Viten

Kjønnsvorter: En plagsom indikator

Dette visste du ikke om helseforskere: De er ekstremt opptatt av kjønnsvorter akkurat nå.

Hvorfor er man så opptatt av om tilfellene av kjønnsvorter i befolkningen går ned? Jo, fordi det sier noe om hvor effektiv HPV-vaksinen er. Foto: AP/NTB scanpix
  • Kreftregisteret
  • Kommunikasjonsrådgiver
  • Elisabeth Jakobsen
  • Leder For Hpv-seksjonen
  • Overlege
  • Mari Nygård
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Akkurat nå er forskere over hele verden intenst engasjert i forekomsten av kjønnsvorter. På internasjonale kongresser og konferanser er dette et av de heteste temaene. Et sikkert kort for å få samtalen i gang, er å spørre om kjønnsvortesituasjonen i forskerens hjemland.

— Hos oss er andelen kjønnsvorter redusert til en tredjedel av hva det var for fem år siden, kan den danske forskeren si.

— Hah, vi har knapt sett kjønnsvorter de siste årene! Og om vi ser en vorte, sitter den garantert i skrittet på en backpacker, parerer den australske forskeren.

Den norske forskeren skraper litt med skotuppen i gulvet.

— Njaaa … hos oss har i grunn forekomsten vært ganske stabil de siste årene. Men nå tror vi ratene er på vei nedover, altså!

Kjønnsvorter som barometer

Elisabeth Jakobsen.
Mari Nygård.

Så hvorfor denne voldsomme entusiasmen for kjønnsvorter? De er jo ikke akkurat blant samfunnets største utfordringer. Ubehagelige, stygge, plagsomme og ofte pinlige – ja. Farlige? Nei. Og det er heller ikke slik at interessen er personlig, eller at forskere rammes hardere av denne tilstanden enn andre (regner vi med, da, vi har ikke undersøkt spesifikt, må vi innrømme).Forskerne det her er snakk om, jobber med humant papillomavirus (HPV), en gruppe seksuelt overførbare virus som er en forutsetning for å utvikle livmorhalskreft. Det disse forskerne egentlig forsøker å anslå, er effekten av den relativt nye HPV-vaksinen.

Kjønnsvorter, eller fraværet av dem, er nemlig en av de tidligste indikatorene på at HPV-vaksinen mange land bruker, virker som den skal i store befolkningsgrupper.

Vaksinen ble utviklet for å beskytte mot livmorhalskreft, men den kan også være effektiv mot andre HPV-relaterte kreftformer. En av de to vaksinene som er tilgjengelig, gir beskyttelse mot andre plager som skyldes HPV. Kjønnsvorter er en av disse.

Produsenten finansierer

Vaksine mot kreft hørtes ut som en utrolig drøm for bare få år siden, men nå er denne drømmen i ferd med å bli virkelighet. I det hele tatt er verktøykassen vår med tiltak mot livmorhalskreft god og velutstyrt, siden vi også screener etter forstadier til og tidlige stadier av kreft. Behandlingen kan imidlertid ha bivirkninger, og dagens screening fanger heller ikke opp alle tilfeller.

Når nye vaksiner skal ut til store befolkningsgrupper, er det viktig å følge med på effekt og bivirkninger. For at produsenten av vaksinen som er i bruk i Norge i det hele tatt skulle få lov til å markedsføre seg i Europa, ble de pålagt av amerikanske helsemyndigheter å finansiere studier på effekt ved uavhengige forskningsinstitusjoner.

Kreftregisteret i Norge er sammen med andre kreftforskningsmiljøer i Norden blant de forskningsmiljøene som får penger fra produsenten for å studere effekten av vaksinen. Noe av det vi overvåker nå, såpass kort tid etter at vaksinen ble innført, er altså utviklingen av kjønnsvorter.

Vanskelig å se effekt

Vi følger naturligvis også med på kreftforekomsten (ingen av de vaksinerte i Norge har så langt fått kreft), men foreløpig har de færreste av de vaksinerte jentene i Norge kommet opp i typisk alder for livmorhalskreft. De har knapt nok kommet opp i typisk alder for kjønnsvorter, men nå nærmer de seg.

HPV-vaksinene kom nemlig på markedet og ble del av vaksinasjonsprogrammene i mange land rundt 2009. Både i Danmark og Norge har alle jenter i 11-12-årsalderen tilbud om vaksinen gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. De første jentene som fikk tilbud om vaksinen, er nå 17–18 år gamle.

Det tar altså lang tid å se effekten av vaksinen på kreftratene. Mens kjønnsvorter typisk har en inkubasjonstid på tre måneder, tar det som regel mellom 15 og 20 år å utvikle livmorhalskreft etter HPV-smitte.

Les rådene:

Les også

Ikke la deg lure av vidundermidler. Her er 12 ting du faktisk kan gjøre for å forebygge kreft | Kreftregisteret

Opphenting

I Danmark fikk etter hvert alle jenter og kvinner opp til 26 år tilbud om såkalt opphentingsvaksine de første årene programmet var i drift. Dette var ikke tilfelle i Norge. I en analyse der vi har sammenlignet forekomsten av kjønnsvorter i Norge og i Danmark, konkluderer vi med at det langt mer markante fallet i forekomst av danske kjønnsvorter enn av norske, skyldes at langt flere kvinner i Danmark er blitt vaksinert på kort tid på grunn av ordningen med opphenting.

En større andel av dem som er vaksinert, er nå i en alder der de er seksuelt aktive i land som Danmark og Australia. Ved slutten av 2013 hadde nærmere 432.000 danske jenter og kvinner fått minst én dose av vaksinen, mens rundt 157.300 norske jenter var vaksinert på samme tid.

Blant norske kvinner har forekomsten av kjønnsvorter ligget mellom 82 og 76 tilfeller pr. 100.000 personer mellom 2010 og 2013, mens i Danmark har forekomsten falt fra 85 til 36 tilfeller pr. 100.000 personer i løpet av en fireårsperiode.

Nedgang blant menn

Med kjønnsvorter som indikator på HPV-spredning betyr dette at vi også kan vente en tidligere nedgang i forekomsten av forstadier og livmorhalskreft i Danmark enn i Norge.

En interessant effekt av HPV-vaksinen er at også blant menn stuper forekomsten av kjønnsvorter, selv om vaksinen stort sett er forbeholdt jenter og kvinner. Dette indikerer at menn drar nytte av såkalt flokkimmunitet. Når et tilstrekkelig antall kvinner er vaksinert, begrenses smittespredningen, og virusene når også i mindre grad frem til menn.

Denne teorien støttes opp av funn som viser at forekomsten av kjønnsvorter blant homofile menn ikke har endret seg vesentlig etter at HPV-vaksinen kom.

Norge kommer etter

Mange steder pågår nå diskusjonen om hvorvidt gutter også bør vaksineres. Ikke bare fordi de dermed kan bidra til å sette en enda mer effektiv stopper for spredningen av HPV blant jenter, men i tillegg fordi menn også kan rammes av HPV-relaterte kreftformer.

Harvard-forskeren Emily Burger har gjort en analyse som viser at det vil være kostnadseffektivt å gi gutter i Norge HPV-vaksine, gitt en gunstig vaksinepris. Helsemyndighetene har imidlertid planlagt å begynne med å tilby opphentingsvaksine for jenter opp til 26 år fra årsskiftet.

— Jaggu meg på tide, tenker den norske forskeren, som begynner å bli litt lei av å studere skotuppene sine når svenske, danske og australske kolleger skryter av sine kjønnsvortestudier.