen 3,2 grader. Dette er 8,7 grader over normalen. Temperaturrekorden for oktober ble brutt med glans. Dette føyer seg inn i rekken av nærmest kontinuerlige brutte, temperaturrekorder på Svalbard de siste årene.

Også nå i november har det vært ekstremt. En ny runde med styrtregn og svært høy temperatur har preget øygruppen. Svalbard lufthavn fikk 41,7 mm nedbør i løpet av ett døgn. Ny-Ålesund fikk 86,8 i samme tidsrom. Og vi snakker regn – ikke snø. Året 2016 ligger an til å bli det desidert varmeste og et av de våteste årene på Svalbard siden målingene startet.

Mye mildvær etter år 2000

Sammen med kollega Dagrun Vikhamar Schuler har jeg undersøkt endringer i intensitet og antall mildværsepisoder om vinteren, blant annet på Svalbard hundre år bakover i tid. Her finner vi både mildværs- og kuldeperioder. Siden begynnelsen av 1970-tallet har det vært en sterk økning av mildvær og regn i vinterhalvåret, med ekstra mange og intense episoder etter år 2000. Økningen har vært sterkere på Svalbard enn på fastlandet. Trenden ser ut til å fortsette utover i dette århundret. Nye beregninger for slutten av århundret viser inntil en tredobling i antall episoder sammenlignet med i dag.

Hva skyldes temperaturøkningen på Svalbard?

Sammen med andre norske og polske kolleger viser vi i en ny studie at den kraftig stigende lufttemperaturen på Svalbard er drevet av reduksjon av sjøis, sammen med høyere sjøtemperatur og en generell oppvarming. Spesielt gjør dette seg gjeldende i vinterhalvåret: Havet kan ses som en gedigen radiator, som varmer opp atmosfæren og dermed de arktiske øyene. Over sjøisen kan luften være svært kald. Samtidig er overflatetemperaturen i havet i de isfrie områdene relativt høy. Når kalde luftmasser forflytter seg ut over isfritt hav blir den kalde luften varmet opp. Større og større områder med isfritt hav rundt Svalbard bidrar til betydelig oppvarming av luften. Lokalt i fjordene på Spitsbergen ser vi også den samme effekten:

Der isen tidligere lå som et lokk over Isfjorden og Kongsfjorden, seiler i dag båtene oftere og oftere på isfrie fjorder.

Permafrosten tiner

Permafrosten kjennetegnes ved at det øverste jordlaget tiner om sommeren, mens bakken under fremdeles er frossen. Om høsten fryser bakken til igjen. I snart 20 år har jeg voktet et spesielt borehull på Janssonhaugen i Adventdalen på Spitsbergen, hvor 30 temperatursensorer sørger for at vi kontinuerlig kan overvåke permafrosten ned til 100 meters dybde.

Målingene viser at det øverste jordlaget stadig tiner dypere, og at permafrosten under stadig blir varmere.

På Spitsbergen var jordlaget som tinte opp rekordstort sommeren 2016. Men det skjedde også noe annet dette året som var helt spesielt:

I alle år siden målingene startet på Janssonhaugen hadde bakken frosset til igjen i løpet av september eller de første dagene av oktober. I 2016 frøs bakken først til i starten av november. I lavereliggende dalfører og kystnære fjell på Svalbard vil det fortsatt ta litt tid før jordlagene over permafrosten fryser igjen.

På sett og vis har frosten på Svalbard tidligere holdt landskapet på plass. Men i år har kombinasjonen av unormalt mye nedbør og rekordstor tinedybde i permafrosten bidratt til flere jord- og leirskred i Longyearbyen-området.

Boliger som tidligere var trygge, ble evakuert. Veier man har benyttet i alle år ble stengt i påvente av at bakken skulle fryse. Kjent og kjært turterreng ble plutselig farlig.

Veien opp til Nybyen var en av mange veier som ble stengt på grunn av den kraftige nedbøren som rammet Svalbard i forrige uke og førte til at mange mennesker måtte evakuere boligene sine i frykt for jordras. Torgeir Prytz / NTB scanpix

Indikator på klimaendringer

FNs klimapanel og verdens klimaforskere har lenge sagt at dette kommer til å skje. Nå skjer det. Nordområdene betraktes som en svært tydelig indikator på klimaendringer av forskerne, og utslagene av klimaendringene blir tydeligere jo lenger nord man kommer. Fra værstasjoner registrerer vi at lufttemperaturen i Arktis har økt dobbelt så fort som i resten av verden de siste tiårene. Utbredt smelting av sjøis bidrar til å øke oppvarmingen ytterligere. Konsekvensene av dette føler nå innbyggerne i Longyearbyen og folk i andre arktiske byer tettere og tettere på kroppen. Det er en kraftig påminnelse om at de menneskeskapte klimaendringene nå er svært tydelige i nord. Det kan ende katastrofalt om vi ikke gjør noe.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
Les også

To klimanyheter: En skummel og en svært positiv


Nysgjerrig på mer Viten? Eller Uviten? Sjekk disse sakene:

  1. Les også

    VITEN: Krigens redsler - lys i enden av tunnelen? | Nils Petter Gleditsch

  2. Les også

    Hjernen er ikke alene lenger

  3. Les også

    Kristian Gundersen i Uviten: Tradisjonell kunnskap

  4. Les også

    Uviten: Ingen doping uten hjelp av fagfolk | Nina Kristiansen

Les mer om

  1. Viten
  2. Svalbard
  3. Viten
  4. FNs klimapanel
  5. Vær
  6. Forskning og vitenskap

Viten

  1. A-MAGASINET

    Høvding, jarl eller guvernør - hva skal fylkesmannen hete?

  2. A-MAGASINET

    Ved hjelp av blant annet denne pusteloggen, har Elin Arnesen (50) fått tilbake livet

  3. A-MAGASINET

    400.000 nordmenn får sovepiller hvert år. Søvnløse Anders Bortne (46) mener å ha funnet en bedre løsning.

  4. A-MAGASINET

    Mange norske tunneler er potensielle brannfeller. Slik kan virtual reality gjøre dem tryggere.

  5. A-MAGASINET

    Visste du at dette kan «hypnotisere» deg?

  6. A-MAGASINET

    Hva f*** skal vi med banneord?