• Denne artikkelen ble først publisert 15.09.2014.

Neste uke kommer urfolk, ledere i multinasjonale selskaper, politikere og naturvernere til Oslo for å diskutere regnskogens skjebne og feire Regnskogfondets 25-årsjubileum. Samtidig planlegger regjeringer og multinasjonale selskaper massiv avskoging de neste årene.

Det kaver en mann i bassenget i Viktoriahuset i Botanisk hage. Biolog Finn Ervik styrer over veksthusene på Tøyen. Siden 1876 har Oslo-folk strømmet dit for å få se victoriavannliljen fra Amazonas. Spesielt da den blomstret om natten, var køene lange. Lenge var det kun en eksotisk attraksjon, nå er minijungelen et lærested om regnskog for byens unger.

– Planen er å bygge et mye større drivhus, for at enda flere skal forstå hvorfor Norge og nordmenn må gjøre alt for å stanse ødeleggelsen av regnskogene, sier Ervik.

Det er fuktig i huset på Tøyen, eksotiske sommerfugler flagrer, det drypper, men plantene her passes godt på. I de virkelige regnskogene pågår et drama. På liv og død, både for planter, dyr og urfolk.

Store deler av de siste gjenværende gigantskogene – i Amazonas, Kongobassenget og Indonesia – er i ferd med å tape mot palmeolje, soyadyrking, gruvedrift og hugst – selv om landenes politiske ledere vedtar regnskogvennlige lover og gjør seg lekre på miljøkonferanser.

– Omtrent halvparten av verdens regnskoger er ødelagt siden annen verdenskrig. Fortsetter vi som nå er alle store regnskoger oppdelt i småbiter i 2040, sier Dag Hareide, leder i Regnskogfondet.

Slik er du med på å ødelegge regnskogen #Klodenvår: Det planlegges ekstrem rasering av regnskogen de neste årene. Hva betyr regnskogen for jorda, og for oss i Norge?

Planlagt rasering

Aftenposten har fått tilgang på Regnskogfondets ferske statusrapport som legges frem til uken.

Hvis du trodde at norske regnskogmilliarder har reddet verdens regnskoger, må du tro om igjen. Presset er større enn noensinne, viser rapporten.

Det er planlagt olje- og gassutvinning i 75 prosent av Perus gjenværende Amazonas-jungel.

  • Indonesia har vedtatt å doble produksjonen av palmeolje.
  • Papua Ny-Guinea har delt ut hugsttillatelser for nesten all sin regnskog hvor det er kommersielt lønnsomt å hugge, og planlegger kraftig økt palmeoljeproduksjon.
  • Det er gitt grønt lys for ekstrem veibygging og gruveaktivitet i Kongo.
  • Verdien av det organisert kriminalitet henter ut fra regnskogene øker kraftig, og er av FN og Interpol anslått til flere titalls milliarder kroner i året.

På liv og død

Mandag for snart to uker siden ble fire ledere fra Ashaninka-folket i Perus Amazonas myrdet mens de vandret gjennom regnskogen sin. De var på vei til et møte på brasiliansk side av grensen for å samordne kampen mot ulovlig hugst.

Nyheten blafrer raskt forbi i de internasjonale nyhetsbyråene. Ikke mange bryr seg. Ifølge Verdensbanken stammer hele 80 prosent av Perus tømmer-eksport nå fra ulovlig hugst. Nesten ukentlig kommer rapporter fra regnskogområder hvor urfolk er drept av kriminelle gjenger som hugger trær, brenner skog og jakter.

I Ecuador finnes det store reserver med olje under nasjonalparken Yasuni. I fjor ga regjeringen opp å få verdens hjelp til å la oljen ligge i fred. Landet hadde ikke råd til å ta hele kostnaden alene. Nå letes det intenst etter olje i jungelen med klodens største biologisk mangfold. Et nytt nederlag.

Men det vinnes også seiere. Brasils avskoging er kraftig redusert, og urfolk har kontroll over 27 prosent av Amazonas. 22 prosent er verneområder. Kongo og Indonesia har vedtatt lover som anerkjenner skogfolkene og gir dem rett til skogene sine, selv om det er langt igjen før dette blir reelle rettigheter i land hvor korrupsjon herjer.

Tøyens egen regnskog

Dråper fra våte blader. Akkurat som i ordentlig regnskog dirrer luften i veksthuset på Tøyen av alt som ikke har skjedd enda. Forventning om det unikt eksotiske, en annen verden midt i Oslo. En skoleklasse stormer inn, noen gisper litt av den fuktige luften, andre tar nysgjerrig på de kjøttetende plantene.

