Viten

En dårlig nyhet: Det er mye veps i år. En god nyhet: Det blir færre neste år

Stikkevepsen er ikke bare kjip! skriver artikkelforfatteren.

Til alle dere som synes vepsen er plagsom nå – hold ut!

  • Tone Birkemoe, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Det er høysesong for stikkeveps. De sirkler rundt maten vår og kryper ned i saftglasset. Og de tar seg en jafs av eplene og plommene i hagene våre. Den svart-gule armeen er tallrik. Men hvorfor svinger antallet veps så mye mellom år?

Skadedyrfirmaer har rapportert inn bekjempelse av veps i Norge fra 2007 og frem til i dag.

Mønstret gjennom de ni årene er tydelig; År med mye veps veksler med år med lite veps.

Kranglete dronninger

Vekslinger mellom gode og dårlige vepseår er tidligere blitt beskrevet fra England. Mønstret ble da forklart ved etableringsproblemer.

Professor Tone Birkemoe.

Stikkeveps driver ikke nemlig ikke med gjenbruk: Bolene blir forlatt etter ett års bruk. Hver eneste vår jobber stikkevepsdronninger på spreng for å starte opp på nytt. Og det går galt i 15–60 prosent av tilfellene. Dette til tross for at disse dronningene er noen hardhauser. Bare en av tusen har overlevd vinteren.

I England fant de at dronningveps født i år med mange veps ikke var i stand til å lage like store «oppstartbol» som dronningveps født i år med få veps. Kanskje var det forskjell i kvaliteten på dronningene?

«Statskupp»

Det var også stadig «statskupp» blant de nystartede koloniene, det vil si at en dronning ofte overtok bolet til en annen.

Dronningens mål er jo å bli en eggleggingsmaskin omgitt av flittige døtre, så vepsebolet kan vokse seg stort og etter hvert produsere nye dronninger. Men når oppstarten er tung, hvorfor ikke ta over et annet bol der mye av jobben allerede er gjort?

Dessverre for vepsen er det bare få kupp som fører til veletablerte samfunn. Det koster nemlig å krige, også for dem som vinner.

Uansett hva som er den korrekte forklaringen; I England ga mange dronninger om våren få veps senere på sommeren. Og få dronninger på våren ga flere veps senere på sommeren.

Nydelig vårvær har innvirkning

Også i New Zealand har forskere talt veps i en årrekke. Selv om det tydelige toårige mønstret mangler her, fant de likevel noe av det samme:

Et høyt antall dronninger et år ga færre vepsebol sesongen etterpå. Forskerne fra New Zealand trodde også at konkurranse mellom dronningveps var en viktig forklaring.
Det er hardt å være dronningveps på våren, og mange lykkes slettes ikke med å etablere et nytt bol. Derfor hjelper det at klimaet er gunstig. Varmt og tørt vær i etableringsfasen har vist seg å være den viktigste årsaken til gode vepseår i det nordvestlige USA, og mye nedbør ga tilsvarende få veps på New Zealand.

Kanskje noe å trøste seg med neste gang vi opplever en regntung forsommer?

Superstore vepsekolonier

Hos oss øker antall veps i bolet fra en dronning på våren til et par tusen arbeidere på høsten.

Men hva om samfunnet bare hadde fortsatt å vokse? Om det ikke hadde trengt å starte på nytt år etter år?

Dette skrekkscenarioet er dessverre ikke bare fiksjon. Det har skjedd i sydlige deler av USA og i varme land som Australia og Hawaii, der stikkeveps ved et uhell er blitt introdusert av mennesker. Opptil 600.000 individer (!) har forskere talt i de største bolene på Hawaii. Best å holde seg på avstand.

Er stikkevepsen bare kjip?

Nei! Stikkeveps kan være en plage for oss, men det er ingen tvil om at de har en viktig rolle i naturen.

Vepsen spiser store mengder andre insekter, som i mange tilfeller også kan være skadedyr på våre avlinger.

De oppsøker også blomster for å få tak i nektar, og kan derfor bidra til plantenes formering. Vepsen er også selv viktig føde for andre dyr. Vepsevåk, en fugl som har fått statusen «nær truet» på rødlisten, er avhengig av gode vepseår for å få frem store ungekull.

Til og med boligen til vepsen er nyttig, for når vepsebolet er forlatt flytter restespiserne inn. En gruppe med biller og sommerfugler har nemlig spesialisert seg på å utnytte avfallet fra fjorårets kolonier.

Mest veps i juli og august

Tilbake til statistikken fra Norge samlet inn av Folkehelseinstituttet. Skadedyrbekjemperne har mest veps å hamle opp med i juli og august. Månedene før og etter er det ytterst få som tilkaller de profesjonelle.

Så derfor: Ønsk september velkommen, og nyt mai og juni. Da er det nesten vepsefritt.

Og som ikke det var nok, til neste år kan du forvente en hel sommer men mindre veps enn i år.

Kilder: Artsdatabanken, Akre & Reed (1981), Archer (1985), Archer (2001), Archer (2010), Barlow, Beggs og Barron (2002) og Folkehelseinstituttets statistikk om skadedyr.

Vil du lese mer spennende vitenskapsstoff skrevet av forskere? Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Flere saker fra Viten:

Byen som fortsatt ligger under asken i Italia

Kan ny hjerneteknologi gjøre deg smartere?

Hjortedyr får ufortjent mye skyld for økningen av borreliose

For lite sol er like farlig som røyking

Norge har et av verdens mest høyteknologiske romsentere, men det er det ikke mange som vet

Les mer om

  1. Natur
  2. Nytte
  3. Viten
  4. Biologi
  5. Naturvern