Alkohol forårsaker mer sykdom og død enn rusmidler som er ulovlige
Samfunnet og mediene må skifte fokus på rusproblemer.
Overdoser som skyldes illegale rusmidler, får stor oppmerksomhet og vekker betydelig bekymring.
Det er viktig. Men vi ser ikke samme oppmerksomhet om de langt flere dødsfallene og skadene som skyldes det legale rusmiddelet alkohol.
Denne uken er det Awareness Week on Alcohol Related Harm, EUs kampanjeuke for oppmerksomhet rundt alkoholrelaterte skader.
Alkoholbruk kan skape problemer
I NRK-serien «Rus» møter vi Espen. En ung mann som i fylla klatret på en bygningsfasade og falt 14 meter. Han overlevde, men ble svært hardt skadet.
Espens historie er typisk på flere måter. Akutt rus er vanlig blant unge voksne og er en viktig årsak til skader. Særlig unge menn skades ved egen alkoholbruk. Men alkoholens skadevirkninger favner langt mer.
Alkoholbruk er en risikofaktor for mer enn 60 sykdoms- og skadetilstander. Deriblant kreft, hjerneslag, ulykker og selvmord. Alkohol er også det rusmiddelet som er mest ødeleggende for andre enn brukeren selv – og for samfunnet som helhet.
Barn, nabolag eller arbeidskolleger kan bli rammet av alkoholbruken. Helsetjenestene, politiet og rettsvesenet bruker betydelige ressurser på skadevirkninger av alkohol.
Sammenhengen mellom bruk og problemer
Alkoholbruk er utbredt i Norge. Om lag fem av seks voksne har brukt alkohol det siste året. De fleste bruker i moderasjon, til glede og uten problemer.
De fleste drikkesituasjoner går hyggelig og fredelig for seg. På den annen side kan nesten all bruk innebære risiko for helseskader og sosiale problemer. Risikoen øker jo mer man drikker. Og et drikkemønster preget av helgedrikking og fyll, utgjør en større skaderisiko enn samme mengde fordelt jevnt over tid.
Også på befolkningsnivå er det en nær sammenheng mellom totalkonsumet av alkohol og omfanget av alkoholrelaterte skader: jo høyere konsum, desto flere skader.
En reduksjon i totalkonsumet vil derfor føre til en reduksjon i omfanget av alkoholrelaterte skader og problemer, deriblant ikke-smittsomme sykdommer.
I Norge er helgedrikking typisk og fyll fremdeles utbredt. Dermed får vi mer skader pr. liter alkohol vi drikker
Dette er bakgrunnen for at Verdens helseorganisasjon anbefaler medlemslandene å redusere totalkonsumet av alkohol med 10 prosent fra 2010 til 2025. I land der drikkemønsteret er preget av beruselse, finner vi en sterkere sammenheng mellom totalkonsum og skadeomfang enn i land med et mer moderat drikkemønster.
I Norge er helgedrikking typisk og fyll fremdeles utbredt. Dermed får vi mer skader pr. liter alkohol vi drikker, sammenlignet med søreuropeiske land hvor beruselsesdrikking er mindre vanlig.
Vanskelig å måle omfang
Totalkonsumet av alkohol er lavt i Norge sammenlignet med de fleste andre høyinntektsland. Antagelig har vi også et mindre omfang av alkoholproblemer enn land med høyere totalkonsum og tilsvarende drikkemønster.
Dette er imidlertid vanskelig å tallfeste.
For de aller fleste alkoholrelaterte sykdommer og skader er alkoholbruk bare én av flere årsaksfaktorer. Eksempler er tarmkreft, trafikkulykker og selvmord. Det betyr at vi ikke kan lese omfanget av alkoholrelaterte skader ut fra registre over dødsfall eller sykehusinnleggelser.
Vi har nå mye og sikker kunnskap om betydning av alkoholbruk for egen helse. Kunnskap om sosiale problemer og skader for tredjepart er mindre omfattende.
Vi vet at alkoholbruk er en risikofaktor for voldsskader, seksuelle overgrep og barnemishandling, men kunnskapen om alkohol som årsak til andre sosiale problemer er fremdeles mer usikker.
Noen norske utfordringer
Blant OECD-landene er Norge «best i klassen» på bruk av effektive alkoholpolitiske virkemidler. Og vi har et relativt lavt alkoholforbruk. Vi har likevel noen utfordringer.
Til enhver tid er det kanskje så mange som 200.000–300.000 som er alkoholavhengige. Hvert år er det om lag 20.000 av disse som får behandling. Sammenlignet med andre europeiske land er dette en svært lav behandlingsfrekvens.
Dersom flere fikk behandling, ville det gitt en betydelig helsegevinst og færre alkoholrelaterte skader, sykdommer og dødsfall.
Dagens 60- og 70-åringer drikker i gjennomsnitt like mye som andre voksne, men de er samtidig mer sårbare for alkoholens virkninger
Helsetjenestene er på langt nær gode nok til å fange opp dem som trenger hjelp med sin alkoholbruk.
Forskning viser at systematisk kartlegging av alkoholbruk hos fastlegen eller i sykehus og en påfølgende kort motivasjonssamtale med dem som drikker mye, er ett tiltak som kan redusere forbruket. Men både i Norge og i andre land har det vist seg at det er vanskelig å iverksette dette tiltaket i stor skala. Og vi vet ikke nok om hvorfor det er slik.
Ting endrer seg, men til det bedre?
De siste 20 årene har alkoholbruken gått ned blant ungdom, både i Norge og i mange andre land. Foreløpig vet vi lite om hva denne nedgangen betyr for alkoholbruk i ung voksen alder og for skadeomfanget blant voksne.
I den samme perioden har alkoholbruken økt blant de eldre.
Da 68-erne kom i pensjonsalder, nøyde de seg ikke med en beskjeden alkoholbruk, slik eldre før dem hadde gjort. Dagens 60- og 70-åringer drikker i gjennomsnitt like mye som andre voksne, men de er samtidig mer sårbare for alkoholens virkninger.
Mange eldre er antagelig ikke klar over at de tåler mindre alkohol enn da de var yngre.
Bruk av sovemidler, smertelindrende og angstdempende medisiner er utbredt blant eldre. Samtidig bruk av alkohol frarådes fordi rusvirkningene forsterkes. Ustøhet og forvirring blir også forsterket ved alkoholpåvirkning. Fallskader forekommer ofte blant eldre, og kan svekke helse og livskvalitet betydelig.
Skader fra alkohol og fra andre rusmidler
Alkoholbruk forårsaker flere dødsfall og større sykdomsbyrde enn det illegale rusmidler gjør. I tillegg bidrar alkoholbruk til flere sosiale problemer enn illegale rusmidler. Likevel er samfunnets og medienes fokus på rusproblemer typisk knyttet til illegale rusmidler.
Det er nå på tide at alkoholproblemer får like mye oppmerksomhet som problemer knyttet til illegale rusmidler.
