Viten

Den ukjente ernæringskrisen: Maten mister næring av CO2-utslipp

Når CO2-nivået øker, opptar plantene mindre mineraler og grunnstoffer, som jern, sink og fosfor som er helt essensielle for at dyr og mennesker skal overleve.

Kvaliteten på plantene vi spiser blir dramatisk redusert når CO₂-utslippet øker.

  • Eric Nævdal
    Seniorforsker ved Frischsenteret
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Det er neppe en overdrivelse å påstå at utslipp av CO₂ og matvarekvalitet er to temaer som engasjerer mange. Det er derfor overraskende at så få kjenner til sammenhengen mellom mengden CO₂ i atmosfæren og næringsinnholdet i plantene vi spiser.

Det mange vet, er at planter bruker CO₂ i fotosyntesen, og at karbon er viktig for at planter skal vokse. Mer CO₂ i atmosfæren fører da også til at planter vokser fortere. Man kunne derfor tro at en positiv effekt av CO₂-utslipp er at vi får mer mat. Dette argumentet ser imidlertid bort fra den effekten økt atmosfærisk CO₂ har på kvaliteten plantene har som matvarer. Den blir nemlig dramatisk redusert.

Eric Nævdal er seniorforsker ved Frischsenteret.


Mindre proteiner

Når CO₂-nivået øker, skjer to ting. Det ene er at planten tar opp mer karbon pr. volumenhet. Da blir det mindre plass til andre ting som nitrogen, og med mindre nitrogen inneholder planten mindre proteiner. Til gjengjeld blir det mer av de stoffene som bare er laget av karbon, oksygen og hydrogen.

  • Er du interessert i hva klimaet gjør med maten vi spiser og kommer til å spise? Det er temaet på Aftenpostens klimakonferanse 8. november.

Først og fremst blir det mer karbohydrater. Det andre som skjer, er at plantene slipper ut mindre vann gjennom bladene. Det betyr at planten trekker til seg mindre vann gjennom røttene. Dermed opptar de mindre mineraler og grunnstoffer, som jern, sink og fosfor, som er helt essensielle for at dyr og mennesker skal overleve.

Les også

Les også: Uønskede arter som krysser grensene truer norske planter


Grunn til bekymring

Dette er teori. Spørsmålet er om disse effektene er store nok til å ha betydning. Svaret er dessverre ja, og det måtte en matematiker med en lidenskap for biologi for å finne svaret.

Irakli Loladze publiserte i 2002 en studie der han syntetiserte de tilgjengelige og den gang begrensede data, og fant at det helt klart var grunn til bekymring. Etter hvert kom det flere studier. I 2014 publiserte han en metaanalyse basert på et stort antall studier der ulike planter er blitt testet eksperimentelt og ved hjelp av historiske data.

Resultatene indikerer at om CO₂-nivået i atmosfæren øker til litt under det dobbelte av dagens allerede høye nivå, medfører det følgende: En reduksjon av gjennomsnittlig nitrogeninnhold i de spiselige delene av de viktigste jordbruksplantene med 14–15 prosent og en økning i karboninnhold.

Avhengig av hvilken plante man ser på, er dette ernæringsmessig ekvivalent med å strø 1–5 teskjeer med sukker på maten hver gang vi spiser 100 gram plantemateriale. Konsentrasjonen av viktige mineraler som fosfor, kalsium, kalium, svovel og sink går også ned, typisk i størrelsesorden 10 prosent.

Les også

Les også: Ørsmå sopptrådar kan halde klimaet i sjakk

For lite sink

Spørsmålet er hvilke konsekvenser dette vil få. For oss nordmenn er ikke dette så ille i første omgang. Vi får det meste av proteinene våre fra animalske kilder og kan enkelt skaffe oss de vitaminer og mineraler som vi ikke får gjennom kostholdet. Hverdagen kommer til å bli noe mer komplisert for vegetarianere, men de er allerede bevisste på kostholdet sitt og kan kompensere.

Men for de 75 prosent av verdens befolkning som får mesteparten av proteinkonsumet fra planter, er dette potensielt alvorlig, ikke minst fordi mange av dem fra før har et for lavt proteinkonsum.

Et nylig anslag viser at når alt annet holdes konstant, så øker antallet utsatte med 150 millioner på grunn av økt CO₂-nivå i atmosfæren. En annen studie viser at et tilsvarende antall mennesker kan få for lite sink i kostholdet.

Storfe vokser saktere

Dessverre har vi bare så vidt begynt å estimere ernæringseffekten av for mye CO₂ i atmosfæren, og det er for tidlig å si noe sikkert om hvor stor effekten blir, men den blir antagelig neglisjerbar sammenlignet med effekten på verdens økosystemer.

Hva skjer med verdens planteetere når næringsinnholdet i maten deres endres? Dette vet vi skremmende lite om, men vi kan allerede observere noen effekter. En studie finner at storfe på beite vokser langsommere enn før.

Les også

Les også: Forsker: - Det er nesten ikke insekter lenger

Bier og humler

En spesielt skremmende studie har sett på nitrogeninnholdet i gullrisspollen siden 1842. Bier og humler får alt sitt protein fra pollen, og gullriss er en meget viktig kilde til pollen om høsten i Nord-Amerika. Det viser seg at nitrogeninnholdet i denne plantens pollen er redusert med en tredjedel, og er estimert til å reduseres til det halve når karboninnholdet i atmosfæren øker til 550 ppm (parts per million).

Dersom resultatet fra gullriss er representativt, er det ikke rart at verdens populasjoner av bier og humler har store problemer. Og man kan bare spekulere på hvilke konsekvenser endringer i næringsinnhold har for alle andre insekter som livnærer seg av plantemateriale.

Hva konsekvensene blir for det globale økosystemet om lavere proteininnhold i planter blir et universelt problem aner vi ikke, men potensialet er der for en katastrofe.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. CO2
  2. Utslipp
  3. Klima
  4. Klimaendringer
  5. Klima og miljø
  6. Klimautslipp
  7. Mat og drikke