Blir folk stresset og syke i åpne landskap? | Nina Kristiansen
Forskningen på åpne landskap er som forskningen på kaffe. Noen ganger er det sunt, andre ganger usunt.
I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
Hvor bra er det å jobbe i åpent landskap? Noen yrkesgrupper, som aksjemeglere, bankansatte og journalister, har lenge jobbet i slike kontorløsninger. Det har ikke forskere.
Med nye statlige normer for nybygg vil det endre seg. Nybyggene på Universitetet i Oslo, NTNU, NMBU og UiT vil ikke lenger ha plass til egne kontor for vitenskapelige ansatte. De ansatte protesterer voldsomt.
Det blir for vanskelig å drive veiledning og forskning i åpne landskap, hevder forskerne. De viser til forskning som sier at slike kontorløsninger fører til støy, stress og forstyrrelser, høyere sykefravær og flytting til hjemmekontor. «Det har haglet inn forskning og dokumentasjon mot kontor i landskap den siste tiden», sa verneombud Clas Dale ved UiT til Khrono.
Man skulle tro at når forskere viser til forskning i debatt, så har de sjekket studiene de bruker grundig. Men er egentlig forskningen så negativ til landskap som motstanderne hevder?
For mange hull i forskningen
Det viser seg at forskningen på kontorløsninger er som forskningen på kaffe: Noen studier konkluderer med at kaffe er sunt, andre viser at det er usunt. Det avhenger av hva i kaffen og landskapet du undersøker og hvordan og hvem du måler. Studier på kontorlandskap viser både gode og dårlige resultater.
Forskere ved Høgskulen på Vestlandet har gått gjennom 257 fagfellevurderte studier på kontorløsninger. De konkluderer med at studiene ikke gir svar på hvilke løsninger som er best i seg selv eller for en bestemt virksomhet. Det er for mange hull i forskningen.
«Å forlate det åpne kontorlandskapet er det beste jeg har gjort for egen helse»
Mange av studiene oppgir ikke størrelsen på landskapene de har undersøkt – som kan variere fra noen få ansatte til mange hundre. Det er ofte ikke oppgitt hvilken type bedrift som er undersøkt eller hvilken type arbeidsoppgaver de gjør der. Studier på støy er ofte gjort i laboratorier, ikke der folk jobber. Studiene tar også i liten grad inn hvordan kontorene er organisert og designet med lys, inndeling og innredning.
Dessuten er det gjort få studier på fleksible kontorløsninger, som er blanding av enkeltkontor og fellesrom, slik det blir i norske nybygg.
I debatten blir det hevdet at cellekontorer er best for forskere. Men det er ikke belagt med forskning, for det finnes få studier på cellekontorer.
Mangler forskning på forskingen
Det finnes knapt forskning om hvordan det er å forske i åpne kontorløsninger. Og i debatten blir ikke forskernes egen fortid på lesesal nevnt. De har jo alle studert og skrevet oppgaver i åpent landskap.
Ifølge forskerne på Høgskulen på Vestlandet er det største problemet med forskningen at studiene ikke tar med hvordan kontorløsningen ble innført. For det spiller liten rolle hvor godt lokalene blir satt opp, hvor lyse, fleksible og smarte løsningene er, om de ansatte blir trampet på i beslutningsprosessene. Dette støttes av en doktoravhandling fra NTNU: Det er måten nye kontorløsninger blir innført på, som avgjør om resultatet blir godt.
Det må rett og slett mer forskning til for å avgjøre om det kan forskes godt i andre kontorløsninger enn cellekontorer. I mellomtiden må lederne i sektoren ta det sterkeste resultatet fra kontorløsningsforskningen til seg. Det handler mindre om hvilken kontorløsning de innfører, mer om hvordan de gjør det.
