Viten

Hvert år dør 1500 av tarmkreft. Dette er undersøkelsene som kan gjøre at færre dør av sykdommen.

Det finnes undersøkelser som kan forebygge tarmkreft. Men er de så effektive at alle bør få tilbud om å testes? Det skal helsepolitikerne bestemme.

F.v. Tanja Owen (overlege sykehuset Østfold​), Ole Darre-Næss (overlege Bærum sykehus), artikkelforfatter Thomas de Lange, Knut Hofseth (sykepleier Rikshospitalet) underviser her i tarmkikkertundersøkelser. Foto: Anette Andresen

  • Thomas de Lange, spesialist i fordøyelsessykdommer og leder av forprosjektet Screening mot tarmkreft
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Artikkelforfatteren jobber ved Kreftregisteret som leder av pilotprosjektet om tarmkreftscreening, der målet er å finne ut om det er hensiktsmessig med et nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft i Norge. I tillegg er han forsker og lege ved Oslo universitetssykehus.

Vi må forberede oss på en krevende diskusjon om ett av landets alvorligste helseproblemer, nemlig tarmkreft, det vil si kreft i tykk- og endetarmen.

Nå er tiden moden, og vi må gjøre en vurdering med langsiktige konsekvenser.

Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten skal i september gi et råd om vi skal etablere et nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft i Norge eller ikke. Til slutt er det selvfølgelig politikerne som tar avgjørelsen, men det kan være greit for oss andre å være klar over hva politikerne må ta stilling til.

Men – hvorfor er denne problemstillingen aktuell akkurat nå?

Norge i forskningsfronten

Det er foreløpig ikke etablert organisert tarmkreftscreening i Norge. Likevel har Norge vært et foregangsland i utprøving av screening for tarmkreft.

Tidligere prosjekter og et pågående pilotprosjekt der vi sammenligner to screeningmetoder har gitt unik kunnskap om effekt og bivirkninger av tarmkreftscreening.

Per nå har mer enn 350.000 mennesker bidratt til denne kunnskapen, som kan brukes både i Norge og internasjonalt.

Hvert år får 4000 mennesker diagnosen

Tarmkreft er en av de vanligste kreftformene i Norge, og vi har en av verdens høyeste forekomster av sykdommen.

Forekomsten er nesten tredoblet de siste 50 årene. Risikoen øker særlig etter passerte 55 år. Syv av hundre personer i Norge får tarmkreft i løpet av livet. Hvert år får mer enn 4000 mennesker diagnosen, og årlig dør ca. 1500 av sykdommen.

Årsakene til økningen er uklare, men flere studier har vist at livsstilsfaktorer som røyking, alkohol, kost med lite fiber og mye kjøtt, overvekt og lite fysisk aktivitet øker risikoen for tarmkreft.

Imidlertid forklarer ikke dette alt, og selv en veldig sunn livsstil gir ingen garanti mot tarmkreft.

Tarmkreft utvikler seg langsomt

De fleste tilfellene av tarmkreft utvikler seg fra forstadier (polypper), og utviklingen tar typisk 10 til 15 år. Sykdommen utvikler seg lenge i det stille. Én av fire har allerede spredning før de får noen symptomer.

Artikkelforfatter Thomas de Lange.

Hvis sykdommen først har spredt seg vil prognosen være dårlig og kreve belastende behandling med stråling, cellegift eller store operasjoner.

Hvis sykdommen derimot oppdages i et tidlig stadium, for eksempel med en tarmkikkertundersøkelse (sigmoidoskopi/koloskopi), blir nesten alle helt friske, og hvis man avdekker og fjerner polypper vil dette kunne forebygge kreft.

De færreste polyppene utvikler seg imidlertid til kreft, og man har liten mulighet til å avgjøre om en polypp vil vokse. Derfor fjerner legene alle polyppene de finner ved en tarmkikkertundersøkelse.

Screening reduserer dødeligheten

Den enkle behandlingen av polypper og den dårlige prognosen når sykdommen har kommet langt, gjør det aktuelt å starte screening (masseundersøkelse) for tarmkreft.

Screening gjennomføres ved å invitere den delen av befolkningen med størst risiko for å få tarmkreft til en undersøkelse som er godt egnet til å påvise tarmkreft eller dens forstadier.

Noen undersøkelser kan gjøres én gang eller to i livet for å ha stor effekt, andre undersøkelser må gjentas regelmessig.

Tarmkikkertundersøkelser er et eksempel på en type undersøkelse som kan gjøres sjeldent. Ved disse undersøkelsene kan man finne og samtidig fjerne polypper, eller oppdage kreft i et veldig tidlig stadium.

