• Denne artikkelen ble først publisert 17. oktober 2014.

Etter flere år med færre varmerekorder og utflating i global oppvarming, melder meteorologiske institutter nå hyppig om nye rekorder. USAs statlige National Climatic Data Centre samler inn tall fra hele verden, og er en av flere instanser som holder orden på global oppvarming.

Gjennomsnittstemperaturen over verdens land og havområder har aldri vært høyere i mai og juni enn den var disse to månedene i år.

Nylig kom julirapporten:

Den globale gjennomsnittstemperaturen over alle verdens land og havområder var i juli 0,64 grader høyere enn snittet for det 20. århundret. Det gjør årets juli til den fjerde varmeste julimåned som er målt.

Gjennomsnittet over land var 0,74 grader over snittet for forrige århundre, og ble den tiende varmeste juli som er målt – men også den kjøligste som er målt over land siden 2009.

Gjennomsnittet over verdens hav var 0,59 grader høyere enn gjennomsnittet – og gjør årets til den varmeste juli over verdenshavene noensinne med tangering av juli 2009.

Den varme julimåneden gjør årets første syv måneder til den tredje varmeste tilsvarende periode som noensinne er målt.

Det ble målt flest varmerekorden i Nord-Europa, men i hele 32 land er det meldt om en eller flere varmerekorder den siste måneden. Både i USA, Russland og Norge ble det satt varmerekord ved en rekke målestasjoner.

I Norge ble juli totalt sett 4,3 grader varmere enn normalen, en hel grad varmere enn forrige rekord fra 1925. årets juli er den varmeste måned som er målt i Norge siden 1900.

- Fortsatt full oppvarming

Meteorolog og klimaforsker Rasmus Benestad sier stadige varmerekorder er blitt forholdsvis vanlig.

-Det er fordi det skjer en kontinuerlig global oppvarming. Temperaturen øker. Hadde vi hatt et mer stabilt klima ville alle de nye rekordene vært mer uventet, sier han.

-Toppen på de mer naturlige variasjonene, altså ulike værforhold, når stadig nye høyder og trenden i temperaturutviklingen er økende.

– Er alle rekordene et tegn på at de siste års utflating av global oppvarming er over?

-Den globale oppvarmingen har egentlig ikke flatet ut, selv om det kan se slik ut på de analysene vi har av den globale middeltemperaturen. Den globale middeltemperaturen gir en god del informasjon om jordens tilstand, men gir ikke et helt komplett bilde. Nye funn viser at oppvarmingen har fortsatt i større tempo i dyphavet og i Arktis hvor vi har færre målinger, og dermed ikke har fanget opp det som har skjedd. Et annet tegn på at dette, er at økningen på det globale havnivået ikke vist noen utflating. Havnivået gir en bedre indikasjon på varmemengden på jorden enn global middeltemperatur.

Mer regn ikke bevist

– Meteorologisk institutt har varslet endret nedbørsmønster etter hvert som Norge og verden varmes opp. Hvordan ser vi det allerede nå?

-Nedbøren generelt er ventet å øke hos oss, men beregningene er foreløpig ikke så nøyaktige at vi kan si noe om hvilke utslag det får for sommer og vinter. Vi kan si at den økte nedbøren passer inn i det bildet vi har om en global oppvarming, men det er vanskelig å si at det som skjer nå er et hundre prosents bevis. Vi forsker fremdeles aktivt på dette spørsmålet – nettopp fordi vi ikke sitter med hele fasiten enda. Blant annet forsker vi på hvordan vi skal klare å tallfeste nedbørsmengder og ekstremer.

Tusener døde av hete

For første gang blir hetebølger regnet som en klimarelatert katastrofe av FN. I 2003 omkom rundt 70 000 europeere av hetebølger i 16 europeiske land. Rundt 80 prosent av disse var personer over 75 år. I 2010 døde cirka 55 000 russere av hetebølge. Det viser det nye klimaatlaset Atlas of Mortality and Economic Losses from Weather, Climate and Water extremes fra World Meteorological Organization (WMO).

– Vi kan nå dokumentere at ekstremvær tar liv, sier professor Asgeir Sorteberg ved Institutt for geofysikk og Bjerknessenteret for klimaforskning.

– Vi regnet med at ekstremvær ville føre til store økonomiske tap, men ikke til store katastrofer og dødsfall.

Firedobling av katastrofer

Klimaatlaset viser at antall rapporterte hendelse som flom, storm, skred og tørke har firedoblet seg i løpet av de siste tiårene. Flom og storm står for de fleste hendelsene, og det er antall flommer som har økt mest. – Noe av det viktigste politikerne kan gjøre i forhold til klimaendringer og ekstremvær er å lage gode varslingssystemer for katastrofer, sier Sorteberg.

Klimaatlaset viser at det økonomiske tapet på grunn av ekstremvær har femdoblet seg i løpet av de siste fire tiårene.

– Bare i perioden fra 2001 til 2012 var det globale tapet på rundt 5000 milliarder kroner. Det er flommene og stormene som står for de største tapene, skriver Sorteberg i en pressemelding.

Globale trender:

Juli:

  • Juli 1998 er varmeste juli målt noensinne.
  • Åtte av de ti varmeste julimånedene er målt de siste ti årene, ni av ti er målt siden årtusenskiftet.
  • Juli 2014 er den 38 julimåneden på rad med høyere gjennomsnittstemperatur enn snittet for det 20. århundret, og den 353. på rad av alle måneder.
  • Juli 1976 var siste gang det var kaldere enn snittet for forrige århundre.

Juni:

  • Den globale gjennomsnittstemperaturen i juni over land og hav var 0,72 grader varmere enn snittet for forrige århundre, og den varmeste junimåned som noensinne er målt.
  • Det globale gjennomsnittet for juni over land var 0,95 grader over snittet, og den syvende varmeste junimåned som er målt.
  • Det globale gjennomsnittet over verdens hav i juni var 0,64 grader over gjennomsnittet for det 20. århundret, og dermed den varmeste juni over verdenshavene noensinne.

Mai:

  • Den globale gjennomsnittstempearuren over land og verdens hav var I år den høyeste som noensinne er malt – 0,74 grader over snittet for forrige århundre.
  • Gjennomsnittet over verdens landområder var 1,13 rader høyere enn snittet, og den fjerde varmeste mai-måned som er målt.
  • Over verdenshavene var gjennomsnittstemperaturen 0,59 grader høyere enn snittet for forrige århundre, og årets mai ble varmeste mai-måned som er målt.