Viten

Uviten: Hellig krig og historisk rosemaling

Populærhistorien om den amerikanske borgerkrigen er et eventyr.

Mye av populærhistorien om borgerkrigen er bokstavelig talt et eventyr. Seierherrene foredlet den store fortellingen om krigen, skriver Øyvind Østerud. Anonym tegner

  • Øyvind Østerud
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
  • I Uviten skriver Nina Kristiansen, Kristian Gundersen, Øyvind Østerud og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
    Den 9. april er det 150 år siden general Lee kapitulerte ved Appomattox i Virginia. Den amerikanske borgerkrigen var over. For ettertiden står dette som en av historiens helligste kriger, kampen mot slaveriet, seieren for uavhengighetserklæringen om at «all men are created equal». Var det slik? Eller satte de seirende en ny standard for helliggjøring av krigsmotivene? Her trengs litt balanse.

For det første var et hovedmotiv bak krigen å hindre at de konfødererte statene rev seg løs, bevare unionen, sikre føderal makt. For det andre hadde kampen mot slaveriet en sentral økonomisk side – hindre at slaveøkonomien utkonkurrerte de hvite jordbrukerne i vest. For det tredje mente ikke president Lincoln at krigen skulle avskaffe slaveriet. Han mente at opphevelse av slaveriet var ønskelig, men at det ville være en langsiktig og vanskelig prosess.

Dessuten mente han at ulikheten mellom rasene var så stor at frigitte slaver ikke kunne bli værende i Nord-Amerika. De måtte skipes tilbake til Afrika og repatrieres i Liberia.

Først flere år inn i krigen ble umiddelbar opphevelse av slaveriet et klart mål. Etter Appomattox sa Lincoln at svarte lesekyndige og veteraner fra krigen kunne få stemmerett. Det var krigstjeneste på nordstatenes side som endret presidentens syn på de svarte.

De ubeleilige indianerne

Borgerkrigen ble utgangspunktet for indianerkrigene, med en mer offensiv føderal ekspansjon vestover. Prærieindianerne sto i veien for sivilisasjonens fremmarsj. Mot slutten av borgerkrigen, 29. november 1864, ble en større gruppe kvinner, barn og gamle fra Cheyenne— og Arapaho-stammen drept og lemlestet av to nordstatsregimenter under oberst John Chivington - massakren ved Sand Creek. Som mange nordstatsfolk ville Chivington avskaffe negerslaveriet, men utrydde indianerne. General Sheridan uttalte at den eneste gode indianer er en død indianer.

Sheridans rasering av Shenandoah Valley og general Shermans «marsj mot havet» gjennom Georgia var direkte krigføring mot sivilbefolkningen i sør. Poenget var å knuse all motstandsvilje blant de konfødererte.

Sheridan uttalte at befolkningen skulle tas så hardt i total krigføring at de bare hadde øyne til å gråte med. Det er liten grunn til å tro at han selv felte tårer over Onkel Tom, selv om det utvilsomt var en opinion mot slaveriet før og under krigen. La oss likevel si at betydningen av den humanitære impulsen i borgerkrigen er overvurdert.

Seierherrennes historie

På toppen av det hele ruinerte borgerkrigen sørstatenes økonomi, mens nordstatene fikk store økonomiske gevinster og rask vekst. Splittelsen og bitterheten sitter i, frem til i dag. Krigens hellige ettermæle forsterker dette.

Så pågikk det en parallell borgerkrig bak, foran og mellom de regulære frontene. Det var geriljaen på begge sider, sørstatsgrupper mot unionister. Skrekkhistoriene om sørstatsgeriljaen under ledelse av William Clarke Quantrill og «Bloody Bill» Anderson gikk inn i etterkrigstidens folklore.

Det lå et mer skånsomt slør over unionistene og de irregulære bandene nordfra. Både her og i den sentrale borgerkrigsforskningen har det vært en vedvarende kamp om historien der vinnernes perspektiv har hatt overtaket.

Mye av populærhistorien om borgerkrigen er bokstavelig talt et eventyr. Seierherrene foredlet den store fortellingen om krigen.

  1. Les også

    På 80-tallet tok noen seg bryet med å rispe inn med kniv på stasjonsveggen hjemme at jeg drev med hor

  2. Les også

    I mange amerikanske stater får ikke uvaksinerte barn møte på skolen

  3. Les også

    Mindretallstyranniet

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Denne presidenten er kåret til den største fiaskoen i USA

  2. KRONIKK

    Den amerikanske borgerkrigen tok aldri slutt. Trump har åpnet sårene igjen | Ketil Raknes

  3. VERDEN

    Fredag markeres opphevelsen av slaveriet. Trump sier han har gjort dagen kjent og populær.

  4. VERDEN

    Trump tror samtaler med Iran er rett rundt hjørnet

  5. VERDEN

    Tre amerikanske politimenn oppsagt etter å ha snakket om å «slakte» svarte

  6. VERDEN

    Borgerkrigen kjempes fortsatt, både som lek og på alvor