Viten

Våre legemidler kan gi dramatiske effekter på dyr i naturen

Selv små mengder av antidepressiver og angstdempende legemidler i vannet gjorde stingsilden sløv for farer.

Dette er Gasterosteus aculeatus, bedre kjent som stingsild. De har en viktig rolle i mange økosystemer i vann og er derfor velegnede testdyr for effekt av legemidler i vann. Foto: NTB/Shutterstock

  • Erik Höglund
    Erik Höglund
    seniorforsker, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og professor II, Universitetet i Agder
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Legemidler defineres som stoffer, medisiner og preparater som gis for å forebygge, kurere eller lindre sykdom eller symptomer på sykdom. Kort fortalt er legemidler designet for å påvirke ulike prosesser i kroppen vår. Imidlertid stopper ikke legemidlenes ferd hos deg eller meg.

En stor andel ender opp i naturen, fordi hverken kroppen vår eller renseanleggene klarer å bryte dem helt ned.

På samme måte som hos oss mennesker, påvirkes mange dyr i naturen av legemidlene vi tar. Selv om forskningen viser dette, er det likevel vanskelig å regulere utslipp ved å forby legemidler eller sette strenge grenseverdier. I motsetning til mange andre kjemikalier som kan ha negative effekter på naturen, trenger vi legemidlene for å behandle sykdommer. De er bokstavelig talt livsviktige.

Men selv om vi trenger legemidler, er det viktig å forstå hvordan legemidler påvirker naturen rundt oss. Forskningen som foregår innen dette feltet, er omfattende og viktig.

Erik Höglund, seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og professor II Universitetet i Agder.


Antidepressive legemidler

Det skrives ut antidepressiver og angstdempende medisiner i stort omfang over hele verden. Bare her i Norge er bruk av antidepressive legemidler femdoblet siden 1990. I dag brukes denne typen medikamenter av omkring en halv million nordmenn.

Vi som forsker på dette, har påvist økologiske effekter av selv små mengder antidepressiver og angstdempende legemidler i naturen. Eksempelvis har konsentrasjoner av det angstdempende legemiddelet Sobril i nedstrøms vannrensingsverk vist seg at kan endre adferd hos abbor.

En annen gruppe antidepressive og angstdempende legemidler er selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI). Disse brytes langsomt ned i naturen, og lave konsentrasjoner er påvist i både grunnvann og overflatevann. Prozac og citalopram, populært kalt lykkepiller, tilhører denne gruppen legemidler. Sistnevnte er den vanligste «lykkepillen» i Norge og er påvist i utløpsvann fra vannrensingsverk fra Longyearbyen i nord til Oslo i sør.

Som navnet antyder, påvirker SSRI-er nivået av serotonin. Dette er et signalstoff som produseres i hjernen og har mange funksjoner, men generelt spiller det en viktig rolle i hjernens respons på stress. Dette er gjeldende for oss mennesker – men også for fisk. Forskning har vist at citalopram kan endre adferd hos fisk.

Den viktige stingsilden

Stingsilden har en viktig rolle i mange akvatiske økosystemer og er vanlig mange steder. Vi ville derfor se om vi kunne bruke adferdsendring hos stingsild for å gi en indikasjon på om dyr og økosystemer er påvirket av medikamenter. Vi eksponerte fisken for konsentrasjoner av citalopram tilsvarende det som er funnet i naturlige vannmiljøer.

Deretter undersøkte vi endringer i adferdsrespons til en måkesilhuett som passerte over akvariet, og skyggen av en stor fisk under akvariet.

Etter at stingsild ble satt i vann som var tilsatt citalopram («lykkepiller»), reagerte den mindre på farer. Foto: NTB/Shutterstock

Hensikten var altså å finne ut hvordan fisken responderte på farer som de møter i sine naturlige miljøer, og hvordan citalopram eventuelt påvirket adferden.
Stingsilden reagerte øyeblikkelig med flukt når den oppdaget måkesilhuetten og skyggen av en fisk nedenifra.

Men etter at den ble satt i vann som var tilsatt citalopram, ble fluktreaksjonen dempet og reaksjonen ble mer og mer undertrykt etter hvert som konsentrasjonen økte. Mest uttalt var effekten på den passerende måkesilhuetten.

Les også

50 år med kjønnsforstyrrede snegler: Fra miljøproblem til gladsak

Reagerer på rovdyrsignal

Vanligvis trenger andre fiskearter, som laks og ørret, relativt lang tilvenningstid før de begynner å reagere på stimuli når de flyttes til et nytt miljø. Stingsilden viste imidlertid respons til måkesilhuetten allerede etter 25 minutter i testakvariet.

At det tar så kort tid for stingsilden å reagere på rovdyrsignalet, gjør at man kan teste mange fisk i løpet av kortere tid. Sammen med andre laboratoriemetoder, kan responsen brukes til å vurdere risiko av substanser med potensielle miljøeffekter.


En cocktail av medikamenter

Om lag 30 prosent av alle kjemikalier som brukes kommersielt, kan forårsake forandringer i dyrs nervesystem. Resultatet kan dermed bli en negativ påvirkning av økosystemene.

Fra et vannrensingsanlegg kommer det en cocktail av ulike medikamenter og hormonlignende kjemikalier som kan gi forandringer i adferd hos dyr. I tillegg til angstdempende og antidepressive legemidler inneholder avløpsvann relativt høye nivåer av antibiotika, p-piller og andre preparater som påvirker østrogennivåene i kroppen. Det er derfor behov for nye metoder som kan avsløre hvordan disse stoffene virker sammen, og hvordan naturen blir endret av dem.

Stingsilden har høy økologisk relevans, og den er vanlig mange steder. Derfor mener vi at måketesten med stingsild kan benyttes også i andre tilfeller der det er ønskelig å kartlegge miljøpåvirkninger av stoffer som påvirker nervesystemet hos dyr.

Sammen med andre laboratoriemetoder kan den bidra til å oppdage og vurdere risikoen av legemidler i miljøet.

Referanse:

Erik Höglund, Øyvind Øverli, Åse Åtland: Assaying waterborne psychoactive drugs by the response to naturalistic predator cues in the stickleback (Gasterosteus aculeatus). Science of The Total Environment, 2020.

  1. Les også

    I Norge har vi snart over 200 rensedammer. Hva skjer med dyrene som lever der?

  2. Les også

    Naturovervåkingen i Norge må trappes kraftig opp

Les mer om

  1. Natur
  2. Fisk
  3. Dyr
  4. Medisin
  5. Miljø
  6. Viten

Relevante artikler

  1. VITEN

    Den ukjente gjesten i vårt solsystem. En ny forklaring på Oumuamua-mysteriet.

  2. VITEN

    En benk i Botanisk hage minner oss om at realfag ikke handler om personer og politikk.

  3. VITEN

    Vi tester om strøm til hjernen kan styrke hukommelsen ved Alzheimer

  4. VITEN

    Hvordan går det med ungdom som aldri gjør noe galt?

  5. VITEN

    Det er politikerne som har reddet oss i pandemien, ikke forskningen

  6. VITEN

    Hvorfor blir det færre sykkelulykker med flere syklister?