Viten

Dinosaurene dominerte verden i 135 millioner år - men kanskje er bare halvparten av artene funnet

Nå kan nye metoder gi mer kunnskap om kjempenes utvikling og historie.

Noen dinosaurarter er funnet mange ganger, den mest kjente av dem alle, Tyrannosaurus rex, er det funnet 65 eksemplarer av. Andre arter kjennes fra kun et fossilfunn. Herschel Hoffmeyer/Shutterstock /NTB Scanpix

  • Jostein Starrfelt, forsker ved Universitetet i Oslo
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Dinosaurer har fascinert oss i lange tider. Hvem har ikke, i det minste som barn, drømt seg bort til land med gigantiske reptiler, noen større enn hus, andre skumlere enn Østmarka-ulven. Dyr med de utroligste horn, pigger, tenner og klør som i stor grad kun kan nytes gjennom fantasiens ubegrensede fargespill. Eller for noen av oss, gjennom opplevelser på kino, TV og bøker. Dinosaurer er utrolige.

Men hvor mange dinosaurarter var det egentlig?

Fugler og dinosaurer

All forskning tilsier at fugler, som det i dag finnes rundt 10.000 arter av, faktisk er dinosaurer. Dette er fordi forfedrene til dagens fugler tilhører gruppen theropode dinosaurer. Siden nåtidens fuglers forfedre er klassifisert som dinosaurer, tilhører altså fuglene dinosaurene.

Jostein Starrfelt. Privat

Men for de fleste betyr dinosaurer de store øglene som vandret på jorden i trias-, jura- og kritt-tiden.

De som alle forsvant, mest sannsynlig etter at en asteroide eller komet traff Jorden for 66 millioner år siden.

Slutten av kritt-tiden kjennetegnes ved en av de største masseutryddelsene. Alle dinosaurene, utenom de små og få som var fuglenes forfedre, døde ut sammen med så mye som 75 prosent av alle andre arter.

Men Jorden har også gjennomgått andre omveltninger som ikke er så store. En av dem som fremdeles diskuteres, er overgangen fra jura til kritt (ca 145 millioner år siden), og når tallenes tale ikke er klar, så må vi ty til mer avanserte metoder.

Eggrester, fotavtrykk og bein i store databaser

Vår kunnskap om dinosaurer kommer fra fossiler; rester eller spor av egg, fotavtrykk og bein fra dinosaurer som har blitt bevart i stein.

Noen av disse er så reduserte at det er begrenset hva man kan lære av dem, mens andre fossiler er så utrolige at de faktisk har fanget kamp om liv og død i stein.

Paleontologer, de som forsker på forhistorisk liv, bruker hele karrierer på å beskrive slike enkelte fossiler.

Selv om det å finne og beskrive de mest fascinerende forhistoriske dyr er interessant, givende og verdifullt, så må vi også samle data fra utallige fossiler sammen for å kunne si noe om de store utviklingstrekkene i Jordens historie. Dette har paleontologer gjort lenge, og i vår digitale tidsalder kan slike data deles lett, blant annet gjennom store databaser.

Paleobiology Database er en slik. Her har forskere lagt inn over en million ulike fossile funn fra nesten 60.000 ulike vitenskapelige artikler.

Færre arter eller færre fossiler?

Hvis vi vil vite hvor mange dinosaurarter som fantes, kan vi selvfølgelig telle alle de ulike fossile artene som er funnet. Men dessverre er det ikke slik at alle arter har etterlatt fossiler. Og mulighetene for å danne fossiler og for at vi kan finne dem, varierer over de ulike periodene.

Så selv om det er funnet flere fossile dinosaurarter fra slutten av jura- enn fra starten av kritt-tiden, så kan vi ikke vite om det faktisk var færre arter, eller om det er fordi det var en lavere sannsynlighet for at dinosaurer kunne bli til fossiler i kritt, eller at færre bergarter er bevart fra den tiden.

Kort sagt: Var det færre arter, eller er det bare færre fossiler?

65 eksemplarer av Tyrannosaurus rex

Noen dinosaurarter er funnet mange ganger, den mest kjente av dem alle, Tyrannosaurus rex, er det funnet rundt 65 eksemplarer av. Andre arter kjennes fra kun ett fossilfunn.

En avstøpning av Stan, et eksemplar av den mest kjente dinosauren – Tyrannosaurus rex – er utstilt på Naturhistorisk Museum i Oslo. Karsten Sund, Naturhistorisk Museum

Det kan være rimelig å anta at hvis man fra noen tidsaldre finner mange av hver art, så er det færre arter som ikke har blitt fossilisert eller funnet.

