Slik utvikler embryoet og fosteret seg frem til uke 22

Det hele starter med én celle. Deretter vokser det i rasende fart.

Gjennom alle tider har vi ønsket å forstå gåten om hvordan et barn blir til. Man ser bare at morens mage vokser og blir større, inntil svangerskapet ender med forløsning av et barn.

Hva er det egentlig som skjer?

Uke 2–5

Ved eggløsningen, to uker etter siste menstruasjon, fanges egget opp av den traktformede enden av egglederen. Eggcellen møter én av mange sædceller i egglederens ytre del. Befruktningen finner sted idet spermien trenger gjennom eggkapselen. Deretter stenges kapselen for alle andre spermier.

Etter blanding av morens og farens arvestoffer har eggcellen 46 kromosomer og kan utvikle seg videre til et nytt individ.

Det tar omtrent ett døgn til den første celledelingen finner sted. Delingen fortsetter under videre vandring gjennom egglederen, til opptil 300 celler.

Omtrent fem-seks dager etter eggløsning begynner celleklumpen å feste seg i livmorslimhinnen. Én del av celleklumpen blir til morkake, den andre blir til selve embryoet.

26 døgn etter siste menstruasjon er embryoet en skive med to cellelag, vi kaller den for kimskive. På siden av den fremtidige ryggen har det dannet seg et hulrom som senere blir til fostersekken, mens på forsiden finner vi et lite hulrom som blir til plommesekken.

Nå er vi kommet til tidspunktet hvor menstruasjon uteblir.

Fire uker etter siste menstruasjon begynner organiseringen av kroppen. Kimskiven består nå av tre cellelag, såkalte kimblad. På «ryggen» vokser etter hvert to langsgående nevralfolder. Dette er to langsgående folder som etter hvert vokser sammen og danner forstadiet til hjernen og ryggmargen.

Samtidig foldes hele kimskiven på forsiden til en sylindrisk kropp. Så begynner cellene fra kimlagene med utvikling av organer.

Ved slutten av uke fem ligger embryoet i sin fostersekk, har fått en navlestreng og plommesekken ligger utenom fostersekken. Hjertet er blitt en rørlignende dannelse. På ultralyd ses embryoet som en 2–3 mm lang strek, med et pulserende hjerte. Frekvensen er 100 slag pr. minutt.

Uke 6–9

I uke seks er kroppen meget smal, bitte små utvekster blir til armer og ben. I løpet av de kommende ukene forandres utseendet dramatisk. Veksten er fra ca. 4 mm til 32 mm.

Alt hjernevev består av kun et tynt cellelag. Tarmen er ennå kort. For å vokse ekspanderer tarmesløyfer inn i navlestrengen, som kalles naturlig navlebrokk.

Ut fra tarmen vokser lungene, lever med galleblære og bukspyttkjertel. Primitive nyrer med urinveier er på plass.

På slutten av embryofasen er organene anlagt. Embryoet har fått en menneskelignende form. Man ser små armer og ben, med fem fingrer og fem tær. Hjertet slår fort, ca. 175 slag pr. minutt.

Man kan nå si at embryoet er så stort som halve tommelen til en voksen person. Det har allerede flere tusen mikroskopisk identifiserbare strukturer som alle, potensielt sett, kan være gjenstand for utviklingsavvik.

Uke 10–13

Fra tiende uke begynner fosterperioden. Frem til slutten av uke elleve vises ennå navlebrokket. Deretter trekkes tarmen tilbake, og «brokket» er borte.

Fordi fosteret begynner å svelge kan man se den væskefylte magesekken med ultralyd. Urinproduksjonen er i gang, dermed vises urinblæren også.

Bevegelser av armer og ben blir etter hvert ganske heftige. Man kan få inntrykk av at fosteret hikker.

Når et foster er ca. 70 mm lang, omtrent 13 uker, er kjønnet synlig. Penis og klitoris er like store. Men penis peker fremover, mens klitoris peker nedover.

