Meslinger: Utspekulert virus med høy suksessfaktor
På verdensbasis dør i underkant av 100.000 barn hvert år av meslinger. Hva er det med viruset som gjør det så farlig?
Meslinger har igjen inntatt nyhetsbildet etter at flere meslingtilfeller ble konstatert i Göteborg i julen.
Vi hører om risiko for alvorlig sykdomsforløp, om komplikasjoner, senskader og i verste fall død. På verdensbasis dør i underkant av 100.000 barn hvert år av meslinger. Men hva er det med meslinger som gjør det så farlig?
Meslingvirus er luftbåren
Meslinger forårsakes av et virus som tilhører morbillivirusene. Hvor meslingviruset stammer fra, er uklart, men beskrivelser av meslinger finnes helt tilbake til antikken. Den første som beskrev sykdommen var den persiske legen Zakariya Razi (865–925 e. Kr). Først i 1954 ble viruset isolert.
Meslingviruset er luftbåren som betyr at man ikke trenger å være i direkte kontakt med den smittede for å bli smittet. Det er dette som gjør at viruset er så smittsomt, og en uvaksinert smittet person kan smitte 12–18 nye uvaksinerte personer.
Les også: Meslinger herjer rett rundt hjørnet. Skal vi bli stresset? | Ingeborg Senneset
Man er smittsom i hele perioden fra man blir smittet til sykdommen bryter ut (ca. 14 dager) samt noen dager etter at man er blitt syk. Man kan altså være smittsom lenge før man er klar over det.
Angriper immunforsvaret
Meslingvirus er som alle andre virus; de kan ikke lage nye virus uten å invadere en kroppscelle – en vertscelle. Vertscellen blir omgjort til en virusfabrikk som produserer nye meslingvirus.
Måten viruset invaderer en vertscelle på er at vertscellen har bestemte mottagere som viruset gjenkjenner og utnytter som en inngangsport inn i cellen. Det som er spesielt for meslingviruset er at det tidlig i infeksjonsforløpet gjenkjenner en bestemt type mottager på immuncellene våre.
Viruset utnytter altså vårt immunforsvar for formering og spredning. Fra virusets side er dette smart, fordi da svekkes immunforsvaret vårt, og viruset får holde på i fred.
Flere hundre svensker kan være meslingsmittet. Vaksine redder mange liv.
Viruset angriper også de cellene i immunforsvaret som gir oss immunitet og som er dannet under tidligere infeksjoner, de såkalte hukommelsescellene. Viruset svekker dermed hele immunapparatet. Ikke bare kan man få andre infeksjoner mens meslingene herjer, man mister også immunitet mot andre sykdommer og infeksjoner man har hatt tidligere.
Så selv om man har gjennomgått sykdom uten store komplikasjoner, kan senskader i form av nedsatt immunforsvar vare i flere år etter at man er frisk.
Viruset gjenkjenner også mange andre celler i kroppen som celler i lunger og hjernen, og kan dermed gi komplikasjoner som lunge- og hjernebetennelse.
De minste er en risikogruppe
Meslingvaksinen gis i kombinasjon med vaksine mot røde hunder og kusma, altså MMR-vaksinen. Barn får ikke vaksinen før de er 15 måneder, fordi immunforsvaret først da er robust nok til å håndtere den. Små barn er derfor i en risikogruppe for meslinger frem til de blir vaksinert. De tre virusene i MMR-vaksinen er såkalt levende, men svekkede, virus.
Det betyr at virusene er behandlet på en slik måte at de ikke kan gi sykdom, men de er likevel kraftige nok til å sette i gang en immunrespons og gi immunitet. Personer med nedsatt immunforsvar kan derimot ikke få vaksinen.
Slik fungerer vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet
Vaksinen gir livslang immunitet og er så effektiv at man ikke trenger mer enn to doser (ved 15 måneder og 11 år). Selv én dose gir en viss immunitet. Med immunitet betyr det at virusene hindres i å invadere nye kroppsceller. Viruset får dermed ikke formert seg. En immun person kan bli smittet, men vil ikke kunne fungere som vert for viruset og dermed ikke gi opphav til nye virus.
Den immune personen vil heller ikke kunne smitte nye personer. I tillegg til immunitet mot selve meslingviruset, sørger vaksinen for at immunforsvaret generelt ikke nedsettes slik som etter en naturlig infeksjon.
La målet være null smittede!
Spredning via luft, mennesket som eneste vert og en utspekulert måte å formere seg på gjør meslingviruset til et svært suksessfullt virus. Men forutsetningen for høy suksess er at det finnes tilgjengelige verter for viruset. Vaksine er en uhyre effektiv måte å holde antallet verter nede på.
I 2017 var det kun ett registrert tilfelle av meslinger i Norge. La målet for 2018 være null!
