Slutt å klage på el-syklistene | Nina Kristiansen

De er hensynsløse og late, mener flere. Men el-syklistene er adelen av gode miljøvalg.

De aller fleste sluttet å bruke bil etter at de ble el-syklister, ifølge en undersøkelse. Det er jo bra hvis et grønnere og sunnere Norge er målet, skriver Nina Kristiansen.
  • Nina Kristiansen
    Nina Kristiansen
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Øyvind Østerud, Atle Fretheim og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Hver fjerde bilist er kritisk til syklister, viser en undersøkelse omtalt på forskning.no.

Kritisk er også redaktøren i Rogalands Avis – og spesielt til de med el-sykkel. Bjørn Sæbø ble sneiet to ganger av el-syklister. Han viste fingeren til dem, skrev kommentar i egen avis og diskuterte på Ukeslutt i NRK. Det er på tide å ta debatten om el-sykkeltullingene – de er uoppdragne og livsfarlige, mener Sæbø.

Nina Kristiansen er ansvarlig redaktør i Forskning.no og Uviten-spaltist i Aftenposten.

Mange får pes

Jeg er el-syklist selv, men skal ikke gå inn i rekken av krenkede. Mange syklister får pes: de som sykler i trafikken, de som sykler på fortauet, de som sykler i marka, de som er menn med trange klær og fine sykler, og de som er voksne kvinner med kurv og gammel sykkel.

Jeg trodde faktisk at skepsisen til el-sykling var over, selv om vi iblant møter holdninger fra normalsyklister og bilister(!) om at el er litt juks og latskap.

Så er det sant at el-syklister ikke trimmer og er farligere i trafikken?

Les også

Les også: Markarådet sier nei til elsykler på stier i Marka

Blir det trening?

La oss ta det med trening først. Motoren gjør ikke hele jobben, du må tråkke i vei. Det er som en ergometersykkel: du bestemmer selv hvor lett eller tung økten skal være. Og du sitter på treningsapparatet mange ganger om dagen.

El-sykling er nytt og forskere jobber sent, så det finnes få studier. Men noe er gjort.

Forsker Aslak Fyhri ved Transportøkonomisk institutt var tidlig ute. Folk sykler dobbelt så mye og dobbelt så langt med el-sykkel sammenlignet med vanlig sykkel, viste hans studie fra 2015, ifølge Kilden.

Det er flere kvinner som velger el-sykkel, og det bør gjøre trafikken tryggere, ikke farligere. For kvinner er langt sjeldnere i trafikkulykker enn menn, ifølge SSB.


Færre hodeskader

Redaktør Sæbø var bekymret for skader og ulykker, fordi elsyklene er tyngre og syklistene uerfarne.

Ifølge Aftenposten har det vært fem dødsulykker med el-sykkel de siste tre årene. I tre av disse kan nyinnkjøpt el-sykkel være årsaken. Tall fra andre europeiske land tyder også på at eldre på el-sykler er mer utsatt for ulykker enn andre.

En annen studie, omtalt i Teknisk Ukeblad, viser derimot at el-sykkel gir færre hodeskader. At uerfarne, eldre trafikanter er mer sårbare, er nok sikkert, men jeg tviler på at de er mer hensynsløse.
Norsk elbilforening gjorde en undersøkelse i sommer med svar fra 759 el-syklister fra hele landet. Flertallet var kvinner i alderen 30–59 år, bare 15 prosent var over 60, ifølge seniorrådgiver Hulda Tronstad.

Lot bilen stå

De aller fleste sluttet å bruke bil etter at de ble el-syklister, ifølge undersøkelsen. Det er jo bra hvis et grønnere og sunnere Norge er målet?

Av alle trafikkgrupper har syklister – både el og ikke – de dårligste vilkårene. Vi kan bruke gaten, der vi sykler for sakte for bilene. Og vi kan bruke fortauet, der vi beveger oss for fort for de gående. Inntil sykkelveiene er godt bygd ut vil vi være de som ikke passer helt inn i trafikken. Men det er grønn sykling som er fremtiden.


Og det er dessuten norsk tradisjon. Frem til 1960-årene var sykkelen viktigste transportmiddel for nordmenn flest, ifølge forskning.no. Det var først på 1970-tallet bilen ble allemannseie og tok over veiene, og sykling ble til trening.

Nå kan igjen sykkelen bli et transportmiddel. For el-sykkelen funker så godt som miljøalternativ i et land med mye bakker og lang vei til butikken.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!