Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

4200 nordmenn får diagnosen tarmkreft hvert år. Omtrent halvparten vil oppleve spredning til leveren. Halvparten av disse igjen kan få utbredt spredning til leveren, noe som til nå alltid har vært umulig å kurere hvis kirurgisk fjerning av den syke delen av leveren ikke er mulig.

Dette til tross for forbedring innen medikamentell behandling.

Søren E. Pischke, PhD, overlege, Akuttklinikken, Anestesi- og Intensivavdeling og forsker, UiO:LifeScience, Oslo Universitetssykehus, Universitet i Oslo.
Øystein Horgmo

Nøye utvalgte pasienter

I studier ved Oslo universitetssykehus har vi vist at dersom man hos nøye utvalgte pasienter erstatter den syke leveren ved en levertransplantasjon, vil minst to tredjedeler av kreftpasientene være i live etter fem år med god livskvalitet. 9 av 10 ville ha dødd i løpet av måneder hvis de ikke hadde fått en ny lever.

Tradisjonelt er det pasienter med sykdommer med utgangspunkt i leveren som får mulighet til å bytte den ut, for eksempel de med skrumplever og leversvikt.

Pål-Dag Line, Phd, professor, avdelingssjef, Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo Universitetssykehus, Universitet i Oslo.

En liten andel av alle som står på ventelisten, rekker ikke å få et slikt tilbud før sykdommen tar overhånd, og de dør.

Bør da en ny gruppe som i utgangspunktet har dårlige sjanser til å overleve kreft, siden den har spredt til andre deler av kroppen til tross for optimal behandling, få tilbud om en så begrenset ressurs?

Effekten av ny lever

Vi mener at svaret er ja. De med kronisk leversykdom og pasienter med kreftspredning til leveren er to ulike pasientgrupper, og det finnes ulike tilbud for dem. Vi som jobber med transplantasjoner ved Oslo universitetssykehus har blant få andre i verden undersøkt effekt av å gi kreftpasienter som ikke lenger kan behandles med kirurgi en ny lever.

Pasientene med kreftspredning til leveren har som regel normal leverfunksjon og er slik sett friskere enn de med leversvikt som utgangspunkt. Derfor tåler kreftpasientene å få transplantert en lever som ikke har full funksjon ved transplantasjonstidspunktet, og som derfor ikke er egnet til pasienter med leversvikt.

Nedsatt organfunksjon kan skyldes sykdom hos giveren eller skader som oppstår i forbindelse med giverens dødsfall. Slike organer kan vi ofte ikke gi til de som står på ventelisten i dag.

Dette er maskinen «LiverAssist» fra OrganAssist i Nederland som Oslo universitetssykehus har kjøpt og skal bruke. Den fungerer slik: Blod pumpes gjennom de to ytre oransje boksene (pumpeenhetene) gjennom hhv. arterie og vene til leveren som ligger i bassenget på toppen. Blodet går altså fra pumpene på siden, oksygen blir tilført på vei til leveren, og fra leveren går blodet tilbake til pumpene. Enheten i midten regulerer temperatur av blodet til leveren, slik at leveren får kroppsvarmt blod.
Prof. R.J. Porte, Chief Hepato-Pancreato-Biliary Surgery and Liver Transplantation, Chair University Medical Center Groningen Transplant Center, Groningen, Nederland.

Kan reparere seg selv

Leveren er imidlertid et fantastisk spesielt organ. Den har en unik evne til å reparere seg selv igjen etter skade eller akutt sykdom. Dette kalles regenerering. Men, pasienten som får transplantert en lever med noe nedsatt funksjon, må kunne tåle en periode med lavere leverfunksjon. Nøye utvalgte kreftpasienter som fremdeles er sterke nok, vil som regel tåle dette godt. Risikoen er imidlertid for stor for at pasienter med kjent leversvikt ikke overlever denne perioden.

Utfordringen i dag er å forutsi om en skadet donorlever vil ha evnen til å reparere seg selv i tilstrekkelig grad. Dersom vi i større grad kan teste leverens funksjon før transplantasjon, er det sannsynlig at flere pasienter med kreftspredning kan tilbys slik behandling.

Simulerer hva som vil skje

Ved Oslo universitetssykehus har vi i år anskaffet en ny maskin som vil gjøre det mulig å teste funksjon og kvalitet før leveren blir transplantert. En skadet lever fra en avdød donor settes i denne maskinen og forsørges med blod fra blodgivere. Dette gjør at vi kan simulere hva som vil skje ved en transplantasjon til et menneske.

Forskere fra Oxford har vist at når leveren viser tegn til å fungere, og dermed har bevist at den kan regenerere, så kan den bli transplantert med godt resultat. Vi vil utvikle behandlingsopplegg som sikrer best mulig funksjon og reparasjon i slike donororganer. I tillegg vil vi utvikle sensorer som vil gi tydeligere svar på funksjonsnivå og kvalitet i organer som vi i dag ikke kan bruke til transplantasjon.

Vi mener at dette om noen år kan bli et trygt og lovende tilbud som redder livet til flere kreftpasienter, uten at det går på bekostning av pasienter med annen leversykdom som venter på transplantasjon.