Viten

Pesten ble spredt mellom mennesker, ikke via rotter

Ny studie avfeier rotter som kilde til spredning av svartedauden. Synderne var lus eller lopper.

Svartedauden endret Europas historie. Det antas at så mange som 75 millioner mennesker døde som følge av epidemien som herjet fra midten av 1300-tallet. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix

  • Nils Chr. Stenseth, Katharine Dean, Boris V. Schmid, Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES), Universitetet i Oslo

Svartedauden endret Europas historie. Det antas at så mange som 75 millioner mennesker døde som følge av epidemien som herjet fra midten av 1300-tallet. Menneskeloppen, Pulex Irritans, er nå funnet å være ansvarlig for spredningen av pesten mellom mennesker. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Svartedauden som herjet i Europa i middelalderen var forårsaket av pestbakterien Yersinia pestis. Det vet vi på grunnlag av analyse av gammelt genetisk materiale fra skjeletter etter mennesker som døde av denne sykdommen. Det kan blant annet påvises pestbakteriegener i tannpulpaene (tannmarg) på de døde.

Pestbakterien Yersinia pestis finnes den dag i dag, men inntil ganske nylig hevdet enkelte forskere, både historikere og biologer, at middelalderens pester måtte være en annen sykdom enn moderne pest.

Nils Chr. Stenseth, Katharine Dean, Boris V. Schmid ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) på Universitetetet i Oslo forsker på pest og dens spredning. Foto: Privat

Faglig uenighet

Hvordan denne bakterien spredte seg i befolkningen, er det fremdeles faglig uenighet om. Vi har nylig publisert en studie som kaster lys over nettopp dette.

Mange historikere hevder at svartrotten har spilt en viktig rolle: det hevdes at pestbakterien er blitt overført fra rotter til mennesker via rottelopper. Vi vet at dette skjedde i pestepidemier i India rundt 1900.

Tilgjengelige data gir imidlertid ingen støtte for at rotter spilte noen viktig rolle i middelalderens Europa, ut over at pestbakterien kom med skipsrotter til kystbyer. Data gir ingen støtte til at rotter var ansvarlig for spredning videre til innlandet i Europa. Like fullt antar fortsatt mange at pesten ble spredt med rotter og at rottelopper så smittet pestbakterien over til mennesker.

  • Les også: I 2015 konkluderte de samme forskerene at «Asiatiske gnagere er de nye hovedmistenkte i pestgåten». Disse er nå frikjent.

Tre hypoteser

Vi har studert tre modeller som hver representerer forskjellige hypoteser for spredning av pestbakterien i en befolkning:

  1. Rottehypotesen: Spredningen skjer fra rotter til mennesker via rottelopper.
  2. Dråpespredningshypotesen: Spredningen skjer mennesker imellom via dråpesmitte fra syke personer.
  3. Menneskelus/menneskeloppehypotesen: Spredningen skjer via menneskelopper eller menneskelus.

Biologien som ligger til grunn for hver av disse hypotesene er godt kjent.

For hver av disse modellene sammenlignet vi så hvordan pestforløpet ville være i en befolkning, med data på dødsfallene i ni europeiske byer fra middelalder og tidlig nytid. Våre resultater viser klart at hypotesen som antar at pestbakterien ble spredt fra menneske til menneske via menneskelus/menneskelopper beskriver dataene best.

Menneskeloppen, Pulex irritans, er en av artene som er ansvarlig for spredning av pestbakterien mellom mennesker. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix

Vi kan altså forkaste rottehypotesen (og dråpesmittehypotesen), noe som også stemmer med andre observasjoner fra middelalderen og tidlig nytid. For eksempel ble det ikke observert store mengder døde rotter under pestepidemiene i Europas byer, i motsetning til observasjoner som er rapportert fra pestepidemier i Kina på 1700-tallet. I biologiske forsøk på kaniner, rotter og marsvin er det videre vist at lus/loppehypotesen er en fullt ut mulig spredningsmekanisme.

Få svarte rotter

Hva vet vi egentlig om rotter i fortidens Europa? Arkeologer har konkludert med at det nesten ikke var svarte rotter i Europa i middelalderen og tidlig nytid. I Norge var det bare av og til noen få rotter i havnebyene og trolig overhodet ikke rotter i landdistriktene. Arkeologiske data fra denne tiden viser også at svarte rotter bare er funnet i naturen langs kysten av Middelhavet, ikke lenger nord på kontinentet annet enn sparsomt i de få og små byene.

Svartrotten ser ut til å være frikjent for spredningen av svartedauden. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix

Les også

Les også: Pestbakterier fra jernalder og svartedauden analyseres i Norge

Da pest spredte seg fra Hongkong med skip til India og videre til alle kontinenter mellom 1895 og 1905, skjedde transporten med skipsrotter. Rottesmitte var helt klart viktig i India, noe som fikk forskere til å anta at det var dette som skjedde i andre deler av verden, deriblant i Europa.

Nå som modellberegninger har gitt nye argumenter som styrker menneskelus/menneskeloppe-modellen, og når det er økende med arkeologiske holdepunkter, burde snart de siste tilhengerne av rottemodellen for spredning av Svartedauden og andre pestepidemier i Europa bli overbevist.

De siste tilhengerne av rottemodellen for spredning av Svartedauden og andre pestepidemier i Europa burde snart bli overbevist om at det ikke stemmer. Her er pesten illustrert ved Theodor Kittelsens tegning «Svartedauden kommer til gårds». Foto: Shutterstock/NTB Scanpix

Spredte seg fort

At pestbakterien ble spredt via menneskelus eller menneskelopper forklarer også hvorfor pesten spredte seg så fort gjennom Europas i middelalderen og tidlig nytid. Ifølge rottehypotesen vil infiserte rotter eller rottelopper måtte transporteres med mennesker til et nytt sted, der de først måtte infisere rottene på det nye stedet.

Først når de fleste av disse rottene var døde, ville rotteloppene søke til mennesker på det nye stedet, akkurat slik vi vet det skjedde i India under pestepidemiene rundt 1900.

Om menneskelus/menneskeloppe-modellen gjelder, vil bedre renslighet kunne sette en effektiv stopper for en pestepidemi, noe som kan forklare at vi ikke har pestforekomster i Europa i dag. Det kan muligens også forklare hvorfor pesten i dag først og fremst er et problem der det er dårlige hygieniske forhold, som deler av Afrika – om enn vi har enkeltforekomster så godt som årlig fra alle andre kontinenter (bortsett fra Australia/New Zealand).

Les også

Les også: Dødelig epidemi: Pesten kom med bussen

Igjen har koblingen av biologi og historie brakt oss videre i vår forståelse av Svartedauden, en epidemi som endret Europas historie. Vi fortsetter utforskningen av pesten – både i Europa og Asia – nettopp i dette tverrfaglige skjæringsfeltet.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Viten
  2. Biologi

Relevante artikler

  1. VITEN

    DNA fra middelalderskjeletter i Gamle Oslo viser hvor farlig lus kunne være

  2. HISTORIE

    Pandemier: Dette er noen av historiens mest omtalte

  3. VITEN

    Kunstig lys truer livet i Arktis

  4. VITEN

    Slik så det ut i mai i Oslo i fjor

  5. VITEN

    Funnet av «verdens største primtall» er uinteressant.

  6. VITEN

    Ikke ereksjonssvikt av sykling likevel?