Viten

Tarmen er viktigere enn du tror

Den kan til og med påvirke personligheten din.

Det er faktisk gode resultater med transplantasjon av frisk avføring inn i tarmen til syke pasienter. Men ikke gjør dette hjemme! FOTO: SHUTTERSTOCK/NTB SCANPIX

  • Sigrid Bratlie Thoresen

Visste du at du på et vis bare er halvt menneske? Du har nemlig like mange mikroorganismer som egne celler i kroppen din.

Bakterier, virus og sopp dekker mesteparten av overflatene inni og utenpå kroppen. Spesielt tarmen er et yndet tilholdssted. Her bor hundrevis av ulike arter side om side i komplekse og velintegrerte lokalsamfunn. Samlingen av mikroorganismer som bor i akkurat din kropp, utgjør din personlige mikrobiota, som fagfolk kaller det.

Og den er, i mye større grad enn vi tidligere har vært klar over, viktig for helse og sykdom. Den kan til og med påvirke personligheten din.

Mikrober til glede og besvær

Vi har lenge visst at mikrobiotaen er viktig for å bryte ned maten du spiser, og omdanne den til byggesteiner for alle kroppens celler. Mikroorganismene fungerer også som et førstelinjeforsvar mot sykdomsfremkallende inntrengere ved å hindre dem i å feste seg til tarmveggen og ved å konkurrere om den tilgjengelige næringen.

Sigrid Bratlie Thoresen Bioteknologirådet

Nyere forskning viser at innbyggerne i tarmen vår også innvirker på helsen vår på mer komplekse og overraskende måter. De kan blant annet påvirke om man får type 2-diabetes, tarm— og leverkreft, leddgikt, hjerte- og karsykdommer og astma.Et økende antall studier viser også at tarmfloraen vår muligens kan påvirke psykiske og nevrologiske tilstander som angst, depresjon, autisme, multippel sklerose og lidelser som Alzheimers og Parkinsons sykdom.

Tarmen «kommuniserer» nemlig med hele kroppen, blant annet gjennom hormoner og immunforsvaret. Men vi forstår ennå ikke i detalj hvordan dette henger sammen. Det håper forskere å finne svar på i fremtiden. Men når en «dårlig» mikrobiota kan gjøre oss syke, kan en «god» mikrobiota gjøre oss friske. Kan vi da behandle slike sykdommer gjennom mage- og tarmsystemet?

Les også Nina Kristiansen i Uviten:

Les også

- Nye ikke-plager av kunstige søtningsstoffer dukker stadig opp

Donerte tarmbakterier

Probiotika i form av melkesyrebakterier er for mange fast inventar i kofferten når de setter seg på flyet mot varmere strøk. Det kan hjelpe fordøyelsessystemet å håndtere en fremmed bakterieflora, og forebygger infeksjonssykdommer. Skulle du likevel være så uheldig å pådra deg for eksempel en infeksjon med Clostridium difficile, en fryktet magebakterie som forårsaker diaré og sterke magesmerter, finnes det flere behandlingsmuligheter.

Legen vil først prøve antibiotika. Men stadig flere pasienter opplever at dette ikke er nok, og at plagene kommer tilbake etter en stund. En relativt ny tilnærming er å bytte ut hele mikrobiotaen. Man tar rett og slett avføring fra en frisk person, blander det med en saltløsning, og overfører det til den syke pasienten gjennom et rør inn i magen eller tarmen.

Faktisk var resultatene fra forsøk på pasienter med C. difficile-infeksjon så gode at forskerne måtte avbryte studien, fordi det var uetisk å ikke tilby kontrollgruppen samme behandling. Også andre sykdommer, som irritabel tarm og kronisk tarmbetennelse, ser ut til å kunne behandles på denne måten.

85669858.jpg

At prosedyren er relativt ukomplisert har ført til et blomstrende privatmarked for kjøp og salg av avføring på internett, med lett tilgjengelige videoinstrukser for «hjemme-transplantasjon». Men før du hiver deg over iPaden for å legge inn en bestilling, så husk at dette ikke er uten risiko.Tenk om donoren har salmonella, kolera eller hiv? Det tryggeste er å la slik behandling utføres av fagkyndig helsepersonell som bruker kvalitetssikret donoravføring.

Bedre kreftbehandling?

I tillegg til at mikrobiotaen ser ut til å kunne påvirke utviklingen av en rekke sykdommer, begynner det også å komme studier som viser at bakteriene i kroppen kan påvirke effekten av enkelte medisinske behandlinger.

De siste årene har en ny type kreftbehandling, kalt immunterapi, gitt svært gode resultater i behandling av noen typer kreft. Behandlingen gjør at kroppens eget immunforsvar angriper og fjerner kreftcellene. Men ikke alle blir friske med immunterapi, og det er ikke helt klart hva det skyldes.

Det ser imidlertid ut til at mikrobiotaen er viktig for at immunterapi skal virke. Spesielt bakterieslektene Bacteroides og Bifidobacterium, noen av de «gode» tarmbakteriene våre, er gunstige for effekten. Kanskje bør man derfor få en dose av disse før man starter slik behandling?

Til hjertet gjennom magen?

Etter hvert som man eldes vil kroppen i økende grad preges av tidens tann. For eksempel blir blodårene gradvis smalere på grunn av åreforkalkninger, og dette kan igjen forårsake både hjertesvikt, slag og demens. Faktisk tar hjerte— og karsykdommer livet av rundt 13000 nordmenn hvert år.

Den beste måten å forebygge slike sykdommer på er et sunt kosthold. Likevel viser ny forskning at man kan redusere åreforkalkninger også på andre måter, blant annet ved å hemme tarmbakteriers produksjon av et stoff kalt trimetylamin. Kanskje blir dette et nyttig behandlingsalternativ?

Lett tilgjengelig

Vi har så vidt skrapet i overflaten når det gjelder sammenhengen mellom tarmflora, helse og sykdom. En av grunnene til at det gjøres mye forskning for å forstå dette bedre, er at tarmen er lett tilgjengelig for medisinsk behandling, med direkte adkomst både ovenfra og nedenfra.

  • Vil du lese mer spennende vitenskapsstoff skrevet av forskere? Følg Aftenposten Viten på FacebookogTwitter!

Relevante artikler

  1. VITEN

    Er avføring en bedre behandling av tarmproblemer enn probiotika?

  2. VITEN

    Dette gjør maten med genene våre. Lettere å skreddersy kosthold

  3. SPREK

    Dette kan være grunnen til at du ikke går ned i vekt

  4. VITEN

    Forskere har funnet to bakterier som forekommer hos deprimerte

  5. VITEN

    Resistente bakterier blir med hjem fra ferien

  6. VITEN

    Vil genredigere bort kreft, blindhet, HIV og arvelige sykdommer