Med andre ord: Hvis vi hadde funnet utallige fossiler av hver art, er det mindre sannsynlig at det finnes arter som vi ikke har funnet noen av.

Ved å lene seg på slike antakelser kan man beregne hvor mange arter som faktisk eksisterte, men som vi enten ennå ikke har funnet eller aldri kommer til å finne.

Når man gjør slike analyser, så viser det seg at antall dinosaurer over tid skiller seg, til tider dramatisk, fra det antallet vi faktisk har observert.

Nytt om dinosaurenes utvikling

Vi har brukt Paleobiology Database og alle dinosaurartene i den til å anslå manglene i det fossile materialet, slik at vi kan skille fossilrikhet fra artsrikhet. Og kanskje enda viktigere, vi kan bruke statistikken vår til å gi konfidensintervaller, altså ikke bare beregne hvor mange dinosaurarter som fantes, men anslå hvor usikre tallene våre er.

Tidsskiller som før så ut til å innebære store endringer, blir da mindre.

I slutten av jura er det funnet 73 ulike arter, og i starten av kritt (like etter) er det kun funnet 23 - overgangen tyder på en relativt stor utryddelseshendelse.

Men når vi skiller mellom fossilrikhet og artsrikhet, så er tallene ikke så klare; i slutten av jura var det mest sannsynlig mellom 73 og 82 dinosaurarter, og i tidlig kritt mellom 25 og 80.

Vår nye metode kaster derfor tvil over tidligere «sannheter» om dinosaurenes utvikling.

Hvor mange var det da?

Litt over 1100 ulike dinosaurarter er beskrevet i den vitenskapelige litteraturen og satt inn i Paleobiology Database. Når vi bruker vår nye metode til å beregne hvor mange det fantes totalt, altså i hele dinosaurenes tidsalder, så ligger det mellom 1500 og 2500 ulike arter.

Med andre ord er trolig under halvparten av dinosaurene som fantes, faktisk blitt funnet.

Selv om vår metodikk er ny, er den selvsagt ikke ufeilbarlig. Ved å bruke matematiske simuleringer kan vi anslå hvor ofte metoden vår tar feil, og det viser seg at den fungerer relativt bra, men at den til tider underestimerer det faktiske antallet arter, så antall arter av dinosaurer er trolig enda høyere.

Det er altså mange dinosaurarter som er igjen å finne, og det er også gode muligheter til å utvikle enda bedre metoder for å anslå antallet. Som med all vitenskap så har vi kommet litt videre, men det er fremdeles mye igjen å gjøre.

Om artikkelforfatteren:

Jostein Starrfelt er postdoktor og forsker på de store utviklingstrekkene i livets historie og hvordan man kan ta hensyn til manglene i data fra fossiler når man prøver å forstå hva som driver biologisk diversitet over millioner av år. Han er en del av Senter for økologisk og evolusjonær syntese ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo. Twitter: @josteist

Her kan du lese en lengre artikkel Jostein Starrfelt og Lee Hsiang Liow har skrevet om dinosaurer: How many dinosaur species were there? Fossil bias and true richness estimated using a Poisson sampling model.

Vil du lese flere spennende saker fra Viten? Vi anbefaler disse:

Disse blomstene hadde ikke klart seg uten sin usynlige bestevenn

Ic ascie þe, hwæt hæfst þu weorkes - slik så engelsk ut for tusen år siden

Hvert år dør 1500 av tarmkreft. Dette er undersøkelsene som kan gjøre at færre dør av sykdommen.

Kvifor får du akkurat fem fingrar? Svaret kjem frå både fuglar og fisk.

Les mer om

  1. Viten
  2. Jorden
  3. Forskning og vitenskap
  4. Historie
  5. Dyr
  6. Biologi

Relevante artikler

  1. VITEN

    Har funnet historiens største deltaslette i Barentshavet

  2. VITEN

    Kvifor får du akkurat fem fingrar? Og korleis veit handa kvar tommelen skal vere?

  3. VITEN

    Har dyrene en sjanse til å henge med på de raske miljøforandringene?

  4. NORGE

    Insekter dør som fluer. Nå skal Norge ut og telle insekter.

  5. A-MAGASINET

    Aldri før har forskere forstått genene våre bedre. Det gir uventede nyheter til både arkeologer og nynazister.

  6. A-MAGASINET

    Da computeren kom til Blindern