Viten

Teens innerste hemmeligheter er avdekket

Detaljert kunnskap om DNA kan gi oss teplanter som takler klimaendringer bedre. Eller hva med en kopp sort eller grønn te helt uten koffein?

  • Hilde Mellegård
    PhD i mikrobiologi, seniorrådgiver i Bioteknologirådet
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Hver dag drikkes mer enn to milliarder kopper med verdens mest populære drikk etter vann: te. Te kommer i mange ulike sorter og smaker, og kanskje kan vi nå få enda flere varianter?

Arvestoffet til de to hovedtypene av tebusken, Camellia sinensis, ble nemlig kartlagt i 2017 og 2018. Med det kan vi si at plantens innerste hemmeligheter er avslørt.

Hilde Mellegård har en doktograd i mikrobiologi og er seniorrådgiver i Bioteknologirådet.

Import og smuglervare

Te er i dag storindustri. Flere enn 60 land dyrker teplanter, men Kina og India blir regnet som de to største nasjonene. Te har vært drukket i Kina i mer enn 4000 år, og planten kommer antagelig fra en region som grenser mot Kina, India og Myanmar. Nederlenderne begynte med import av te til Europa på begynnelsen av 1600-tallet.

Andre land, særlig Storbritannia, omfavnet etter hvert også denne drikken. Te var til og med en smuglervare til Storbritannia i flere år på grunn av høye tollsatser.

Smak og innhold av potensielt helsefremmende stoffer i te er avhengig av både genetikk og miljø. Samme type plante vil gi te med forskjellig smak når den vokser på ulike steder. Teplanter som i utgangspunktet er like, vil også utvikle egne genetiske profiler med tiden når de dyrkes i forskjellige miljø.

Arvestoffet til tebusken og alle andre levende organismer er dynamisk og vil endre seg og tilpasse seg omgivelsene over tid. I tillegg har vi mennesker også påvirket arvestoffet ved å velge ut planter med fordelaktige egenskaper til dyrkning.

  • Les også: Kaffen får hjelp av bier og dyremøkk

Arvestoffet til de to hovedtypene av tebusken, Camellia sinensis, er avdekket. Det kan bety mer klimarobuste teplanter og flere sorter å velge mellom. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

Skilte lag med kiwi

Forskere har kartlagt arvestoffet til de to hovedtypene av teplanten (assamica og sinensis). Vi kan for eksempel lære mer om teens historie. Hvordan har planten utviklet og tilpasset seg? Når gikk te fra å vokse vilt til å bli en jordbruksplante? Og hvor kom den fra? Ved å sammenligne DNA-et til ulike varianter av teplanter, kan man si noe om felles historie. Jo nærmere beslektet to teplanter er, desto kortere tid er det siden de hadde en felles stamfar.

Basert på DNA-kartleggingen har forskere nå justert estimatet for når de to hovedtypene skilte lag, fra tidligere antatt 22.000 år siden, til en gang mellom 380.000 og 1,5 millioner år tilbake i tid. Og visste du forresten at teplanten og kiwiplanten var én og samme plante inntil omtrent 80 millioner år siden?

Men kjennskap til den genetiske koden kan også bli nyttig for fremtiden.

Klimaendringer påvirker teplanten

I likhet med andre bønder merker også tedyrkere klimaendringene. Stigende temperaturer og hyppige perioder med tørke og kraftig regn skader teplantene og fører til lavere avlinger. Insektangrep skjer også oftere enn før. Foruten mindre avling kan et klima i endring også gi te med lavere innhold av stoffer som antioksidanter.

Tedyrkere har allerede satt i gang tiltak som å dekke til jorden for å bevare fuktigheten, grave grøfter, ordne skygge og dyrke teplanter fra frø i stedet for fra stiklinger. Planter fra frø har et dypere rotsystem, som gjør dem mindre sårbare overfor tørke.

En annen tilnærming er å få frem mer robuste teplanter, og kunnskap om arvestoffet gjør at man kan drive målrettet og effektiv avl. DNA-informasjon blir ofte brukt i avl på husdyr og flere jordbruksplanter, men er ikke hverdagskost for teplanter.

For syv år siden utviklet imidlertid japanske forskere tevarianten nanmei ved å bruke kunnskap om genene. Nanmei er motstandsdyktig mot angrep fra én type insekt og blir heller ikke så lett angrepet av visse sopptyper. I fjor fant forskere også frem til DNA-sekvenser som påvirker hvor godt tebusken takler tørke. Det kan bli viktig fremover.

Ekte koffeinfri te?

I likhet med kaffe inneholder te koffein, som for øvrig er viktig for teplanten – det beskytter mot insekter. Men på oss mennesker har koffein en oppkvikkende og vanndrivende effekt, og flere ønsker derfor å drikke koffeinfri te. Koffeinfrie tedrikker, som urtete og rooibos, har vært på markedet lenge. Men de lages ikke av teplanten og kan derfor ikke kalles ekte te, ifølge tekjennere. Det er mulig å trekke ut koffeinet fra tebladene ved kjemiske prosesser, men det går ut over smak og innhold, som antioksidanter.

Med DNA-kunnskap er det imidlertid håp i sikte. Forskere fant i fjor frem til flere DNA-sekvenser som påvirker koffeinnivået. Genet som koder for koffein syntase, et enzym som trengs for å lage koffein, er beskrevet fra før. Ved spesifikt å avle på planter som lager lite koffein, er det mulig å få frem te som inneholder lite eller ingenting av det stimulerende stoffet.

Naturlig koffeinfri

Siden teplanter lager forskjellig mengde koffein, screener forskere både viltvoksende planter og plantasjeplanter for koffeinnivå. I 2018 beskrev kinesiske forskere hongyacha, en vill variant som er naturlig koffeinfri. Da forskerne undersøkte arvestoffet, fant de ut at bryteren som skrur på koffeinproduksjonen var forskjellig fra andre teplanter.

Ikke alle nøyer seg med å undersøke hva som finnes der ute. Teforskere har forsøkt å stoppe koffeinproduksjonen, også ved å endre på genene. Det har så langt ikke vært helt vellykket. Selve genmodifiseringen skal de ha fått til, men det å gå fra celler til hele planter har vist seg å være teknisk vanskelig.

Så hva koker kunnskap om arvestoffet ned til? Trolig vil du kunne velge blant enda flere tevarianter. Og kanskje kommer teen du nyter fra mer klimarobuste planter.

Les mer om

  1. DNA
  2. Forskning og vitenskap
  3. Klima
  4. Genteknologi
  5. Viten
  6. Mat og drikke

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    Verdens klassiske vinområder blir aldri de samme

  2. VITEN
    Publisert:

    Svak dokumentasjon om skjermtid for barn

  3. VITEN
    Publisert:

    Vi stjeler naturens ingeniørkunst

  4. VITEN
    Publisert:

    Norsk gran kan bli til iskrem og ost

  5. VITEN
    Publisert:

    Arabisk klarer seg fint uten vokaler

  6. VITEN
    Publisert:

    Sjamanismens sentrale plass i førkristen tid