Viten

Steven Pinkers dårlige håndverk

Steven Pinker (bildet) har skrevet en bok full av faktafeil, dårlig kildekritikk og alvorlige utelatelser, mener seniorforsker Eric Nævdal.

Akademias store stjerne er slurvete i sin historieskriving.

  • Eric Nævdal
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Steven Pinker er en av verdens mest kjente vitenskapsmenn og i samme liga som Stephen Hawking og Richard Dawkins.

Fra et utgangspunkt som lingvist og psykolog har han publisert en rekke bøker og er kjent som en forkjemper for et evolusjonært-biologisk utgangspunkt for adferdsvitenskap.

Hans bok The Better Angels of Our Nature har bekreftet Pinkers status som en vitenskapelig stjerne. Bokens hovedtese er at menneskene har gjennomgått en siviliserende prosess som har medført at vi etter andre verdenskrig er langt mindre voldelige, både på nasjonalt nivå og som enkeltindivider. Enkelte kritikere, som Øyvind Østerud her hjemme, har kritisert Pinker for å bruke uheldige kriterier og usikker statistikk på voldelighet. Dette er ting som rimelige mennesker kan være uenige om og representerer således ikke noen knusende kritikk av Pinker.

Meg bekjent er det imidlertid ikke fremsatt kritikk mot Pinker for å ha skrevet en dårlig bok som er full av faktafeil, dårlig kildekritikk og alvorlige utelatelser. Det er synd, siden noen i etterkant av en slik kritikk ville vært bedre i stand til å skrive en mer gjennomarbeidet bok om utviklingen i menneskehetens tilbøyelighet til å bruke vold.

I hovedtrekk tror jeg nemlig at Pinker har rett. Verden i dag er, for det meste, et mye tryggere og mindre voldelig sted enn på nesten noe tidligere tidspunkt.

Les også Øyvind Østeruds Uviten-spalte:

Les også

Blir verden stadig fredeligere?

Ingen bilder av vold

Pinkers bok starter med å beskrive arkeologiske funn som tydelig viser at våre forfedre behandlet hverandre nokså brutalt. Pinker bruker dette for å argumentere for at menneskene alltid har vært voldelige. Andre steder har han raljert mot de som har argumentert for at menneskets natur er grunnleggende fredsommelig, også før fremveksten av sivilisasjon.

Det er gode grunner til å tro at Pinker tar feil.

Det eldste funnet Pinker beskriver er ca 10000 år gammelt. Dette tidspunktet er viktig siden det faller sammen med slutten på paleolitikum (tidlig steinalder) og starten på mesolitikum når jordbruk begynte å bli viktig.

Det er også tidspunktet for et meget interessant skift i den kunsten våre forfedre produserte. I en utrolig vakker bok har Russell Dale Guthrie gjort en systematisk gjennomgang av den kunst vi kjenner som ble produsert i perioden 30.000-10.000 år før vår tid. Det er funnet tusenvis av avbildninger av menneskelig aktivitet fra denne perioden.

Det er mye bilder av jakt, dyr, lek og en betydelig mengde steinalderporno.

Et 16.000 år gammelt hulemaleri fra Lascaux i Frankrike.

Men det man ikke finner er avbildninger av mellommenneskelig vold. Ikke et eneste ett!Det er heller ikke et eneste bilde som viser mennesker utstyrt med defensive våpen som skjold eller hjelm.

Så for ca 10.000 år siden skjer det noe med kunsten og det blir vanlig med bilder som viser krigsscener. Det er naturlig å tro at kunsten i dette tilfellet gjenspeiler menneskenes liv. For ti tusen år siden skjedde det noe som gjorde at menneskene ble mere voldelige.

Det er umulig å vite sikkert hva, men min personlige gjetning er at økningen i voldelighet hos menneskene henger sammen med fremveksten av jordbruk.

Pinlige feil

Boken har mange pinlige faktafeil. For å demonstrere middelalderens grusomhet nevnes en rekke torturinstrumenter som jernjomfruen og bronseoksen. Dette er grusomme instrumenter, eller — de ville vært det om de noensinne hadde vært brukt på mennesker.

Men mange av de torturinstrumentene Pinker nevner er enten mytiske eller oppfunnet i ettertid for å vise frem hvor ille middelalderen var. Det er flere andre slike faktafeil, uten at de egentlig er så viktige for å vurdere substansen i Pinkers argumenter.

Eric Nævdal.