Polypper i tarmen er vanlig, særlig etter 70-årsalderen. Polyppene kan utvikle seg til kreft, men de kan også oppdages og fjernes smertefritt og ganske enkelt ved en tarmkikkertundersøkelse, ifølge artikkelforfatteren. Foto: Sebastian Kaulitzki / Shutterstock

Test for usynlig blod i avføringen (hjemmetest) er et annet alternativ, men dette må gjentas med regelmessige mellomrom.

Begge alternativene vil i stor grad kunne bedre prognosen, og redusere dødeligheten av tarmkreft, men hvilket alternativ som er best for den norske befolkningen vil avhenge av hvor stor andel av befolkningen som tar undersøkelsen.

Vi må også ta hensyn til den norske geografien og bosettingsmønsteret ved implementering av et nasjonalt screeningprogram, fordi enkelte tester og alle oppfølgende undersøkelser må utføres ved sykehus. Dette vil kunne få betydning for hvilke metoder som anbefales.

Ulempene med screening

Den største ulempen med screening mot tarmkreft er at 93 av 100 av dem som undersøkes ikke har noen gevinst av undersøkelsen.

Mange synes tarmkikkertundersøkelsen er ubehagelig og stressende, og i noen få tilfeller kan undersøkelsen gi komplikasjoner.

Noen få vil også få påvist kreft som ikke ville gitt symptomer før personen dør av andre årsaker, såkalt overdiagnostikk.

Lovende nye metoder

Norske myndigheter har vært fremsynte ved blant annet å finansiere det pågående pilotprosjektet som er en sammenlignende effektstudie over statsbudsjettet. Hvis myndighetene innfører et nasjonalt program og viderefører denne linjen vil man hele tiden kunne tilby de beste metodene til Norges befolkning.

Thomas de Lange med en plansje over fordøyelsessystemet. Foto: Anette Andresen

Andre metoder er under utvikling. Både gentester av avføring, tester på tarmbakterier og kapseltarmkikkert er mulige alternativer som kan vise seg å være bedre enn de metodene som er tilgjengelige i dag.

Så lenge det foreligger mange gode alternativ til tarmkreftscreening, vil det å velge bare én metode øke risikoen for at vi ikke tilbyr det beste alternativet til befolkningen.

Positive og negative virkninger

Eksperter på tarmkreft nasjonalt og internasjonalt er enige om at et godt organisert screeningprogram i stor grad vil kunne minske belastningen av tarmkreft, både for pasientene og for samfunnet som helhet.

Kreftregisteret og forprosjektet om screening anbefaler en nasjonal innføring der vi går videre med de tre mest aktuelle metodene:

Tarmkikkertundersøkelse av hele eller deler av tarmen (koloskopi/sigmoidoskopi), og test for usynlig blod i avføringen, fordi vi fremdeles ikke vet hva som vil fungere best i den norske befolkningen. Dette må gjøres under nøye og kontinuerlig kontroll av både positive og negative virkninger av programmet.

Screening gjør at færre vil oppleve svært belastende tarmkreft. Utviklingen innen tarmkreftscreening kommer til å gå fort fremover. Denne utviklingen bør Norge være med på, og aller helst lede an.

Vil du lese mer spennende vitenskapsstoff skrevet av forskere? Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Flere saker fra Viten:

Ja, det ER mye veps i år, men her er en god nyhet

Kan ny hjerneteknologi gjøre deg smartere?

Hjortedyr får ufortjent mye skyld for økningen av borreliose

Norge har et av verdens mest høyteknologiske romsentere, men det er det ikke mange som vet

Les mer om

  1. Viten
  2. Kreft
  3. Kreftbehandling
  4. Kreftforskning
  5. Kreftomsorg
  6. Helse
  7. Helsepolitikk

Viten

  1. A-MAGASINET

    Hennes oppdagelse kan snu opp ned på verden slik vi kjenner den

  2. A-MAGASINET

    Høvding, jarl eller guvernør - hva skal fylkesmannen hete?

  3. A-MAGASINET

    Ved hjelp av blant annet denne pusteloggen, har Elin Arnesen (50) fått tilbake livet

  4. A-MAGASINET

    400.000 nordmenn får sovepiller hvert år. Søvnløse Anders Bortne (46) mener å ha funnet en bedre løsning.

  5. A-MAGASINET

    Mange norske tunneler er potensielle brannfeller. Slik kan virtual reality gjøre dem tryggere.

  6. A-MAGASINET

    Visste du at dette kan «hypnotisere» deg?