Kineserne har klonet apekatter

– Barrièren for kloning av primater er nå overvunnet, sier Muming Poo ved Vitenskapsakademiet i Shanghai. Direktøren for Bioteknologirådet kaller apekloningen et gjennombrudd.

For første gang har forskere lyktes med å bruke nesten den samme metoden som fremskaffet sauen Dolly til å skape to friske apekatter. Dermed er vitenskapen et stort skritt nærmere å være i stand til å gjøre det samme med mennesker, melder nyhetsbyrået AP.

Siden Dolly ble skapt i 1996 som det første klonede pattedyr har forskere klonet rundt 20 ulike pattedyr, blant annet hunder, katter, griser, kyr og ponnier. Det er også produsert menneskeembryoer med denne metoden. Men frem til nå, har det ikke vært skapt primatbabyer med denne metoden.

Primater omfatter mennesker og ulike typer apekatter. De klonede apene tilhører slekten makake-aper.

– Barrièren for kloning av primater er nå overvunnet, sier Muming Poo ved Vitenskapsakademiet i Shanghai, ifølge AP.

Sammen med kolleger offentliggjorde han onsdag gjennombruddet med makakeaper i en artikkel i det anerkjente tidsskriftet Cell.

• Les også: Her blir døde hunder som nye, takket være kloning

Denne videoen forklarer hvordan kloningen ble gjort:

– Mennesker kan klones

Apene er av hunkjønn, og er nå blitt rundt syv og åtte uker gamle. De har fått navnene Zhong Zhong og Hua Hua. (Zhonghua er det offisielle navnet for Kina.)

– Det har vært en lang reise. Endelig klarte de det, sier Shoukhrat Mitalipov ved Oregon Health & Science University, som tidligere har mislykkes i forsøket på å klone aper, og ikke var involvert denne gang.

I prinsippet betyr denne bragden at mennesker også kan klones, uttaler Poo, og la til at hans forskergruppe ikke har til hensikt å prøve seg på det.

I all hovedsak er forskere motstandere av å klone menneskebabyer, og Poo uttalte at samfunnet ville forby det av etiske årsaker.

Målet er derimot å kunne skape mange genetisk identiske aper som kan brukes i medisinsk forskning, der de vil være spesielt verdifulle fordi de er mer lik mennesker enn det andre laboratoriedyr som mus og rotter er.

Direktøren for Bioteknologirådet: - Åpner nye muligheter

– Dette er uomtvistelig et gjennombrudd. Det er spennende, det kineserne har fått til her, ikke minst som et forskningsverktøy, sier direktør i Bioteknologirådet, Ole Johan Borge.

– Det åpner seg muligheter for å endre genene på klonede aper. Det kan gi ny kunnskap og en mulighet til å studere genetiske sykdommer som mennesker har. I og med at aper er mye mer lik mennesker enn for eksempel mus, vil det på sikt kunne gi bedre behandlingsmetoder.

Han påpeker at metoden som er brukt, ikke er helt lik «Dolly-metoden». Sauen ble født med celler fra et voksent individ, mens apene ble klonet fra aborterte fostre med celler som ikke er helt utviklet ennå - såkalte føtale celler.

– Det er lettere å lykkes med slike celler, påpeker han.

Forskerne prøvde mange ganger på å bruke celler fra voksne aper, men lyktes ikke.

– Apene hadde altså ikke en levende mor eller far. Men det er ikke feil å kalle dette kloning, i og med at det er frembragt to genetisk identiske individer, sier han.

– Må passe på at dyrene ikke lider

– Hva med de etiske utfordringene?

– Man må passe på at dyrene som brukes i kloningprosessen ikke lider. Her ble det brukt 21 surrogatmødre som fikk implantert embryoer i seg. Det ble totalt seks graviditeter, og bare to overlevde. Det sier seg selv at det er dyrevernhensyn involvert.

Borge understreker at kloningen krever store og avanserte dyrestaller med svært mange apekatter.

– Det er klart at man med dette har kommet et skritt nærmere å klone mennesker, selv om apetypen som er klonet er lenger fra mennesker enn vår nærmeste slektning, sjimpansen, påpeker han.

Menneskekloning: – Tror ikke noen er så gale

Tross enkelte rykter om at forsøk på å lage klonede mennesker fant sted rundt årtusenskiftet, er det ikke noe som tyder på at det faktisk har lykkes.

– Men jeg tror ikke noen er så gale at de vil prøve seg på å klone mennesker på bakgrunn av disse resultatene. For det første vil det kreve flere titalls kvinner som blir implantert med klonede embryoer. De færreste vil bli gravide og de aller fleste som blir det, vil abortere underveis.

Skulle det bli født et barn, er risikoen stor for at det blir født med misdannelser. Sjansen for å føde et friskt, klonet barn er forsvinnende liten, understreker han.

Kloningen som nå er gjort i Kina er forbudt i Norge.