Pinkers bruk av kilder til å underbygge argumentene er imidlertid viktig. Han mangler enhver kritisk sans så lenge de underbygger hans fortelling. I kapittelet The Long Peace innrømmer han at data om dødelighet under konflikter på 700-tallet kan være beheftet med en smule usikkerhet. Han forsvarer seg mot denne kritikken ved å sitere historikeren John Keegan som anslår at tjue soldater i hest og vogn kunne drepe over 500 motstandere på 100 til 200 meters avstand på ti minutter.Om dette var i nærheten av sannheten kunne Napoleon vunnet slaget ved Waterloo ved å utruste soldatene sine med 2000 år gammel teknologi, siden engelske soldater i 1815 var langt fra å kunne drepe motstandere i samme tempo.

USA mer voldelig?

Mange av argumentene han gjengir er åpenbart og googlebart gale.

Pinker bruker for eksempel mye tid på å forklare hvorfor USA er mere voldelig enn Europa.

Forklaringen finner han blant annet ved hjelp av historikerne Richard Nisbett og Dev Cohen som hevder det sørlige USA ble befolket av folk fra rurale strøk i Storbritannia og at disse hadde en æreskodeks basert på at de var pastoralister (folk som drev med dyrehold, gjerne nomader) med de sosiale normer som dukker opp i slike kulturer. Videre hevder han at slike æreskodekser kan opprettholdes i århundrer etter at befolkningen hadde sluttet å være pastoralister.

Det er flere problemer med denne forklaringen. For det første var de britiske innvandrerne til USA i den aktuelle tidsperioden ikke pastoralister. De var leilendinger og husmenn (tennants and crofters) som drev jordbruk. De ble kastet ut av fra sine hjem fordi landeierne ønsket å begynne med fedrift.

For det andre forklarer ikke Pinker hvorfor europeiske innvandrere som faktisk kom fra steder med fedrift ikke har opprettholdt denne kulturen.

For det tredje er det egentlig bare synsing fra Pinkers side at kulturelle trekk kan opprettholdes i flere hundre år etter at deres årsak sluttet å eksistere.

Les også:

Les også

«Nærmer vi oss tredje verdenskrig bygget på en sivilisasjonskamp mellom muslimer og vestlige?»

Demokrati

En annen av Pinkers forklaringer på USAs voldelighet er at amerikanerne ble demokratisk for tidlig. Tanken er at i Europa begynte man med våpenkontroll før befolkningen kunne protestere gjennom demokratiske prosesser, mens USA startet som et demokrati og det gjorde det umulig for myndighetene å begrense befolkningens tilgang til våpen.

Dette er bare tull.

Vesteuropeiske land innførte våpenlover i mellomkrigstiden eller, i mange tilfeller, etter andre verdenskrig da de fleste av disse landene hadde vært demokratier lenge. Dette er to eksempler på at Pinker henter sine argumenter fra en politisk konservativ amerikansk akademisk tradisjon som fremhever amerikaneres individualisme sammenlignet med føyelige europeere som villig underkaster seg statens imperativer. Dette er ikke stedet for å vurdere denne tradisjonen, men den inkluderer tenkere som Thomas Sowell, gjentatte ganger sitert av Pinker.

Samme Sowell mener at Barack Obama prøver å innføre diktatur og at den amerikanske hæren burde gjennomføre statskupp for å avsette ham. Han fremstår for de fleste som et lite troverdig sannhetsvitne.

Medisin er oversett

Pinkers hovedtese er at det har skjedd en endring i hvordan mennesker tenker på og bruker vold. For å vise dette bruker han statistikk for å vise to viktige utviklingslinjer:

Mordraten har gått ned over store deler av verden.

Nazistenes konsentrasjonsleir Auschwitz. Det relative antallet mennesker som dør på grunn av krig eller storskalavold har vært mer eller mindre konstant frem til 1945, mener Steven Pinker, men mordratene er gått ned.

Det relative antallet mennesker som dør på grunn av krig eller storskalavold har vært mer eller mindre konstant frem til 1945.For å få til dette har han vært nødt til å overse noen viktige faktorer. Det viktigste han overser er utviklingen innen medisin. England har omtrent den samme mordraten i dag som på slutten av 1700-tallet. Men det betyr ikke at England er mindre voldelig i dag. Mange av dem som overlever overfall i dag ville vært døde om de hadde blitt utsatt for tilsvarende vold på 1700-tallet.

England er således et mye voldeligere sted i dag enn på 1700-tallet.

Pinker gjør den samme tabben når han studerer amerikanske data for mordrater.

Spanskesyken

Når det gjelder storskalavold begår han igjen samme feil. I en rangering av dødelighet i kriger og annen menneskeskapt vold gir han i uttrykk for at han tar hensyn til at tallene inkluderer også mennesker døde av tilknyttede epidemier.

