Er det moralsk riktig å drepe myggen? | Nina Kristiansen
Nye holdninger til insekter vil få følger for forskning og politikk.
I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
Etter sommerens saftige insektbitt kom inspirasjonen til å skrive om blodsugerne. Hva skal vi med kleggen, spurte jeg i en artikkel på forskning.no. Hva er egentlig den hardtbitende plageåndens nyttefunksjon i økosystemet?
Det likte ikke en leser og mente at jeg oppfordret til hat og vold mot kleggen.
En annen leser stilte spørsmål om de nye myggfellene som har kommet på markedet de siste årene. De bruker propangass eller UV-lys og lokker til seg store mengder mygg og dreper dem.
Men spørsmålet var ikke om fellene virket, men om det er riktig av oss å drepe så mye mygg. Hvilken virkning har massedrap på økosystemet?
Det startet med biene
Dette var et nytt spørsmål for insektforskerne, som ikke er vant til at folk har omsorg for myggen og moralske anfektelser rundt drapet på dem. Hittil har forskerne vært opptatt av å kartlegge og bekjempe blodsugende insekter.
Sånn har det blitt. Holdningene våre til insektene har endret seg. Det startet nok med bien. Nyhetene om biedød har vakt bekymring verden over. Ikke fordi menneskene får mindre honning, men fordi blomster og planter mister en så viktig bestøver.
Andre insekter har ikke fått samme oppmerksomhet som biene, men endring er på gang. Anne Sverdrup-Thygeson skrev boken Insektenes planet, som nå er gitt ut i 19 land. Bokens popularitet er nok et uttrykk for vår nye bevissthet om nytten vi har av insekter og hvor sårbart samboerskapet vårt med dem er.
Insekter i Norge: Hvordan kan vi vite hva vi mister når vi ikke vet hva vi har?
Oljeforskning på hell?
Når folks holdninger endrer seg, må forskerne følge etter. Det har skjedd på flere felt.
Da Norge fant olje på 1970-tallet, var oljeforskerne med helt i front og var med på å skaffe store verdier for landet. Forskningsfeltet fikk både penger og heder. Så kom klimakrisen, og leteforskningen kommer i konflikt med klimamål og nye holdninger. «Jeg har et etisk ansvar», skrev geologiprofessor William Helland-Hansen i Harvest Magazine. Han vil ikke lenger forske på oljeleting.
Lakseoppdrettsforskningen hadde lenge fokus på mer og større, nå handler det om helse og dyrevelferd i takt med endrede kundepreferanser og holdninger til velferd for husdyr. Tore Kristiansen fra Havforskningsinstituttet mener laksevelferd bør bli et kriterium for nye konsesjoner.
Insekter dør som fluer. Nå skal Norge ut og telle insekter.
Insektenes nytteverdi
Jeg fikk ikke noe svar på kleggens spesifikke nytteverdi fra forskerne jeg spurte. Kleggen gjør ikke økonomisk skade, det er lite penger å tjene på bekjempelsen av den, og den bærer ikke med seg sykdommer, som malariamyggen. Derfor har det vært mindre interesse for kleggen fra forskerhold.
Men om samfunnet får øynene opp for insektenes nytteverdi og omsorg for deres overlevelse, så kan det smitte over på interessen hos forskerne og viljen til å gi forskningsmidler. Pengene bør gå både til mer kunnskap og ivaretagelse, ikke bare bekjempelse.
Politikerne bør være klare
Heller ikke politikerne går fri. Hver gang en fredet eik skal felles, blir det protester. Forskere og aktivister står mot kommuneplanleggere og lokale politikere som vil ha plassen frigjort.
Jeg husker en debatt på Dagsnytt18 der en ordfører forsvarte huggingen av eldgamle, hule eiketrær. En motdebattant sa: «Husk at du også er ordfører for alle insektene som bor i eika». Sånn har det blitt. Insektomsorg har ikke vært et hett tema i denne valgkampen, men i neste bør partiene være klare.
