Viten

Kinesiske forskere skal ha laget CRISPR-babyer

Genredigeringsverktøyet CRISPR har tatt oss over en etisk grense. I Kina skal to tvillingjenter med endrede gener være født.

  • Sigrid Bratlie, seniorrådgiver i Bioteknologirådet
  • Ole Johan Borge, direktør, Bioteknologirådet
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Våren 2015 fikk vi første gang høre om forsøk på å endre den genetiske koden i et menneskeembryo. Den gangen var det hele en teknisk øvelse som ikke skulle resultere i noen barn, forsikret det kinesiske forskerteamet. Verden reagerte likevel med vantro på at noen i det hele tatt forsøkte.

Nå, bare tre år senere, kan imidlertid de første genredigerte menneskene allerede være født. Også dette i Kina.

Sigrid Bratlie, seniorrådgiver i Bioteknologirådet.
Ole Johan Borge, direktør i Bioteknologirådet.

Det er CRISPR, den revolusjonerende genredigeringsmetoden som lar oss skrive om den genetiske koden, som har gjort det mulig. Ved å endre på gener tidlig i utviklingsstadiet, mens man ennå er en kjønnscelle eller et nylig befruktet egg, får alle cellene i kroppen den genetiske endringen. Endringene vil også gjelde kjønnscellene og de vil dermed gå i arv til alle etterkommerne.

  • Les også: Vil genredigere bort kreft, blindhet, hiv og arvelige sykdommer

Redigerte inn resistens mot HIV-viruset

Målet denne gangen er å lage en genetisk endring som gir resistens mot hiv. Den samme genetiske varianten, der deler av CCR5-genet mangler, finnes naturlig i noen europeiske folkegrupper. Den er spesielt vanlig blant nordmenn, nesten 17 prosent av oss har den.

Det er kinesiske par som får prøve behandlingen som en del av en klinisk studie. Selve genredigeringen gjøres under assistert befruktning. Studien ble godkjent av den lokale etiske komiteen på det aktuelle sykehuset i 2017.

Forskeren i spissen for studien, Jiankui He, rapporterer at det allerede skal ha blitt født tvillingjenter som et resultat av forsøket.

I dette You tube-klippet forklarer han prosessen:

Etisk utfordrende

Nyheten sprakk dagen før verdens ledende forskere, etikere og politiske rådgivere møtes i Hongkong på et internasjonalt toppmøte om genredigering av mennesker. Målet med møtet er å diskutere om det er medisinsk og etisk forsvarlig å lage slike arvelige genetiske endringer, og i så fall under hvilke omstendigheter.

Sist de møttes, i 2015, kom de frem til at det ikke var akseptabelt. I hvert fall ikke ennå. Bioteknologirådet uttalte seg også om dette temaet i 2015. Selv om flertallet mente genredigering av menneskeembryoer bør tillates i forskning, ønsket ingen å åpne for å bruke det på mennesker som skal bli født. Bioteknologiloven har et eksplisitt forbud mot genetiske endringer som går i arv.

De siste årene har debatten utviklet seg raskt, og stadig flere organisasjoner tar til orde for at det bør kunne tillates å lage arvelige endringer, gitt at det er trygt. Mange advarer likevel mot å gå for fort frem, fordi det vil være katastrofalt dersom noe går galt, og at det derfor trengs betydelig forskning først.

Sykdomsforebygging eller genetisk forbedring?

I den første studien fra 2015 viste nemlig forskerne at det kunne oppstå utilsiktede kutt under genredigeringen. Ifølge Heviser imidlertid analysene av tvillingjentene at det ikke skal ha skjedd noen slike feil.

Det som likevel skal ha skjedd, er at den ene tvillingen fikk den riktige endringen i begge kopiene sine av CCR5-genet, mens den andre tvillingen bare fikk den ene kopien endret. Dersom dette stemmer, vil den ene tvillingen være resistent mot hiv, mens den andre ikke er det.

Det som også gjør denne saken spesiell, er at formålet ligger i grenseland mellom sykdomsforebygging og genetisk forbedring, siden barna får redusert risiko for en sykdom det i utgangspunktet er en begrenset risiko for å få. Dette vil noen anse som sykdomsforebygging, mens andre vil mene man tilfører noe som er bedre enn normalen, og dermed en forbedring. I Norge er det ikke lov å bruke genteknologi til forbedringsformål.

Den raske utviklingen vi ser på feltet, tyder på at det vil komme mange diskusjoner om de etiske spørsmålene knyttet til genredigering fremover.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Genetikk
  3. Viten
  4. Arv
  5. Genteknologi