Viten

Nedbrytbar plast løser ikke miljøproblemet

Nedbrytbar plast representerer en miljøskadelig blindvei. Vi må heller utvikle bærekraftig bioplast som alternativ til fossil plast.

Nedbrytbar plast bidrar til å forlede forbrukeren til å tro at den kan kastes i naturen, fordi det oppfattes at den vil brytes fullstendig ned og «forsvinne», noe som ikke er riktig, skriver artikkelforfatterne. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Cecilia Askham
  • Hanne Lerche Raadal
  • Ellen Soldal
  • Pieter Callewaert
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Med bakgrunn i klimautfordringene, det grønne skiftet og bilder av død fisk med magen full av plast, er vi mange som ønsker å bidra til bærekraftige løsninger som både reduserer forsøpling og klimagassutslipp. Derfor markedsføres i økende grad produkter basert på bioplast og nedbrytbar plast.

Men er disse «nye» plasttypene bra for miljøet? Vil de bidra til lavere klimagassutslipp og til mindre forsøpling?

Komplekse problemstillinger gjør det vanskelig og forvirrende for den enkelte forbruker å ta miljøriktige beslutninger. Derfor ønsker Østfoldforskning å bidra til å redusere noe av forvirringen rundt bioplast og nedbrytbar plast.

Hanne Lerche Raadal, Cecilia Askham, Ellen Soldal og Pieter Callewaert ved Østfoldforskning ønsker å redusere forvirringen rundt bioplast og nedbrytbar plast. Foto: Mona Nilsen/Østfoldforskning

Bioplast

Plast fremstilles vanligvis fra fossile ressurser som olje og naturgass, men plast kan også fremstilles fra biologiske ressurser, for eksempel vegetabilske oljer, og blir da kalt bioplast. Bioplast og fossil plast er kvalitetsmessig like, og kan resirkuleres og brukes om hverandre.

Det finnes i dag flere internasjonale merkeordninger for bioplast, for eksempel NEN bio-based content, Din Certio bio-based certification, OK Biobased og BioPreferred. Felles for dem alle er at de ikke definerer et krav til andel bioplast som produktet må inneholde for at det skal kunne markedsføres som nettopp bioplast.

Dette betyr at plast som i dag markedsføres som bioplast kan inneholde en relativt stor andel fossil plast, og det er ikke uvanlig at «bioplastprodukter» har en andel fossil plast på mellom 30 og 70 prosent.

Les også

Les også: Halver ditt utslipp av mikroplast fra klær

Er bioplast miljøvennlig?

For at miljøfotavtrykket til bioplast skal være bedre enn fossil plast, må klimagassutslipp og andre miljøbelastninger være lavere gjennom hele verdikjeden til plasten. Livsløpsvurderinger (Life Cycle Assessment, LCA) er en ISO-standardisert metodikk for beregning av miljøfotavtrykk og ressursbruk gjennom verdikjeder.

En livsløpsbasert sammenligning av bioplast og tradisjonell fossil plast vil inkludere fremstilling av råvarene, enten de er biobaserte eller fossile, all transport, foredling og produksjon, samt bruk og avfallshåndtering eller gjenvinning etter at plasten har oppfylt sin funksjon.

For å sikre et bærekraftig livsløp for bioplast, slik at den kan ta en rolle i det grønne skiftet, er det viktig å satse på forskning og utvikling for å optimalisere alle ledd i verdikjeden. Østfoldforskning jobber for tiden med dette i flere prosjekter, og har tro på utvikling av bærekraftige verdikjeder for bioplast.

Les også

Les også: «Dette er en av de største utfordringene mennesket har stått overfor» (For abonnenter)

Nedbrytbar plast

Både fossil plast og bioplast kan være nedbrytbar. Men hva betyr det i praksis at en plast er nedbrytbar og i hvor stor grad blir den faktisk brutt ned? Når markedsaktørene dokumenterer nedbrytbarheten av sine produkter, gjøres dette i henhold til internasjonale standarder for testing av komposterbarhet og nedbryting.

