Viten

Brukte Munch fugleskitt som kunstnerisk virkemiddel?

Det har betydning for hvordan vi skal bevare, formidle og tolke en rekke malerier av Edvard Munch.

Nylig hadde nrk.no et oppslag om en pågående fugleskittundersøkelse av «Skrik», noe som førte til en rekke kritiske og undrende kommentarer på Facebook, skriver Mille Stein.
  • Mille Stein
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Det har vært undersøkt før, og det undersøkes på nytt: Er sølet på Nasjonalmuseets verdensberømte Munchmaleri Skrik fugleskitt, er det stearinsøl, eller noe helt annet?

Nylig hadde nrk.no et oppslag om en pågående fugleskittundersøkelse av Skrik, noe som førte til en rekke kritiske og undrende kommentarer på Facebook.

Og man kan jo lure – hvorfor det det så viktig å finne ut av om det faktisk er fugleskitt?

Ikke gjort med overlegg

Jeg har forsket på denne problemstillingen i tilknytning maleriene fra Munchs dødsbo som kalles Ekelysamlingen. Dette arbeidet omfattet undersøkelser av rundt 1000 malerier.

Funnene tilsier at disse fenomenene, som fugleskitten, ikke er gjort med overlegg, men et resultat av Munchs usedvanlige skjødesløshet, praktiske omstendigheter og dårlige lagringsforhold.

Væreksponering som virkemiddel

Jeg skal forske videre på maleriene Munch solgte, og som i dag er på museer i inn- og utland.

Og dersom det viser seg at forekomsten av malerier med tilsvarende overflatemerker er fraværende eller relativt liten sammenlignet med forekomsten av malerier med slike merker i Ekelysamlingen, tilsier det at Munch ikke brukte væreksponering som et kunstnerisk virkemiddel.

Derfor er forskning på fugleskitt og andre overflatefenomen på Munchmalerier som ikke kommer fra dødsboet viktig, også Skrik.

Hvis det er fugleskitt på Skrik, er det i så fall ikke det eneste Munchmaleriet med fugleskitt. 436 malerier, det vi si nesten halvparten av alle Munchmaleriene fra dødsboet, og som nå er å se på Munchmuseet, har eller har hatt fugleskitt på forsiden av bildet.

En del av Munchs uttrykk?

Og maleriene fra dødsboet er ikke bare preget av fugleskitt. Flere har også vannskjolder, store avskallinger og mer eller mindre forvitret malingoverflate, og hull og rifter i lerretene.

Spørsmålet er: Hvordan skal vi forholde oss til denne fugleskitten, til vannskjoldene, til forvitret maling, til hull og malingtap? Er dette en del av Munchs kunstneriske uttrykk, er disse fenomenene som tradisjonelt betraktes som skader, tilsiktet og bevaringsverdige?

Eller er det andre, kanskje mer praktiske årsaker til at så mange av maleriene har slike merker? Det er viktig å finne ut av, for det har betydning for hvordan vi skal bevare, formidle og tolke disse Munchmaleriene.

«Straffet» malerier

Dersom disse fenomenene som ofte oppfattes som et resultat av utendørs oppbevaring, faktisk er gjort med vitende vilje, så er de jo bevaringsverdige.

De som mener at det er tilsiktet, støtter seg i særlig grad på Rolf Stenersens beskrivelse av hvordan Munch håndterte og «straffet» malerier han ikke var fornøyd med. Det er blitt beskrevet som en hestekur, der Munch lot maleriene stå ute for å bli utsatt for vær og vind.

Fantasirik og fabulerende

Denne tolkningen om hestekur baserer seg på undersøkelsen av et svært begrenset utvalg malerier, alle fra dødsboet. Stenersen var en fantasirik og fabulerende forfatter, det er ikke sikkert han skal tas helt bokstavelig.

Om Stenersen ikke har vært helt sannferdig, om disse usedvanlige overflatefenomenene på maleriene ikke er intensjonelle, åpner det for en helt annen diskusjon om de skal bevares eller ikke.


Vil du lese mer spennende vitenskapsstoff skrevet av forskere? Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!


Les mer om

  1. Edvard Munch