Viten

Kristian Gundersen: Vær Sokrates på nett!

Man dukker ned i et retorisk helvete når man går inn i endel nettdebatter.

Kristian Gundersen oppfordrer til dugnad på nett for å være kritiske til våre egne og andres vitenskapelige «meninger». Foto: DADO RUVIC / NTB scanpix

  • Kristian Gundersen, professor i biologi, Universitetet i Oslo
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Kristian Gundersen, Øyvind Østerud og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Det kryr av hersketeknikker, tankefeil, stråmenn, sitatfusk, ladede spørsmål, falske data, rykter, benektelser, løgn, bullshit, mistenkeliggjøring, personangrep, brun/rødbeising og ren utskjelling.

For eksempel kom en facebookvenn med den falske nyheten at SV hadde kjønnsdelt sitt landsmøte etter krav fra muslimer. «Islamiseringen tar nye groteske former», og vi fikk så servert gale påstander om at det nå er 400.000 muslimer i Norge. Deretter fulgte en skur av utskjelling av sosialister og muslimer i sin alminnelighet fra en rekke debattanter.

Kristian Gundersen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo og Uviten-spaltist. Foto: Studio Vest. Stine / borud

Stemplet som rasist

Da jeg påpekte at SVs kjønnsdeling hadde en feministisk, og ikke en islamistisk begrunnelse, fikk jeg høre: «du er ikke annet enn en tåpelig islam-apologet!».

I en annen debatt spurte jeg om ikke overhyppigheten av seksualforbrytelser i visse innvandrergrupper kunne ha sammenheng med kulturkollisjoner mellom folk fra land med ulikt kvinnesyn. Da ble jeg raskt stemplet som rasist av en svensk deltager.

Noen ME-pasienter har stått for en usaklig debattform, en av dem tvitret nylig: «KristianGunder @aft_viten @Aftenposten Pasienter som du gjorde ditt beste for å demonisere og idiotforklare i fjor i aft.[enposten] Hvorfor, egentlig?»

Var jeg for feig?

På et engelsk nettforum spekulerte man på om jeg måtte ha blitt forført av en fremtredende kvinnelig britisk ME-forsker som akkurat hadde blitt pepet ut på et informasjonsmøte for pasientene på Ullevål sykehus. Jeg ble sterkt kritisert for ikke å ville delta i dette nettforumet.

Kanskje var jeg for feig?

Mange renhårige debattanter har faktisk en viss suksess med å spørre etter kilder for merkelige påstander. Å be om kildebelegg er imidlertid ikke det eneste man kan gjøre. Flere burde ta et ansvar for å bruke et bredere register av sokratiske metoder på nett.

Sokratisk metode

Sokrates' (469-399 f. Kr) metode var å vandre rundt på gater og torg og stille enkle spørsmål: Hva mener du med dette? Hvilke grunner har du til å si dette? Hvordan rimer dette med det du sa tidligere?

På nettet ville nok selv Sokrates hatt vansker med å overbevise de mest innbitte, i det minste der og da, men over tid kan man håpe på at debattklimaet endrer seg. Det er jo endel tause lesere der ute som tenker sitt.

Sokratisk metode har overlevd kanskje mest rendyrket i vitenskap, der hypotesen, altså ens påstand, skal underkastes nådeløse spørsmål. Vi skal altså være kritiske til våre egne og andres vitenskapelige «meninger». Man skal så følge argumentene hvor enn de leder oss hen, slik Sokrates ville. Selv om det er mange brudd på dette også blant oss forskere, er dette likevel vår metode når vi er på vårt beste.

Dugnad på nett

Kanskje bør de av oss som slutter oss til et slikt ideal også i offentlig debatt gjøre som natteravnene: gå ut i mørket og gjøre en dugnad på nett med den sokratiske metode som våpen.

Da retten i Athen dømte Sokrates til å tømme et dødelig giftbeger kanskje nettopp fordi han stilte så ubehagelige spørsmål, repliserte han: «Jeg vil heller dø for å ha snakket på min måte, enn å snakke på din måte og leve videre.»

Digitale giftbegre er som oftest ikke like dødelige, men vi ikke skal glemme Charlie Hebdo.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les flere Uviten-artikler:

Øyvind Østerud: Antidoping på tynn is

Nina Kristiansen: Når mediene vinkler hardt på pessimisme, kan fakta komme i andre rekke

Kristian Gundersen: Kvinnene overtar kunnskapssamfunnet

Simen Gaure: Forvirrende statistikk om kriminalitet i Sverige

Les mer om

  1. Uviten
  2. Debatt
  3. Sosiale medier
  4. Viten

Relevante artikler

  1. VITEN
    Publisert:

    Er forskningspolitikken forskningsbasert?

  2. VITEN
    Publisert:

    «Bullshit» er blitt et fagord

  3. VITEN
    Publisert:

    «Er fysikerne intellektuelle bedragere?»

  4. VITEN
    Publisert:

    Hvorfor tror ikke alle på forskning?

  5. VITEN
    Publisert:

    «Hvorfor skal vi ha universiteter i Norge?»

  6. VITEN
    Publisert:

    «Det kan se ut som foreldre i dag leker doktor med egne barn»