Viten

Vepsen som reddet skogen

Dette er historien om hvordan man ved å innføre en fremmed art, klarte å forhindre avskoging av store mengder regnskog.

Snyltevepsen Anagyrus lopezi er et par millimeter lang. På 1980-tallet forhindret den utspredt hungersnød og reddet livet til nesten 20 millioner mennesker i Afrika. Georg Goergen, IITA.

  • Douglas Sheil, professor, Norges miljø- og bioteknologiske universitet, NMBU
  • Cathrine Glosli, kommunikasjonsrådgiver, NMBU
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Fortellingen har alle de dramatiske deler den kresne, moderne leser kan ønske seg: en ordentlig skurk James Bond verdig, trusler om både økologiske og økonomiske skader, samt en svært uanselig helt som ingen ved første øyekast er spesielt begeistret for.

Skurken først

Som alle James Bond-fans vet, blir det ikke noe godt drama uten en skikkelig skurk. Skurken i vår historie er et insekt ved navn Phenacoccus manihoti, en type ullskjoldlus. Opprinnelig kommer den fra Sør-Amerika, men den har også blitt innført, utilsiktet sådan, til blant annet Afrika.

Douglas Sheil, professor, Norges miljø- og bioteknologiske universitet, NMBU.

Cathrine Glosli, kommunikasjonsrådgiver, NMBU. Håkon Sparre

Hvorfor skurk? Vel, ullskjoldlusen er særlig glad i kassava, den mest spiste grønnsaken i tropiske områder. Kassava ser ut som en stor, brun gulrot og er svært næringsrik. Den er allsidig og en viktig kilde til karbohydrater for mange. Tenk på den som en tropisk potet, den brukes mye på samme vis.

Effektiv synder

For å gi et bilde på hvor effektiv skurken vår er: Den lille ullskjoldlusen brukte bare 16 år på å spre seg fra kyst til kyst i Afrika på 70- og 80-tallet. På veien ødela den opptil 80 prosent av kassava-avlingene. Dette medførte hungersnød i enkelte områder og et estimert avlingstap på rundt 2 milliarder amerikanske dollar pr. år.

Historien vår starter i 2008, da ullskjoldlusen for første gang ble registrert i Thailand. Der spredte den seg, som forventet, raskt. To år senere hadde skjoldlusens fremferd ført til en drastisk reduksjon i landets kassavaproduksjon. Som konsekvens steg prisene raskt, og importen økte. Det samme gjorde bruken av insektmidler. Det ble også rapportert om lignende tilstander i nabolandene Laos, Vietnam og Myanmar.

Les også

450 millioner års samliv mellom sopp og planter har formet verden

Skogen blir med i dragsuget

I tillegg til å ha dramatisk effekt på kassava, viste det seg at ullskjoldlusens aktiviteter også hadde uønskede effekter på omgivelsene rundt. Etter at den dukket opp, begynte nemlig avskogingen å øke i et galopperende tempo. I de mest intensive periodene ble det hugd 2- 6 ganger så mye skog som tidligere, avhengig av hvilket land vi snakker om (Thailand, Laos, Vietnam, Myanmar).

Årsak? Når en avling ødelegges, så er det nærliggende for en fattig bonde å rydde nytt land og starte på ny. I dette tilfellet var det lettest å gå løs på urørt regnskog.

Fra en åker i Thailand: stilken av en kassavaplante tettpakket med ullskjoldlus. Phanuwat Moonjuntha, Thailand Department of Agriculture.

Vondt verre?

Det var ingen tegn til at utbruddet skulle stoppe opp, og erfaringene fra Afrika truet i horisonten. På dette tidspunkt var gode råd dyre, og det ble besluttet å gjøre noe som både forskere og forvaltning aller helst vil unngå, nemlig å innføre enda en ny art til landet.

Vanligvis er vi økologer skeptiske til å innføre en art for å få bukt med en annen. Det finnes drøssevis av eksempler på scenarioer hvor dette har gått katastrofalt galt. Som innførsel av stær til USA og kaniner til Australia. Begge arter medførte store, irreversible økologiske konsekvenser.

Så når slike tiltak først skal gjøres, så må man velge sin art, eller mulig helt, med omhu.

Les også

Nå kommer robotbiene. Kan de redde oss?


Som hentet fra skrekkfilm

Helten i dette tilfellet var en bitte liten snylteveps med det latinske navnet Apoanagyrus lopezi. Navnet «snylteveps» kommer av at den snylter på andre. Den lever den nemlig første delen av livet sitt inne i et annet insekt, nemlig ullskjoldlusen.

Om du synes det høres risikabelt ut for ullskjoldlusen, så er det helt riktig. Larven lever herrens glade dager inne i matfatet og ødelegger ullskjoldlusen innenifra. Og etter at den har spist seg god og mett, må den komme seg ut (tenk «Alien» ...).

Det høres ikke spesielt appetittvekkende ut, men snylteveps kan være enormt nyttige for oss, de er nemlig ofte artsspesifikke. Det betyr at vepsen kun infiserer noen få, eller noen ganger, bare én art. Dette senker risikoen for at de skaper problemer dersom de innføres til nye områder.

Opplæring av lokale overvåkingsteam i østre Kambodsja. Kris Wyckhuys

En ekte helt

Snyltevepsen viste seg å være merkelappen «helt» verdig. Den kom inn og gjorde kort prosess.

Resultatet var at avskogingen ble redusert med 31–95 prosent i de enkelte land. I dag er ikke ullskjoldlusen noen stor trussel mot kassavaproduksjonen i Sørøst-Asia. Den finnes fremdeles der, men nå kun i små mengder, og den leker evig gjemsel med snyltevepsen.

Les også

En verden med færre insekter kan bli en sulten verden

Bruken av insekter til kontroll av «skurker» er vanlig i landbruket. Og særlig i drivhus. Det er naturlig nok mer kontroversielt når det er snakk om å innføre en ny art til ett nytt økosystem. I tilfellet fra Sørøst-Asia hadde man lært fra ullskjoldlusens fremferd i Afrika og akkurat denne snyltevepsens evne til å kontrollere lusen der. Det var også avgjørende at tiltakene kom raskt på banen.

Historien om ullskjoldlusen og snyltevepsen er et eksempel på hvordan fornuftige tiltak i landbruket både kan fjerne behovet for plantevernmidler og samtidig redusere tropisk avskoging.

En ordentlig gladhistorie altså – med en vaskeekte helt!

Kilde:

Wyckhuys et al. 2019. Biological control protects tropical forests. Communications Biology.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Dyr
  3. Natur
  4. Viten
  5. Skog

Relevante artikler

  1. VITEN

    Må vi konkurrere med insektene om maten når det blir varmere?

  2. VITEN

    Forskarane jaktar på «klima-gen» som kan redde matplantene

  3. VITEN

    Den har vært drukket i over 4000 år. Kan kunnskap om teens DNA redde den fra klimaendringer?

  4. VITEN

    450 millioner års samliv mellom sopp og planter har formet verden

  5. VITEN

    Insektapokalypsen og naturens snarlige død. Går vi egentlig undergangen i møte?

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Insektdøden krever handling