Viten

Finner Norges eldste skoger med flyvende laser

Kun 25 prosent av norsk skog har aldri vært utsatt for moderne hugstinngrep. Den inneholder sjeldne, utrydningstruede arter.

Punktsky hentet fra et laseropptak over gammel naturskog. Vi ser skogen fra siden og fargen sier noe om høyden ekkoene fra lasermålingen viser; rød er høyt og blå er lavt. Foto: NMBU

  • Anne Sverdrup-Thygeson, professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (NMBU)
  • Hans Ole Ørka, Forsker, NMBU
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Med økt hugst kan resten av naturskogen være borte i løpet av 30–40 år. Derfor er det viktig å kartlegge den. Vi har gjort det med flyvende laser.

Hvem har ikke drømt om å være en skarpøyd rovfugl, som en falk. Å kunne sveve halvannen kilometer over skogen og fremdeles få øye på haren som hopper lettfotet over en åpen flate der nede?

Vi har ikke falkens vinger eller skarpe blikk, men vi har tekniske hjelpemidler som kombinerer behovet for små detaljer med behovet for oversikt over store arealer. Fjernmåling kalles målinger der det ikke er direkte kontakt mellom måleinstrumentet og det som skal måles. Ofte snakker vi om målinger gjort fra et fly eller en satellitt.

Gjenskaper bilde av skogen

Én variant er ulike typer fotografering. En annen variant sender aktivt ut signaler, som radar eller laserstråler, og måler tiden til signalet kommer tilbake. Litt som om du kaster en sprettball i bakken, og så måler tiden det tar før den spretter tilbake til hånden din.

Jo lenger det er ned, jo lengre tid tar det. Slik kan vi gjenskape et bilde av skogen der nede – slik flaggermusen eller den blinde elvedelfinen kan danne seg et bilde av omgivelsene, kun basert på ekko.

I en ny studie har vi brukt flybåren laser til å se på skogen. Det er ikke noe nytt i seg selv – Norge har lenge ligget langt fremme i bruk av laserdata til kartlegging av skogressurser. Men hittil har fokus vært på tømmerressursene. Det nye nå er at vi har brukt laserdata til å kartlegge den eldste og minst påvirkede skogen – den vi gjerne kaller gammel naturskog.

  • Det grønne skiftet: Alt som kan lages av olje, kan lages av trær

I eldre kulturskog er trærne flere og likere i størrelse enn i gammel naturskog. Foto: Anne Sverdrup-Thygeson

To varianter granskog

Omtrent all skog i Norge er blitt brukt og påvirket av mennesker opp gjennom historien, men i ulik grad. For å ta den veldig enkle versjonen, kan vi si at vi har to varianter av gammel granskog i Norge:

Størstedelen av det produktive skogarealet er vinklet mot å produsere mest mulig tømmer. I slik gammel granskog ble alle trærne i skogbestanden hugd en gang midt i forrige århundre, og tusenvis av nye smågraner plantet ut for å sikre rask gjenvekst av nye tømmertrær.

Denne skogen har siden blitt skjøttet og stelt, her er trærne jevngamle og jevnstore, og det er lite døde trær. Denne skogen står nå straks klar for å høstes og bidra til det grønne skiftet.

I tillegg har vi fremdeles en rest igjen av den granskogen der enkelttrær er blitt plukket ut og hugd, gjerne et stykke tid tilbake. Her råder det glade mangfold. Du finner trær i ulike størrelser og aldre, inkludert døde trær som huser en stor andel av skogens artsmangfold.

Slik skog utgjør mindre enn 25 prosent av skogarealet.

Punktsky hentet fra et laseropptak over gammel naturskog. Til venstre ser vi skogen ovenfra og til høyre fra siden langs den hvite linjen i bildet til venstre. Fargen sier noe om høyden ekkoene viser; rød er høye høyder og blå er lave høyder. Vi ser at gammelskogen preges av åpninger og glissen skog med store trær som har greiner ned til bakken. Foto: NMBU

Rødlistede arter

Og det er her, i den fjerdedelen av norsk skog som aldri har vært flatehogd, at vi har størst sjanse for å finne skog med store naturfaglige kvaliteter. For selv om også denne skogen er blitt påvirket av mennesker, er omfanget mindre og ligger lenger tilbake i tid.

Derfor er skogstrukturen i slik skog annerledes, og dette har konsekvenser for artsmangfoldet. Vi ser for eksempel at nesten alle funn av rødlistede sopparter er fra slik skog.

Det viste seg da også at nettopp disse forskjellene i skogens arkitektur gjorde det mulig å skille den gamle naturskogen fra eldre kulturskog (der trærne står tettere og er likere i størrelse og alder), ved hjelp av flybåren laser.

Vi brukte data fra et skogområde på Østlandet som både har detaljerte laserdata, og gamle kart som beskriver skogens alder og hvor det er hugd den siste menneskealderen. Dermed kunne vi undersøke om laserdataene klarte å skille ut gammel skog som aldri har vært flatehogd. Og det fungerte: i 9 av 10 tilfeller traff vi med modellen vi lagde.

Derfor er laser nyttig

Hva kan vi bruke dette til? Skognæringen ønsker økt aktivitet i skogen, men ønsker også å ta riktige miljøhensyn. Med data fra flybåren laser kan man enkelt og rimelig skille ut gammelskog med stort potensial for høye naturverdier, og sikre at denne kartlegges grundig og at tilstrekkelige miljøhensyn tas.

Og det er viktig, dersom vi ønsker å sikre alle naturgodene skogen gir oss. Nettopp derfor har myndighetene i høstens ferske skogmelding slått fast at kartlegging av den eldste skogen skal prioriteres.

Der vi mennesker savner både falkens frie flukt og skarpe syn, kan teknologien komme oss i møte.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Her er flere spennende saker fra Viten:

Les mer om

  1. Teknologi
  2. Viten
  3. Skogvern
  4. Naturvern
  5. Natur

Relevante artikler

  1. NORGE

    Utryddet i 100 år. Nå er billen tilbake. Men skogen dens er truet.

  2. VITEN

    «Vis frem jukserne!»

  3. VITEN

    Homeopati: Lag på lag med urimeligheter

  4. VITEN

    Studie av 18.000 norske ungdommer: Disse drikker mest og tidligst

  5. VITEN

    2016 var vilt, vått og veldig varmt

  6. VITEN

    Seks grunner til at forskere fusker