Viten

«Skrur av» gener i menneskefoster

Enkelte mener at det vil være etisk betenkelig å forby genterapi på embryoer for å behandle eller forebygge alvorlig sykdom, skriver artikkelforfatterne.

Svenske Fredrik Lanner blir snart en av de første forskerne i verden som endrer genene i embryoer fra mennesker.

  • Kristin Halvorsen, leder i Bioteknologirådet
  • Ole Johan Borge, direktør i Bioteknologirådet
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

De første ukene etter unnfangelse har vært noe av et sort hull i genforskningen. Hva skjer egentlig i embryoet i denne tidlige fasen? Nye genteknologiske metoder bringer muligheter for bedre svar.

Hvilke gener som er aktive kan i stor detalj studeres med sekvenseringsteknologi, også de aller første dagene etter unnfangelsen. Den nye genredigeringsmetoden CRISPR gjør det nå også mulig å endre på genene i embryoer og studere effekten av endringene.

Vakte oppsikt og bekymring

Men embryoforskning er fortsatt etisk omstridt. Det vakte omfattende oppsikt og bekymring da kinesiske forskere i fjor publiserte historiens første studie på genmodifiserte menneskeembryoer.

Målet var å undersøke om de kunne «reparere» en genfeil som forårsaker den alvorlige blodsykdommen betatalassemi, men studien viste at metoden ennå var langt fra presis nok. Tidligere i år kom en lignende studie, også den fra Kina.

Nå kommer spørsmålet om å forske på genmodifiserte embryoer stadig nærmere vår norske hverdag. Fredrik Lanner ved Karolinska Institutet i Stockholm blir snart en av de første forskerne i verden som gjør genetiske endringer i et menneskelig embryo. Han skal bruke overskuddsembryoer som er donert til forskning av par som har fått assistert befruktning.

Etterpå destrueres embryoene. Ennå er det bred enighet om at risikoen for bivirkninger gjør det uetisk og uansvarlig å genmodifisere et embryo som skal brukes til å gjøre en kvinne gravid.

Skal drive grunnforskning

Lanner skal ikke prøve å utvikle en behandling mot alvorlig sykdom i embryoer, men vil drive grunnforskning på genetikk og biologi i den tidlige embryofasen.

Enkelt forklart skal han undersøke hva som skjer når man «skrur av»
enkelte gener tidlig i embryofasen. Målet er å forstå mer om spontanaborter og å utvikle bedre metoder for assistert befruktning. Britiske forskere har fått grønt lys til å starte et lignende forskningsprosjekt.

Etisk betenkelig å forby genterapi

Lanner selv mener at vi det siste året har fått en mer nyansert debatt om risiko, etikk og mulige fordeler ved forskning på genmodifiserte embryoer. Flere sammenslutninger av forskere har tatt til orde for at slik forskning må være tillatt.

Etter hvert har enkelte også uttalt at de mener det vil være etisk betenkelig å forby genterapi på embryoer for å behandle eller forebygge alvorlig sykdom, dersom metoden ser ut til å kunne bli presis og trygg nok. Lanner selv er én av dem, selv om han mener det vil ta flere år før dette eventuelt kan bli en realitet.

På motsatt side av debatten understreker skeptikerne at det kan få store konsekvenser å gjøre genetiske endringer i embryoer som skal brukes til å starte en graviditet, siden disse endringene vil gå i arv til alle etterfølgende generasjoner.

I tillegg mener flere at det er uakseptabelt å drive forskning på embryoer av etiske eller livssynsmessige årsaker.

Viktig med bred debatt

Nye metoder som CRISPR gjør at gamle bioteknologi-diskusjoner får flere nyanser. Da er det desto viktigere med bred debatt om hvordan teknologien skal tas i bruk på forsvarlig vis.

Det gjelder ikke minst nå som genmodifisering av embryoer snart ikke bare skjer på andre siden av jordkloden, men på andre siden av svenskegrensen.

Bioteknologirådet, UiO: Livsvitenskap og Nordisk komité for bioetikk arrangerer gjesteforelesning med Fredrik Lanner på Blindern 2. juni.
Vil du lese mer spennende vitenskapsstoff skrevet av forskere?Følg Aftenposten Viten på Facebook ogTwitter!

Les mer om

  1. Genteknologi