Viten

Er vi født til å hate? | Kristian Gundersen

«Ingen er født med et hat til noen på grunn av deres hudfarge, bakgrunn eller religion ...» tvitret Barack Obama i sommer, og det ble verdens mest likte tweet.

«Ingen er født med et hat til noen på grunn av deres hudfarge, bakgrunn eller religion", tvitret Obama. Er budskapet riktig, spør Kristian Gundersen. Foto: Pablo Martinez Monsivais / TT / NTB Scanpix/UiO

  • Kristian Gundersen, professor i biologi, Universitetet i Oslo
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Kristian Gundersen, Øyvind Østerud, Atle Fretheim og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Det er ikke vanskelig å sympatisere med de holdninger Obama vil fremme her, men er budskapet sant?

Xenofobi er en redsel for eller manglende tillit til de som ikke er en del av det vi opplever som vår gruppe. Slike følelser er så historisk og kulturelt utbredte at det kan gi grunner til å tro at de ligger i vår natur.


Fikk «sympatihormon»

At xenofobi er integrert i vår biologi ble illustrert i en artikkel i augustnummeret av det prestisjetunge tidsskriftet til det amerikanske vitenskapsakademiet. Man delte forsøkspersoner i to grupper etter hvor xenofobe de var, og så ga man dem «velvære- og sympatihormonet» oxitocin.


Gruppen som var mest velvillig innstilt til «de andre» ble enda mer velvillige når de fikk hormonet, men det hadde ingen virkning på den gruppen som var mest skeptisk til fremmede. Man kunne imidlertid øke også denne gruppens velvillighet ved å kombinere hormonet med å presentere sosiale normer fra de mer fremmedvennlige forsøkspersonene.

Må ha det godt og trygt

Gruppepress uten hormontilførsel hadde interessant nok ingen effekt. Forfatterne mener det kanskje er slik at en gruppe må ha det godt og trygt sammen, noe som gir høye oxitocinnivåer, for at antixenofobe gruppenormer skal ha virkning på de mest fremmedkritiske.


Det er lett å finne gode forklaringer på hvorfor en disposisjon for xenofobi skulle utvikle seg gjennom evolusjonen, og derfor kan være genetisk betinget. Mye av menneskets evolusjon har skjedd mens vi var jegere og samlere og levde i små stammesamfunn. I slike samfunn ville xenofobi fremme samholdet innen gruppen, samtidig som det var viktig å nedkjempe folk utenfra som prøvde å snylte på fellesskapet.

Slike mekanismer kan ha blitt forsterket i jordbrukssamfunnet, der man måtte gå sammen i grupper om å utvikle jorden, og det ble viktig å forsvare gruppens jordeiendom mot andre grupper. Grupper som ikke var xenofobe kunne tape.

Folkemordet i Rwanda

Et moderne eksempel er konflikten i Rwanda i 1994. Befolkningstettheten var en av de høyeste i Afrika med syv millioner som livnærte seg ved eget jordbruk på et areal mindre enn Hedmark fylke. Hutuene drepte 75 prosent av Tutsiene gjennom et systematisk folkemord i 1994. Det kan neppe være tvil om at Hutuenes gener fikk et evolusjonært forsprang gjennom denne nedslaktingen av nesten en million mennesker.


Mens xenofobi altså kan sees på som en tilpasning (adaptasjon) til å fremme egne gener, kan denne egenskapen i likhet med mange andre evolusjonært utviklede egenskaper virke mot sin «hensikt», bli maladaptiv, når situasjonen endrer seg. Xenofobi kan gi massedød for vår art (atomkrig), og er heller ikke til særlig hjelp når globale kriser skal løses (klima).


Dypt menneskelig

Dersom man erkjenner at xenofobi er en dypt menneskelig egenskap som vi er genetisk disponert for, og som kan være rasjonell, betyr det at man må ta folks angst på alvor, særlig i et demokrati. Det betyr imidlertid ikke at man ikke kan gjøre noe med angsten, eller at xenofobi er moralsk riktig fordi det er naturlig.


Det menneskelige sivilisasjonsprosjekt handler mye om å tøyle naturlige tilbøyeligheter. Tøyling av aggresjon, særlig hos menn, er et godt eksempel. Man kan ikke lenger som i sagatiden drepe noe med argumentet om at han sto så lagelig til for hugg.

Les mer om

  1. Barack Obama
  2. Rwanda
  3. Uviten
  4. Viten

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Mot alle odds er landet blitt en afrikansk suksess. Det har imidlertid en mørk side.

  2. KULTUR

    Kan vi alle bli torturister under de rette omstendighetene? Overhodet ikke, ifølge den nye boken «Folk flest er gode».

  3. KRONIKK

    «Små svartinger» med «vannmelonsmil». Det utenkelige er den nye normalen

  4. VITEN

    Det genetiske slektskapet mellom ku og slange er ikke den eneste overraskelsen evolusjonen har å by på

  5. KRONIKK

    Kronikk: Motstanden mot vitenskapen må tas på alvor

  6. KRONIKK

    Meninger: Kreativitet og psykiske lidelser kan ha en felles årsak