Testene forutsetter forhold som tilsvarer industrielle komposteringsanlegg, blant annet med temperatur på 58 grader. Materialet regnes som nedbrytbart dersom mindre enn 10 prosent av opprinnelig plastmengde består av plastbiter som er større enn 2 mm etter 12 uker.

Man må ikke tro at såkalte «nedbrytbare» hundeposer kan kastes i naturen fordi de brytes ned og «forsvinner», skriver artikkelforfatterne. Foto: Cecilie Askham

Sagt på en annen måte: minst 90 prosent av opprinnelig plast skal, etter 12 uker, være brutt ned til plast som er mindre enn 2 mm. Det betyr at den «nedbrutte» plasten kan representere mikroplast (defineres som plastpartikler mindre enn 5 mm).

Testforholdene ved dokumentasjon av nedbryting av plast er langt gunstigere enn hva naturen tilbyr, noe som medfører at den faktiske nedbrytingstiden i naturen vil være vesentlig lengre.

Dette betyr at en stor del av den «nedbrytbare» plasten som havner i naturen vil, i første omgang forsøple naturen som plastavfall, for deretter å bli brutt ned til mikroplast med muligheter for å skape ytterligere miljøproblemer.

Man må derfor ikke tro at såkalte «nedbrytbare» hundeposer kan kastes i naturen fordi de brytes ned og «forsvinner». Nei, de vil forsøple naturen som plast over en lang periode, for deretter å bidra ytterligere til forurensning i form av mikroplast.

Les også

Les også: Mikroplast funnet i springvann i hele verden

Kan ikke materialgjenvinnes

Et annet aspekt ved nedbrytbar plast, er at den ikke kan materialgjenvinnes og dermed ikke kan være del av den sirkulære økonomien. Dersom nedbrytbar plast havner i resirkuleringssystemet, fører dette til redusert kvalitet på produktene som lages av resirkulert materiale fordi nedbrytningsprosessen fortsetter i dette produktet.

Det er derfor viktig å holde nedbrytbar plast utenfor systemene for innsamling av plast til materialgjenvinning.

Nedbrytbar plast kan muligens være hensiktsmessig for helt spesifikke formål, som for eksempel emballering av matavfall som skal til biologisk behandling. Men det må da kunne dokumenteres at den nedbrytbare plastposen faktisk blir nedbrutt i den biologiske prosessen, samt at miljøprestasjonen til den nedbrytbare posen er konkurransedyktig med andre alternativer, som for eksempel papirposer.

Miljømessig nytteverdi

Vi har problemer med å se verdien av nedbrytbar plast i et bærekraftig samfunn. For det første bidrar den til å forlede forbrukeren til å tro at den kan kastes i naturen fordi det oppfattes at den vil brytes fullstendig ned og «forsvinne», noe som ikke er riktig. For det andre har den ingen plass i den sirkulære økonomien da den må holdes utenom gjenvinningssystemene.

Bioplast, derimot, kan være et bærekraftig alternativ til fossil plast, og kan således spille en rolle i det grønne skiftet. Her er det riktignok behov for mer forskning og utvikling for å sikre bærekraftige verdikjeder for bioplastprodukter.

Uansett type eller opphav – det viktigste er å sørge for at plast ikke havner i naturen, men blir samlet inn og håndtert på en ressurseffektiv måte. Da bidrar man til redusert forsøpling, effektiv ressurshåndtering og en sirkulær økonomi.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Miljø
  2. Forsøpling
  3. Viten

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    «Vi har en naiv tro på resirkulering»

  2. VITEN

    6-åringer vil ha mer søtt enn 4-åringer

  3. VITEN

    Håp for ny tuberkulosevaksine i form av nesespray

  4. VITEN

    Forskerne er uenige: Hvilke menn vil kvinner egentlig ha?

  5. VITEN

    Veien fra pommes frites til kur for hårtap ble litt for kort

  6. VITEN

    Slik overvåker maskiner følelsene dine