Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Kan du tenke deg å spise genmodifisert mat? Om genteknologi skal inngå i norsk matproduksjon, skal den være etisk forsvarlig. Bruken skal i tillegg være miljø- og helsemessig trygg, bærekraftig og samfunnsnyttig. Dette er viktige prinsipper nedfelt i den norske genteknologiloven.

Genteknologilovens krav om etisk forsvarlighet er tilfredsstilt når en praksis eller et produkt er i tråd med samfunnets verdigrunnlag. Vi finner slike normer og verdier i gjeldende lovverk, politiske partiers program og fra sivilsamfunnsorganisasjoner. I tillegg kan vi spørre folk om deres holdninger og verdier.

To nye undersøkelser

Slike holdningsundersøkelser er nylig publisert av både forskningsprosjektet GENEinnovate og forskningsinstituttet SIFO. Disse gir et nyansert og oppdatert bilde av forbrukernes holdninger til genmodifisering i avl og matproduksjon. Mens GENEinnovate konkluderer med at forbrukerne er mer positive til genmodifisert mat enn tidligere, rapporterer SIFO om fortsatt skepsis.

Forholdet mellom fakta, verdier og fremtidsvisjoner er viktig for begge undersøkelsene. Men evner de å skille kunnskap og holdninger fra hverandre? Og hvordan påvirker spørsmålsstillingen resultatet?

Trine Antonsen, forsker II, GenØK – Senter for biosikkerhet.
Torill Blix Bakkelund, doktorgradsstipendiat, GenØK – Senter for biosikkerhet.
Tim Dassler, forsker III, GenØK – Senter for biosikkerhet.
Sigfrid Kjeldaas, forsker II, GenØK – Senter for biosikkerhet.

Kunnskap om verdier

Både GENEinnovate og SIFO spør om forbrukerne tror det er trygt å spise genmodifisert mat (GMO), og om GMO hører hjemme i bærekraftig matproduksjon. SIFO-undersøkelsen spør i tillegg om genmodifisering er i tråd med folks etiske overbevisning. Hva som legges i begrepene etikk og bærekraft, eller hva folk mener når de svarer, spesifiseres ikke. Dermed åpnes det i liten grad for en diskusjon av hvilke etiske motforestillinger som finnes og hvordan de skal vektes.

Er det for eksempel noen forskjell på etisk forsvarlig og bærekraftig matproduksjon? Utdypet, nøytral informasjon eller oppfølgingsspørsmål ville gitt oss et enda bedre bilde av forbrukernes verdigrunnlag.

Objektiv kunnskap?

GENEinnovates studie ønsker å «forstå og bygge kompetanse om genredigering på en måte som er i tråd med verdigrunnlaget i samfunnet og politiske og regulatoriske føringer», men analysen favner i begrenset grad de verdier som ikke kan knyttes til en bestemt type kunnskap eller fakta. Uenighet og skepsis fremstilles som kunnskapshull snarere enn verdispørsmål.

Dette blir feilslått, da kunnskap ikke er et verdinøytralt domene. Selv ikke vurderinger av helse- og miljørisiko baserer seg kun på objektiv kunnskap: Hva som regnes som risiko og hva som er akseptabel risiko, reflekterer verdigrunnlaget vårt. Det er altså verdiene våre som informerer oss om hvilke midler vi er villig til å bruke for å nå bestemte mål, men disse verdiene er ikke upåvirkelige i møte med informasjon.

Dagens eller fremtidig GMO?

Ettersom vi i Norge i dag ikke har tillatt genmodifiserte matprodukter, må spørreundersøkelser som omhandler genmodifisert mat, rettes enten mot produkter som er tilgjengelige andre steder i verden, eller potensielle, fremtidige produkter for norske forhold.

De to undersøkelsene har hver sin strategi, og det leder svarene i hver sin retning.

SIFO fokuserer sine spørsmål rundt produkter tilgjengelige i USA. For norske forbrukere kan det være vanskelig å se relevansen av disse. I Norge er god landbrukspraksis i stor grad assosiert med småskala bruk tilpasset lokale forhold.

Som SIFO påpeker, er norske forbrukeres oppfatning av «naturlig matproduksjon» vel så mye et spørsmål om korte prosesseringskjeder og minimal bruk av tilsetningsstoffer, som om bruk av teknologi i avl. Storskala industrielt landbruk finnes i liten grad i Norge, og negative assosiasjoner til dette fenomenet vil dermed kunne påvirke holdningene til teknologien.

Er det for eksempel noen forskjell på etisk forsvarlig og bærekraftig matproduksjon? Utdypet, nøytral informasjon eller oppfølgingsspørsmål ville gitt oss et enda bedre bilde av forbrukernes verdigrunnlag, skriver artikkelforfatterne.
Shutterstock/NTB scanpix

GENEinnovate beskriver løsningsorienterte muligheter ved genredigering for norsk landbruk og akvakultur: Planter tilpasset klimaendringer, bedre dyrevelferd og beskyttelse av ville laksebestanders genetikk. Undersøkelsen er verdifull fordi den viser hvilken fremtidig bruk av teknologien norske forbrukere vil godta og for hvilket formål.

Samtidig ser vi en teknologipositiv og ensidig definisjon av ny teknologi som CRISPR: Presis og nær det naturlige ved ikke å krysse artsgrenser. Informasjon om miljørisiko, og om muligheten til å bruke CRISPR på samme måte som mer «klassiske» former for genmodifisering, faller bort i fremstillingen.

Gode formål i tråd med genteknologiloven er det vanskelig å si seg uenig i, men produktene finnes ikke i salg i dag, og vi kjenner ikke deres medfølgende risiko.

Metodens begrensninger

Spørreundersøkelser er en effektiv måte å samle større datasett på. Men begrensningene som ligger i metodens form, kan føre til at holdningene som skal måles også formes av opplysninger som gis.

For å sikre at fremtidige løsninger er bærekraftige, samfunnsnyttige og etisk forsvarlige, må ny genteknologi reguleres. Utfordringen med slik regulering er at den må være kunnskapsbasert og samtidig gjenspeile verdiene våre.

Vårens forbrukerundersøkelser har, på hver sin måte, bidratt med viktige data. Fremtidige undersøkelser bør likevel utformes med større fokus på sammenheng og vekselvirkninger mellom kunnskap, etikk og holdninger.