Uke 14–19

Fosterets organer modnes kontinuerlig. Veksten er dramatisk: Ved 14 uker er fosterets lengde fra isse til fot 10 cm, og vekten er 50 gram. Ved termin er tilsvarende størrelser 51 cm og 3500 gram, altså en 70-dobling av vekten!

I Norge tilbys ultralyd rundt uke 18. Nå er fosteret passende stort for ultralydavbilding. Reisverket til kroppen, skjelettet, består av bruskvev som gradvis blir til ben. Dette vises godt når man måler hodestørrelse og benlengde, spesielt av lårben.

Samtidig er de fleste store organer godt synlige og kan beskrives detaljert. Hjernen er blitt «tykkere», men er ennå uten hjernevindinger. På ultralyd kan man få inntrykk av at et foster reagerer bevisst og emosjonelt, og noen påstår til og med at det patter på tommelen. Det er nok ikke riktig.

Det er god plass til fostervann rundt fosteret. Den gravide vil føle de første bevegelsene rundt uke 18, forutsatt at morkaken ikke ligger på fremre vegg og demper sparkene.

Men det er store individuelle variasjoner i føtale bevegelsesmønstre og samtidig bemerkelsesverdige forskjeller mellom hva mødre oppfatter som bevegelser eller ikke, og når disse føles.

Fra 20. uke

Modningen av organer fortsetter, og ved omtrent 22. uke er den kommet så langt at et foster i noen tilfeller kan overleve en fødsel. Modenhetsgrad av lungene er avgjørende, fordi de må kunne forsyne kroppen med tilstrekkelig oksygen.

Ved 24. uke er lungevevet ennå meget umodent, og det må spesiell behandling til for at et født barn kan overleve.

Hjernen vokser, og de kompliserte vindingene og fordypningene på overflaten dannes etter hvert. Fra utviklingsgraden av hjernen og nervesystemet kan man trekke konklusjoner om fosterets evner til å ta imot impulser fra omgivelsene og bearbeide disse.

Ifølge den svenske barnelegen Hugo Lagercrantz, er foster, eller for tidlig fødte barn, aldri ved bevissthet før uke 24. Først ved uke 25–26 antar man at nervesystemet er funksjonelt for å registrere smerte, selv om hjernen fortsatt er umoden og mye utvikling gjenstår.

Først nå åpner fosteret aktivt sine øyenlokk.

Mye er blitt sagt om fosterets hørsel og evne til å oppfatte lyder fra tidlig svangerskapsalder. Men modning av hørselsnervene er nødvendig for videreformidling av signaler fra øre til hjerne. Denne prosessen begynner ved uke 20-22 og er avsluttet ved ca. uke 28.

Å høre lyd slik som musikk, vil allikevel forbli svak, fordi lyden formidles til øre via fostervann.

Harm-Gerd Blaas er utdannet lege og er spesialist i gynekologi og fødselshjelp. Han har jobbet som overlege ved Nasjonalt senter for fostermedisin og har skrevet over 80 publikasjoner, blant annet om embryonale og føtale utviklingsavvik.

Videre svangerskap

Ikke uten grunn er den naturlige svangerskapslengden ± 40 uker. Denne tiden trengs for modning av fosterets fantastiske kropp og fysiologi.

Det nyfødte barn skal kunne puste spontant og uanstrengt, skal ha patte- og svelgrefleks i orden, skal kunne fordøye morsmelken og tisse og bæsje.

Når vi vet hvor lang tid den videre modning av barnet tar, er det egentlig utrolig å tenke på de ni månedene med kompleks utvikling fra én enkelt eggcelle til en 3,5 kg tung baby.

Andre kilder enn de som er lenket til i saken:

• Blaas, H.-G. K. (2017). Embryoets og fosterets utvikling. Jordmorboka. Brunstad & Tegnander, Cappelen Damm Akademisk: 257–271.
• O’Rahilly, R. and F. Müller, Human Embryology & Teratology. 1994, New York: Wiley-Liss.

Lisens for Steven O’Connors bilder: https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/