Viten

Gir god ledelse lavt sykefravær? Så enkelt er det ikke | Atle Fretheim

«Det kan ikke trekkes noen konklusjoner», skriver forskerne. Likevel gjør avisene det.

FAFO-rapporten gir interessante innsikter i mulige forklaringer på det lavere sykefravær ved enkelte virksomheter. Men de gir ingen konklusjoner, skriver Atle Fretheim. Jan Tomas Espedal

  • Atle Fretheim
    Forskningsleder, Folkehelseinstituttet
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Marit Simonsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Like før sommeren kom en FAFO-rapport om mulige årsaker til at enkelte virksomheter har lavt sykefravær.

I rapporten gjentar forskerne – nesten til det kjedsommelige – at deres funn ikke kan brukes til å slå fast hvilke tiltak som fører til lavere sykefravær.

På tross av det: I avisene rapporteres det at «FAFO-rapporten får tydelig frem hvor avgjørende god ledelse er på arbeidsplasser som utmerker seg med lavt fravær» eller «En daglig telefon fra sykesengen til sjefen kan gi færre egenmeldinger».

Atle Fretheim er fagdirektør i Folkehelseinstituttet og Uviten-spaltist i Aftenposten. Privat

Rett skal være rett: I ett av oppslagene siteres forskerne på at «Det er ikke snakk om årsaksforklaringer», men inntrykket man sitter igjen med er at FAFO-rapporten avdekker gode tiltak for å få ned sykefraværet.

Kvalitativ og kvantitativ forskning

FAFO-forskerne har utført en kvalitativ studie, som innebærer å innhente og fortolke tekst og utsagn. Dette i motsetning til kvantitative studier, der forskerne teller og måler.

Kvalitative metoder egner seg for problemstillinger der funnene uttrykkes best med ord, for eksempel hvordan det oppleves å være sykmeldt, eller hva ansatte mener om mulige årsaker til lavt sykefravær.

Kvantitative metoder er å foretrekke hvis man lurer på hvor mange som er sykmeldt, eller hvor mye sykefraværet sank som følge av et tiltak.

Kvalitative og kvantitative metoder supplerer hverandre – de brukes for å belyse forskjellige perspektiver. Den trøttende gamle striden om hvilken av metodene som er best merker vi heldigvis lite til i dag. Mange forskere benytter begge tilnærminger, avhengig av hva slags problemstilling de undersøker.

Så enkelt er det ikke

Problemet med kvalitativ forskning ligger, som i dette tilfellet, i formidlingen av den. Det virker som om vi mennesker er skrudd sammen sånn at vi alltid ser etter årsakssammenhenger, noe blant annet Daniel Kahneman skriver om i boken Tenke fort og langsomt.

Hvis vi får høre at det er lavt sykefravær ved et sykehjem og at lederen der er opptatt av tett oppfølging av de ansatte, konkluderer vi kjapt at den tette oppfølgingen er årsaken til det lave sykefraværet. Så enkelt er det ikke, noe FAFO-forskerne understreker gang på gang i sin rapport.

For ordens skyld: Det er tilsvarende utfordringer med kvantitativ forskning, som tidligere omtalt i denne spalten.

Ny innsikt og mulige ledetråder

FAFO-rapporten gir interessante innsikter i mulige forklaringer på det lavere sykefravær ved enkelte virksomheter. Det kan i sin tur gi potensielt nyttige ledetråder i det videre arbeidet med å få ned sykefraværet. Dette er et godt eksempel på bruk av kvalitative metoder innen tiltaksforskningen.

Samtidig har kvalitative metoder klare begrensninger, som FAFO-forskerne selv skriver: «Siden dette er en kvalitativ studie, og siden vi ikke har gjennomført intervjuer i virksomheter med gjennomsnittlig eller høyere sykefravær, kan vi ikke trekke noen konklusjoner om hva som kan forklare det lave sykefraværet i vårt utvalg.»

Les mer om

  1. Sykefravær
  2. Uviten
  3. Arbeidsliv
  4. Debatt
  5. Viten

Relevante artikler

  1. VITEN

    Nå må fedmeforskerne tenke nytt

  2. VITEN

    Blir man psykisk syk av å fjerne blindtarmen?

  3. VITEN

    Nesespray mot forkjølelse – for godt til å være sant?

  4. VITEN

    Statistikk er vanskelig, også for forskere. Det er et problem

  5. VITEN

    Vet vi nok om reaksjonene og behovet for støtte hos de etterlatte etter selvmord?

  6. VITEN

    Forskningen på åpne landskap er som forskningen på kaffe