Finn Ervik er biolog og forsker. For noen år siden gjorde han en spennende oppdagelse på savannen i Sierra Leone, der han kjørte forbi en dam med nattblomstrende vannliljer.

– Jeg er botaniker og vet at victoriavannliljen i Amazonas har et spesielt samliv med en hornbille-art som bestøver vannliljens nattåpne blomster. Jeg ble straks interessert i å finne ut hvordan det var med denne afrikanske slektningen.

Ervik vasset ut i dammen og åpnet den første blomsten. Der satt det en hornbille. Også i de neste blomstene var det hornbiller.

– Etter hvert ble det klart at billene var victoriavannliljens eneste "fetter" utenfor Amerika. Begge billene hadde holdt seg til omtrent samme vannlilje helt siden kontinentene sist hang sammen, for sånn omtrent 100 millioner år siden. Det forteller meg alt om hva vi ødelegger når vi raserer regnskogene, et urgammelt økologisk system, sier Ervik.

Nye arter hver dag

Skilpadde i Yasuni Nasjonalpark, Ecuador.
Ole Mathismoen

Nesten hver eneste dag oppdager forskere noe nytt i regnskogene. Siden 2010 er 441 nye dyre- og plantearter funnet i Amazonas. I Ny-Guineas har forskere funnet 71 fisker og 12 pattedyr.

Mer enn halvparten av verdens halvannen million vitenskapelig beskrevne arter er funnet i regnskogene. Forskerne vet selvsagt ikke sikkert, men antar at mellom ytterligere fem og ti millioner arter venter på å bli funnet. Hvor mange som utryddes før de er funnet, vites ikke.

Regnskogen har vært truet lenge. Det er mange år siden vi hørte om alle fotballbanene som forsvinner hver dag. Om kreftmedisin, nei til tropisk parkett og brune hagemøbler.

Noen gir aldri opp

Det er juni 1992, det er verdensmøte i Rio i Brasil. Verdens ledere er i ferd med å underskrive både klimakonvensjon og en konvensjon om vern av klodens biologiske mangfold. Visjonære ord ble sagt, store løfter ble gitt.

Lars Løvold fra det da tre år gamle Regnskogfondet har klart å lokke med seg miljøvernminister Thorbjørn Berntsen og den ganske unge Erik Solheim bort fra konferansen i Rio, på jungeltur inn i Amazonas. Berntsen møter en regnskogbonden som viser hvordan han med enkle tilskudd har lært å dyrke jorden flere år og dermed slipper å brenne ny regnskog hvert år. Den tidligere gummitapperen og den norske ministeren får god kontakt, selv om ikke de forstår hva den andre sier. Berntsen dunker bonden på ryggen og lover penger til Regnskogfondet. Og slik blir det.

Vinner milliarder

Siden den gang er verdens klimagassutslipp doblet, og vanvittige arealer med regnskog og biologisk mangfold er blitt borte for alltid.

Men noen gir seg aldri. Å redde regnskog er en lang reise. Lars Løvold fortsetter å kjempe i årene som følger. Snakke plantenes og dyrenes og urfolkenes sak. Lar seg ikke kue av at tusenvis, hundretusenvis av hektar med regnskog hugges og brennes mens han kjemper. I desember 2007 danser Løvold av glede rundt i den enorme resepsjonen på et luksushotell på Bali. Det er klimatoppmøte, og statsminister Jens Stoltenberg har akkurat annonsert at Norge skal bruke tre milliarder kroner i året på å stanse rasering av regnskog. «Ufattelig følelse», sier Løvold med tårer i øynene. Han har kjempet intenst på kammerset i månedsvis.

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg og tidligere miljø- og utviklingsminister Erik Solheim på regnskogtur i Amazonas.
Ole Mathismoen

Sommeren 2008 reiser Stoltenberg til Brasil og mottas som helt. Han underskriver avtale med president Lula, sover i hengekøye på dekket av elvedamperen «Santa Karolina» på Amazonasfloden. Guvernøren i Para, delstaten med størst avskoging, takker intenst og lover at med norske milliarder som gulrot, skal hun få til omstilling og redusert avskoging.

Regnskogfondets Lars Løvold gliser enda bredere enn vanlig.

