Viten

Hvor havner boligmarkedets sistegangskjøpere?

Eldres adferd på boligmarkedet er avgjørende for velferdsstatens bærekraft.

Blant dem som nå er 74 eller 75 år, har mer enn hver tredje flyttet inn i boligen de nå bor i, etter at de feiret 60-årsdagen, viser ny Nova-undersøkelse. Shutterstock/NTB scanpix

  • Lars Gulbrandsen, forsker I, NOVA/Oslo Met
  • Hans Christian Sandlie, forskningsleder, NOVA/Oslo Met
  • Jardar Sørvoll, forsker II, NOVA/Oslo Met

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Store fødselskull fra årene rundt fredsslutningen står på terskelen til alderdommen. Pleie og omsorg vil medføre økte utgifter for det offentlige og dermed utfordre velferdsstatens økonomiske bærekraft. Hvordan de eldre bor, vil både bestemme pleiebehovet og hvor lett eller vanskelig det blir for kommunene å levere de nødvendige tjenester.

Nye forskningsresultater fra Nova (Oslo Met) viser at eldre selv bidrar til velferdsstatens bærekraft ved å flytte til aldersvennlige boliger på velfungerende boligmarkeder. Det er her snakk om boligmarkedets sistegangskjøpere.


Har stor boligformue

På oppdrag fra Husbanken har vi nettopp gjennomført en spørreundersøkelse i aldersgruppen 60–75 år. 2787 personer er spurt om boforhold, markedsaktivitet og boligønsker. De som nå er i denne livsfasen, er kanskje den generasjonen som i størst grad har tatt del i den norske velstandsutviklingen.

Ikke minst gjelder dette bolig, der det store flertall har gjennomført en boligkarriere med eneboligen som høydepunkt. 61 prosent i denne aldersgruppen bor i dag i en enebolig og 12 prosent i et rekkehus. Ser vi bort fra de største byene, hadde hele 75 prosent eneboligen som karrieretopp.

Lars Gulbrandsen (forsker I), Hans Christian Sandlie (forskningsleder) og Jardar Sørvoll (forsker II), alle ved Nova/Oslo Met.

Er eneboligene aldersvennlige?

Hverken eneboliger eller rekkehus er nødvendigvis en aldersvennlig boform. En bolig som er velegnet å bli gammel i, bør ha kvaliteter som at boligen er lett å komme inn i og lett og bevege seg innenfor. Adkomsten til boligen bør være fri for trappetrinn, og viktige rom bør finnes på inngangsplanet. Vi fant at 46 prosent av de spurte bor i en bolig som vi har definert som aldersvennlig.

Flertallet, 54 prosent, bor altså i en bolig som er lite egnet til å møte en alderdom der fysisk svekkelse før eller siden vil inntreffe. Dette tilsvarer drøyt 300.000 husholdninger.

Les også

I dette bygget skal fremtidens boformer testes

Middelaldrende og eldre på flyttefot

Den aldersgruppen vi har spurt, har opplevd en historisk unik prisøkning på boligmarkedet og har dermed en stor boligformue. Dette gir muligheter til å tilpasse boligsituasjonen, noe stadig flere middelaldrende og eldre har benyttet seg av, og som langt flere kan benytte seg av.

Blant dem som nå er 74 eller 75 år, har mer enn hver tredje flyttet inn i boligen de nå bor i, etter at de feiret 60-årsdagen.
For denne gruppen representerer flyttingen, med ett viktig unntak som vi skal komme tilbake til, nesten utelukkende flytting til en aldersvennlig bolig. Det er et sterkt innslag av flytting fra enebolig til blokk. Den nye boligen er for de fleste en bolig med mindre areal.

Likevel har den oftest samme markedspris som den gamle. Det er ingen overgang fra eie til leie, men en viss overgang fra individuell selveie til mer kollektive eierformer som sameier og borettslag. Andelen av boliger som er lite egnet for alderdommen, er sterk redusert blant dem som har flyttet sent i livet, og videre flytteplaner er nesten fraværende i denne gruppen.

Flytting og bærekraft

De eldre bidrar altså selv i betydelig grad til velferdsstatens bærekraft ved å benytte sine egne ressurser til å oppnå en aldersvennlig bolig gjennom velfungerende boligmarkeder. Behov for hjelp, og kanskje også en annen boligløsning, vil før eller siden oppstå for de fleste. Poenget er at slik flytting, som vi har beskrevet, i betydelig grad vil utsette slike behov.

Det offentlige vil dermed spare penger og kunne konsentrere seg om de største behovene. Samtidig vil de eldre selv oppnå økt velferd og livskvalitet ikke bare ved å kunne bo flere år i eget hjem, men også i et aldersvennlig hjem. Det er sannsynligvis også andre positive effekter i form av mer effektiv utnyttelse av boligmassen.

Men her trenger vi mer kunnskap om hvordan sistegangskjøpernes kjøp av mindre og sannsynligvis mer klimanøytrale boliger påvirker bruk og fordeling av bruktboligmassen og i siste instans for førstegangskjøpernes muligheter.

Les også

Mens hele Norge ble isolert, kunne beboerne i dette borettslaget leve tett og sosialt – uten å bryte smittevernreglene


Ett viktig unntak

De prosessene vi har beskrevet, pågår i byer og tettbygde strøk, men ikke på landsbygda. Blant dem som etter 60-årsdagen har flyttet inn i en bolig lokalisert til spredtbygde strøk, finner vi en overgang fra blokk til enebolig. Den nye boligen er oftere større enn den forrige boligen, og den nye boligen er ikke mer tilgjengelig enn den gamle. Dette kunne ikke vært mulig uten tilflytting.

Det er da også det som skjer. Hver fjerde som etter 60-årsdagen flytter inn i en bolig som er lokalisert i et spredtbygd strøk, kommer fra en storby. Ca. 60 prosent av innflytterne kommer fra en bolig som hadde en mer urban beliggenhet.

Bygde-Norge synes altså å ha en lite påaktet befolkningsøkning i form av pensjonister som ved å flytte inn i lite aldersvennlige boliger vil kunne gi økt press på utkantkommuners omsorgs- og tjenestekapasitet.

Fraflytting har ofte vært oppfattet som det store problemet i slike strøk. Våre funn tyder på at man også har et hittil lite påaktet tilflyttingsproblem.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Eldre
  2. Bolig
  3. Velferd
  4. Bærekraft
  5. Viten

Relevante artikler

  1. VITEN

    Mindre astma, mer allergi og eksem hos barn

  2. VITEN

    70 prosent er for lite fysisk aktive. Hvordan påvirker pandemien dette?

  3. A-MAGASINET

    Slik kan forskere avsløre flere av laksens hemmeligheter

  4. A-MAGASINET

    Få snakker høyt om svigervold. Dette er Ishas historie.

  5. A-MAGASINET

    Heather Bergans mann skulle overraske faren hennes. Det endte med en tragedie. Christopher ble skutt ved et uhell.

  6. VITEN

    Bør Caster Semenya konkurrere i kvinneklassen?