Dette er positivt galt.

Pinker oppgir dødstallene i Første verdenskrig som 15 millioner. Da ser han bort fra at 40-100 millioner mennesker døde av spanskesyken som de fleste ser som en direkte følge av første verdenskrig.

1917, Første verdenskrig: Russiske soldater i skyttergraven venter på tyskernes angrep.

Han ser også bort fra antallet mennesker som ville ha dødd av epidemier under og etter Andre verdenskrig om ikke kjennskap til medisin og hygiene hadde gjort store fremspring siden 1800-tallet.I tillegg kommer selvfølgelig at i det 20. århundre var dødeligheten blant skadde soldater betydelig mindre enn i tidligere tider. Når en tar hensyn til medisinske fremskritt er første halvdel av det 20. århundre mye mere voldelig enn 1800-tallet og (antakelig) 1700-tallet.

Flere generasjoner

Flere andre eksempler på historisk storskalavold fremstår som mye verre enn de egentlig var, siden Pinker ikke korrigerer for at volden foregikk over lange tidsperioder. Vestromerrikets kollaps tok to hundre år og var ikke en enkelt begivenhet.

Slaveri var også prosesser som gikk over hundrevis av år med mye lavere intensitet enn Annen verdenskrig.

Begge disse prosessene blir rangert som verre enn Andre verdenskrig når man korrigerer for befolkningsstørrelse, men siden prosessene varer i mange hundre år blir rangeringen feil av (minst) to årsaker:

Skal man regne om til dødsfall korrigert for befolkningstørrelse må man huske at den reelle befolkningen over flere hundre år består av flere generasjoner.

Disse langvarige prosessene har ikke samme effekt på samtidens oppfattelse av voldelighet nettopp fordi de foregår over lang tid med lav intensitet.

Andre av begivenhetene listet opp av Pinker er lite troverdige. En 7-årig borgerkrig i Kina påstås å ha drept to tredjedeler av Kinas befolkning. Dette er påfallende mye når nazistene «bare» klarte å ta livet av ca en femtedel av befolkningen i Polen og Ukraina.

Feil om våpen

Pinkers kanskje pinligste tabbe ligger i hans forklaring på at atomvåpen aldri har blitt tatt i bruk etter andre verdenskrig. Det er viktig for Pinkers tese å avvise en forklaring om at ingen våger å bruke atomvåpen.

Dersom stormaktene har avstått fra krig med hverandre etter andre verdenskrig på grunn av gjensidig garantert tilintetgjørelse, er mye av grunnlaget for Pinkers bok borte.

Pinker henviser videre til at giftgass ikke ble brukt under Den andre verdenskrig og forklarer dette med at selv de som utkjempet krigen «fant giftgass motbydelig, så usivilisert at selv nazistene ikke ville bruke det på slagmarken.» Det skal i følge Pinker ha eksistert et slags tabu mot å bruke giftgass som har holdt selv de mest morderiske stater fra å bruke det under annen verdenskrig.

Etter andre verdenskrig skal dette tabuet også omfatte bruk av atomvåpen.

Hadde det vært så vel. Hadde Pinker brukt to minutter, to minutter, på Google hadde han visst svaret. For det første er giftgass tilnærmet virkningsløst mot en forberedt fiende. For det andre; i følge Hermann Göring tok tyskerne aldri giftgass i bruk siden de aldri klarte å lage en gassmaske for hester, og den tyske hærs logistikk var helt avhengig av hester.

For det tredje brukte faktisk både tyskerne og japanerne gass under andre verdenskrig og engelskmennene ville ha brukt det dersom Storbritannia var blitt invadert.

Dårlig historiker

Her har jeg bare gjennomgått noen få av de feilene i Pinkers historiefremstilling og med vilje trukket fram noen eksempler der det faktisk kreves litt innsats for å vise at Pinker tar feil.

Store deler av Pinkers bok handler om historie og som historiker er han fryktelig dårlig. Jeg har ikke nevnt det han skriver om biologi og psykologi fordi jeg ikke er kvalifisert til å uttale meg om disse feltene.

Men jeg håper det er klart at når man leser Pinker bør man gjøre det med kritisk sans også når han skriver om disse områdene.

  • Vil du lese mer spennende vitenskapsstoff skrevet av forskere? Følg Aftenposten Viten på FacebookogTwitter!

Les også

  1. Hakekorsene på Solli plass

  2. Meteorologisk institutt: - Nei til druknede byer!

  3. Uviten: Et tilbakeblikk på «Hjernevask»