Viten

Høyere planter tar over i et varmere Arktis

Mer vegetasjon gjør tundraen mørkere. Det blir en ugunstig, selvforsterkende sirkel for klimaet.

Reinrose er en av de lavvokste artene som vi kan finne i norske fjellområder. Foreløpig ser det ikke ut som de lavvoksende artene er fortrengt av høyere planter. Foto: Annika Hofgaard

  • Annika Hofgaard, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning
  • Elisabeth J. Cooper, professor ved Norges arktiske universitet
  • James D.M. Speed, førsteamanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseet
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Ved å klynge seg sammen nær bakken, trosser lave gress og lyngarter de harde forholdene i arktiske og alpine områder. Denne strategien har ført til at planter som er bare noen få centimeter høye har dominert plantelivet på tundraen. Men nå har høyere planter gradvis tatt over i det kjølige nabolaget.


Overvåket over lengre tid

Forrige uke publiserte vi, sammen med en internasjonal forskergruppe med nesten 130 biologer, en artikkel i Nature. Studien inkluderte nær 120 studieområder, deriblant flere norske. Dette er det mest omfattende datasettet som finnes for planter på den arktiske og alpine tundraen.

Annika Hofgaard, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning.

Elisabeth J. Cooper, professor ved Norges arktiske universitet, Arktisk og marin biologi.

James D.M. Speed, førsteamanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Områdene har dessuten vært overvåket over lengre tid, noen i opptil 30 år. Det har gjort det mulig å finne statistisk sikre trender for utviklingen, noe som ikke er like lett ved analyser av data fra f.eks. bare de skandinaviske områdene.

Det store datasettet gjorde det også mulig å skille påvirkningen av temperaturøkning fra andre påvirkninger. Dette er et fantastisk eksempel på hva vi kan få til ved vitenskapelig samarbeid på tvers av både institusjoner og landegrenser.

Forskergruppen var ledet av forskere fra tyske Senckenberg Biodiversity and Climate Research Centre og Centre for Integrative Biodiversity Research (iDiv), med Dr. Anne Bjorkman som hovedforfatter.

Den økte plantehøyden vi observerte, gjaldt ikke bare for noen få områder, men omtrent over alt. Og endringen er langt fra over. Hvis høyere planter fortsetter å spre seg med den nåværende hastigheten, kan høyden av plantesamfunnene øke med 20–60 prosent innen slutten av dette århundret.


Økt temperatur årsaken

Vi identifiserte økte temperaturer som den underliggende årsaken. Temperaturene i arktiske og subarktiske områder har økt med omtrent 1ºC på sommeren, og 1,5 ºC på vinteren i løpet av de siste tre tiårene som dekkes av studien. Dette er noen av de raskeste oppvarmingshastighetene på kloden.

Les også

Arktis smelter. Det skyldes ikke bare varmen.

For Skandinavia, hvor det i tillegg til temperaturendringer også har vært store endringer i beitebruken, blir vegetasjonsendringene særlig tydelige i områder der beitebruken gått ned, mens det nesten ikke er endringer der beitebruken er vedlikeholdt.


Nye arter

Ikke bare vokser individuelle planter seg høyere ved varmere temperaturer, men plantesamfunnene har også endret seg. Det er høyere plantearter, enten fra varmere «lommer» på tundraen, eller fra sørligere eller lavereliggende områder, som har spredt seg på tundraen.

Overraskende nok fant vi ikke bevis for at denne invasjonen av høye planter fører til en nedgang av lavere arter på nåværende tidspunkt. Men vi vet at det er en treghet i systemet, til dels grunnet at mange arktiske og alpine arter kan bli svært gamle, som gjør at det vil ta lang tid før de lavere artene eventuelt utkonkurreres.

20 000 arbeidstimer har gått med i arbeidet som ligger til grunn for den ferske Nature-artikkelen. Her registrerer vi både frekvens og høyde av de ulike artene på Svalbard. Foto: Martin A. Mörsdorf


Større utslipp av klimagasser

Arktiske områder har vært i fokus for klimaforskning lenge, blant annet fordi permafrosten under tundravegetasjonen inneholder mellom en tredjedel og halvparten av verdens karbon i jord. Når permafrosten tiner, kan drivhusgasser slippes ut.

Les også

Hva skjer når permafrosten forsvinner?

Høyere planter kan akselerere denne prosessen, siden de fanger mer snø på vinteren. Snøen isolerer den underliggende bakken, og hindrer den i å fryse like raskt og dypt på vinteren.


Særlig vil flere og høyere forvedete planter som lyng-, busk- og trearter få stor betydning for mengden og varigheten av isolerende snø om vinteren.

Mindre sollys reflekteres

Selv om det fortsatt er mye som er usikkert, kan høyere tundraplanter være en driver for klimaendringer, både i nordlige områder og for hele kloden, gjennom tilbakevirkninger til klimasystemene. Ikke bare i form av økte klimagassutslipp, men også ved at mengden sollys som reflekteres fra bakken, såkalt albedo, endres.

Mer vegetasjon, og da spesielt trær og høye busker, gjør tundraen mørkere. Dette fører til at mindre sollys reflekteres, og i stedet bidrar til å varme opp bakken og øke oppvarmingen. Det blir en ugunstig, selvforsterkende sirkel.


Endring i vanntilgang

I tillegg til temperatur indikerer studien at hvordan hele plantesamfunnet responderer på klimaendring vil avhenge av hvorvidt tundraen blir våtere eller tørrere på sikt. For å forutsi hvordan plantesamfunnene på tundraen vil reagere i fremtiden, må vi ikke bare ta høyde for endringer i temperatur, men også i vanntilgang.

Hvis nedbørsmengden eller vannsyklusen endrer seg, eller tidspunktet for snøsmelting forskyves, kan det ha alvorlige konsekvenser for tundravegetasjonen som vi kjenner den i dag.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Klima
  2. Klimaendringer
  3. Viten
  4. Global oppvarming
  5. Snø
  6. Utslipp
  7. Klimaforskning

Relevante artikler

  1. VITEN

    Vi må forstå hvorfor to graders temperaturøkning er farlig

  2. VITEN

    Norske fjell gror igjen i et varmere klima

  3. VERDEN

    Arktis har vært et av verdens fredeligste områder. Det som skjer på kartet, kan endre det.

  4. VERDEN

    Hetebølgen har gitt strålende vær her hjemme. Nå kan den gi rekordsmelting på Grønland.

  5. VITEN

    En av verdens mest populære TV-serier legges ned, og jeg roper hipp hurra!

  6. VITEN

    VG-måling omtalt som «babbel». Da kan vi gjennomgå litt elementær statistikk.