Viten

Fire grunner til at rusbehandling avbrytes

Avbrutt rusbehandling er skadelig for pasienten, belastende for pårørende og dyrt for samfunnet.

Det er en målsetting å redusere frafall i rusbehandlingen, skriver artikkelforfatterne. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Espen Walderhaug, Forskningskoordinator, Ståle Alstadius, Spesialsykepleier og Anne Malerbakken, Forskningsassistent med brukererfaring, Oslo universitetssykehus
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Internasjonale studier rapporterer fra null til 90 prosent frafall fra rusbehandling. Frafallsprosenten har høy variasjon, fordi studiene oppgir tall fra ulike behandlinger og pasientgrupper, og bruker forskjellige definisjoner på frafall.

Det er uansett en målsetting å redusere frafall, fordi gjennomført rusbehandling har bedre effekt enn avbrutt behandling. For å kunne forebygge frafall er det viktig å forstå hvorfor det skjer.

Den mest åpenbare grunnen til frafall i rusbehandling er at pasientene faktisk er rusavhengige. Typiske trekk for en rusavhengighetsdiagnose er mislykkede forsøk på å slutte, tap av kontroll og fortsatt bruk av rusmidler til tross for skadelige konsekvenser.

Det at rusavhengige pasienter faller ut av behandling og ruser seg er altså et sentralt trekk ved sykdomsbildet de søker behandling for.

Espen Walderhaug, Ståle Alstadius og Anne Malerbakken har forsket på hvorfor rusavhengige avbryter rusbehandlingen. Foto: Privat

Frafall har forskjellige betydninger

Vi ønsket å finne ut mer om hvorfor pasienter innlagt ved Seksjon rus- og avhengighetsbehandling ung, Oslo universitetssykehus (på Gaustad), avbrøt behandlingen.

Vi utførte derfor en studie som ble publisert 17. januar i år, med tittelen: «Young adults’ reasons for dropout from residential substance use disorder treatment». 15 tidligere pasienter mellom 19 og 29 år hadde avbrutt behandlingen før planlagt utskrivelse og samtykket til å delta.

Les også

Rusbehandling i fengsel: «Det handler om å ha litt oppsig, i alt nedsiget»

Alle var avhengige av illegale rusmidler, og flertallet hadde en eller flere psykiatriske tilleggsdiagnoser. De ble intervjuet om hvorfor de avsluttet behandlingen og omstendighetene rundt dette.

Den kvalitative analysen viste at deltagerne i studien hadde forskjellige oppfatninger av hva begrepet frafall betyr. Noen ønsket å avslutte behandlingen, noen ønsket en annen type behandling, og noen ville ta en pause før de kom tilbake for å fortsette behandlingen.

Årsaker til frafall

Ut i fra de forskjellige forståelsene for frafall, identifiserte vi fire hovedårsaker: «russug», «negative følelser», «relasjoner» og «aktivitet».

Russug er et sterkt og ubehagelig indre behov for å innta rusmidler. Russug kan også være et tilvendt behov for en pause, eller flukt fra vanskelige følelser.

Negative følelser er psykisk ubehag som oppstår bl.a. ved motgang, håpløshet og skam, eller det kan henge sammen med livssmerte og vanskelige relasjoner. Denne pasientgruppen har ofte diagnosene angst, depresjon, PTSD, personlighetsforstyrrelser og ADHD i tillegg til rusavhengighet.

Frafall blir ofte utløst av svært vonde følelser man har lært å regulere ved å innta rusmidler.

«I det du går i behandling, så blir du bevisst på alt du gjør galt. Så du går ut, og så ruser du bort smertene» (Mann, 28 år)
Les også

Les også: Norsk studie: Flere unge takker ja til cannabis

Relasjoner og aktivitet

Gode og tillitsfulle relasjoner mellom pasient og personale kan forebygge frafall. Deltagerne ønsket et tilgjengelig og tilstedeværende personale som jobber tett på pasientene og som hjelper til med å mestre de vanskelige følelsene.

Aktivitet forebygger også frafall, samt at det får tankene vekk fra russug og negative følelser.

Deltagerne ville ha mer av alle typer aktiviteter, så som fritidsaktiviteter, trening eller yrkesrettede tiltak. De aktivitetene pasientene får erfare under behandling blir enda viktigere etter behandling, dersom man skal holde seg rusfri. Deltagerne etterlyste også individuelt tilpasset oppfølging etter behandling.

«Folk må finne på ting som gir dem glede, som de kan gjøre uten å ruse seg» (Kvinne, 21 år)

Rehabilitering

Mange rusmiddelavhengige mangler nettverk av stabile personer uten rusproblemer og vil slite med ensomhet etter døgnbehandling. Uavhengig av om behandlingen varer 6 måneder eller 2 år vil tilbakefall til skadelig rusbruk være vanlig.

Les også

Les også: Skolen påvirker ungdoms alkoholbruk

Begrepet «Continued care» brukes for å beskrive mange rusavhengiges behov for oppfølging over flere år. Dette kan vedlikeholde behandlingseffekten, forebygge eskalerende rusbruk, og organisere nødvendige reinntak i behandling.

Den nylig publiserte artikkelen «Making the hard work of recovery more attractive for those with substance use disorders» etterlyser tiltak som hjelper tidligere rusavhengige til å delta i aktiviteter som oppleves belønnende og meningsfulle. Det kan være selvhjelpsgrupper (AA eller NA), fysisk aktivitet, en hobby, jobb eller studier.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Rusbehandling
  2. Rus
  3. Viten

Relevante artikler

  1. VITEN
    Publisert:

    Hjertelege: Helseeffekten av fysisk aktivitet er svakt dokumentert

  2. DEBATT
    Publisert:

    Rusreformens formål er å slutte å straffe brukere. Straff er feil strategi.

  3. SID
    Publisert:

    Legalisering er en elendig form for forebygging

  4. DEBATT
    Publisert:

    Meninger: Grunner til at pasienten blir rusfri

  5. NORGE
    Publisert:

    – Gravide blir bedt om å være forsiktige med hodepinetabletter. Hvorfor er det greit med metadon?

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Vi har ført en ruspolitikk som stigmatiserer og diskriminerer utsatte grupper