De holdt ord

Guvernøren og Brasil holdt ord. I årene etterpå renner norske milliarder inn på Amazonasfondet som Brasil bruker til å få ned regnskograseringen – som betaling etter at redusert avskoging er dokumentert. Fra 1996 til 2005 ble det i gjennomsnitt avskoget 19.500 kvadratkilometer i Brasil hvert år. I fjor ble «bare» 5800 kvadratkilometer av Brasils Amazonas borte for alltid. Det tilsvarer reduserte årlige CO2-utslipp fra Brasil tilsvarende hele Tysklands årlige utslipp.

Når skog blir borte, frigjøres skogens karbon som CO2. Avskoging står i dag for 10–15 prosent av de globale CO2-utslippene.

Hele 60 prosent av verdens gjenværende regnskog finnes i Amazonas. Når Brasil klarer en slik reduksjon har det selvsagt betydning for hele området. Problemet er bare at i de åtte andre Amazonas-landene pågår avskogingen for fullt, og i flere land som Peru og Ecuador øker den.

Til nå har Norge utbetalt drøyt 11 milliarder kroner til verden regnskogland.

6 prosent av kloden

De tropiske regnskogene dekker i dag omtrent ni millioner kvadratkilometer - litt mindre enn USA. Bare 36 prosent er urørt jungel, resten er på en eller annen måte delvis uthugget. Skoger tilsvarende Tysklands størrelse er så sterkt forringet det siste tiåret at økosystemet er i ferd med å bryte sammen. Dette kommer i tillegg til det som er reelt avskoget og tatt i bruk til plantasjer, landbruk og industri - omtrent tre ganger Norges størrelse siden år 2000.

Dag Hareide, regnskogfondets leder, mener det skjer mye oppløftende. Norges regnskogmilliarder, økende bevissthet i regnskoglandene og avskoging er også tema når statsledere diskuterer klima i New York om en drøy uke.

– Men situasjonen er svært alvorlig. Med den farten avskoging skjer nå, er det ikke mye regnskog igjen i 2040. Antagelig bare noen større biter i Amazonas og Kongobassenget. Det meste vil være forsvunnet i Sørøst-Asia, bortsett fra noen få reservater, sier han.

Halvert på 60 år

– På tre generasjoner, i realiteten etter annen verdenskrig, klarer vi å ødelegge et økosystem som har brukt 50 til 100 millioner år på å bli som det er nå. Et økosystem som har overlevd istider og i dag er uhyre viktig for klodens klima, for vann- og matforsyning for hundrevis av millioner mennesker. Til nå har vi helt avskoget 30 prosent av regnskogene og skadet alvorlig 20 prosent. I Malaysia, Madagaskar og Vest-Afrika er slaget nesten tapt allerede, sier Dag Hareide.

I tillegg til Brasils store forbedringer, øker regnskogen i Costa Rica og deler av Mexico.

– Bildet er altså ikke entydig negativt. Men dersom planene til ulike regjeringer i Amazonas, Kongobassenget og Indonesia gjennomføres vil katastrofen være et faktum. Mye går bra i verden. Fattigdom reduseres, flere lærer å lese, mindre vold. Men på to områder, klima og ødeleggelse av regnskogene, går det i motsatt retning. Jeg begynner å lure på om denne manglende respekt for naturen viser at det er noe grunnleggende galt med oss mennesker som art, sier Hareide.

– Vi har 10–20 år på oss. Hvis ikke har vi bare rester i et slags regnskogmuseum igjen.

På museum i 2040?

Veksthussjef Finn Ervik håper at det planlagte nye store veksthuset ved Naturhistorisk museum snart blir virkelighet.

Veksthussjef Finn Ervik.
Stein Bjørge

– Frykter du at all regnskog havner på museer og i små reservater?

– Ja, men problemet er at det ikke lar seg gjøre å opprettholde regnskogsarter i mange generasjoner, uten at de vokser sammen i stort antall i sitt virkelige miljø. Mange er helt avhengige av samspillet med et insekt, en flaggermus for å kunne formere seg med frø. Vi vil aldri kunne gjenskape slike mi0ljøer i selv det største veksthus. Men i et stort veksthus kan vi i hvert fall fortelle historiene i et spennende og troverdig miljø.

– Når en art kommer under et visst antall, tikker klokken. Det har skjedd allerede for mange arter. Symbioser og samspill er brutt. Arter dør ut. Deretter ramler hele korthuset sammen. Det er fortsatt mulig å redde regnskogene som biologisk system, selv om de vil være fattigere enn det de var før, sier Finn Ervik.

Den fryktelig triste historien om verdens regnskoger fortsetter noen år til.