Viten

Disse trendene er dårlig nytt for pollinerende insekter

Gjengroing og et mer ensartet norsk landskap truer blomster og pollinerende insekter.

Gjengroing i tre stadier. Geitrams kommer raskt. Deretter lavere busker og trær, og til slutt tett, høy skog. Her er alle stadier synlig i ett og samme bilde. Foto: Oskar Puschmann

  • Wenche Dramstad og Christian Pedersen, økologer og landskapsforskere ved Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Stadig kommer nye varsler om insekters tilbakegang. Så mye som 40 prosent av verdens insektarter kan forsvinne, melder en fersk, internasjonal litteraturstudie.

Utviklingen er alvorlig sett i lys av at tre fjerdedeler av verdens viktigste jordbruksplanter trenger pollinerende insekter for å gi god avling.

Wenche Dramstad, økolog og landskapsforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO. Foto: Erling Fløistad / NIBIO bildearkiv

Én av tre arter rødlistet

Avling betyr mat. For tiden dreier mye av landbruksdebatten seg om kjøtt. Likevel er en stor del av det vi spiser planteprodukter som brød, poteter, tomater, epler eller nøtter.

Fellesnevneren for disse matvarene er at plantene må bestøves for å gi frukt eller frø. Det kan bli en stadig større utfordring fremover når vi vet at mange pollinerende insekter er i sterk tilbakegang. Omtrent en fjerdedel av våre pollinerende insekter er ført opp på den norske rødlisten. Det vil si at de står i fare for å bli utryddet.

Christian Pedersen, økologer og landskapsforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO.

De viktige mellomrommene

Gjennom overvåkingsprogrammet for jordbrukets kulturlandskap (3Q), følger vi i NIBIO med på tilstand og endring i jordbrukslandskapet i Norge. To utviklingstrender som peker seg ut er begge dårlig nytt for pollinerende insekter.

Raviner som ikke har vært i bruk på en stund. Fortsatt finnes enkelte ressurser for insekter, som mjødurt og bringebær, men begge disse plantene er tidlige symptom på gjengroing. Foto: Wenche Dramstad

For det første ser vi at landskapet blir mer preget av storskala jordbruksdrift der effektivitet er et nøkkelord. Jordstykkene blir større og landskapet mer ensartet. Politikken fokuserer på større driftsenheter og intensivt drevne jordbruksareal. Alle de andre arealene, landskapets mellomrom, blir lett glemt. Det handler om jorde- og bekkekanter, veikanter og åkerholmer.

Det er i disse mellomrommene mange av våre pollinerende insekter har sine leveområder: Her finner de bolplass og næring.

  • Les også: Insekter dør som fluer. Nå skal Norge ut og telle insekter

Rødknapp er én av artene som er viktig for humler, men som har hatt lavere forekomst de siste ti årene. Foto: Dan Aamlid

Ta vare på pollinatorene

Mer effektiv produksjon og innhøsting er gjennomgangstonen i bioøkonomien. Spørsmålet er om dette lar seg kombinere med hensynet til insektenes landskap. Skal vi ta vare på pollinatorene, må vi også ta vare på det andre innholdet i landskapet som mellomrommene er en viktig del av.

I tillegg til mellomrommene, er enger som slås og dyr på spredte beiter med på å sikre et artsrikt og variert jordbrukslandskap. Samtidig styrker det bie- og humlebestandene og sikrer en variasjon i landskapet som er viktig for både insekter, fugl og mennesker.

Tilbakegang i blomsterarter

Den andre endringen vi registrerer er tilbakegang i blomsterarter i eng, beitemark og andre grasareal. Kløver, rødknapp og fuglevikke er eksempler på slike. De er viktige fordi de tilbyr nektar og pollen til pollinerende insekter. Disse artene finnes oftest i eller nær lysåpne kulturlandskap.

I 2018 fullførte vi andre gangs registrering på nesten 600 slike arealer i hele landet. Vi ser at blomsterartene som øker mest er typiske skogarter. Skogartene signaliserer begynnende gjengroing og et landskap i endring. Det betyr også mindre næring for insektene.

Veikanter som dette er et næringsrikt leveområde for pollinatorer. Rødknapp og prestekrager er tydelige i bildet. Foto: Wenche Dramstad


Alt henger sammen

Et polarisert landskap, der arealbruken er enten produktiv skog, eller åker, uten kantsoner og mellomrom, er et lite gjestmildt landskap for mange arter. Landskapet blir fattigere på plantearter og dermed fattigere på insekter som er avhengige av disse plantene. For alt henger sammen: Når plantene forsvinner, får insektene problemer. Når insektene blir færre, går det også utover andre arter, for eksempel fugler, flaggermus og andre som lever av dem.

Parallelt med utviklingen vi registrerer her til lands, kommer det så stadig nye rapporter som dokumenterer insektenes generelle tilbakegang verden rundt. Sist ute er FAOs rapport The State of the World’s Biodiversity for Food and Agriculture som også understreker hvordan mange arter sliter.

Insektene trumfer alt

I en verden der behovet for mat øker i takt med befolkningsveksten, er vern av pollinatorer en vesentlig del av løsningen når målet er å produsere mat til alle. Skal vi kunne fortsette å produsere et bredt spekter av matvarer, må vi ikke bare ta vare på lys, vann og næringsstoffer – vi må også ta vare på insektene! Og vi må ta vare på områdene som insekter lever i. Derfor er det viktig at vi har fått en nasjonal pollinatorstrategi.

Matproduksjon er viktig. Pollinatorer er viktige for matproduksjonen. Landskapets mellomrom og blomstrende planter er viktige for pollinatorene. De trumfer alt.

Les mer om

  1. Pollen
  2. Bioøkonomi
  3. Natur
  4. Viten

Relevante artikler

  1. BOLIG

    Med disse plantene får du pollinerende insekter til å trives. Og derfor er det viktig at du prøver.

  2. VITEN

    Usynlige plantedrepere passerer regelmessig Norges grenser

  3. VITEN

    Slurv i medisinsk forskning kan få dramatiske konsekvenser

  4. VITEN

    Klimadebatt: – Optimistene har mye å svare for

  5. VITEN

    Ingen steder på kloden skjer oppvarmingen raskere enn på Svalbard

  6. VITEN

    Hvorfor får vi ikke ta vare på ting fra tiden etter 1537?