Viten

Mye skal klaffe for at du får norske epler

Gravenstein blomstrer tidligere nå enn før. Faktisk var blomstringen 16 dager tidligere i 2016 enn i 1966.

Norske epler dyrkes på grensen til det som er mulig temperaturmessig. Hva skjer når klimaet endres?

  • Siv Fagertun Remberg, førsteamanuensis, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
  • Rodmar Rivero, M. Sc., Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Det er ikke for pyser å være epletre i Norge.

For det nordiske klimaet er eple en viktig art som dyrkes på grensen til det som er mulig temperaturmessig. Siden vekstsesongen er så kort, har klimatiske påvirkninger stor effekt på prosessene som skjer underveis. I tillegg, konsekvensene av global oppvarming her i Norden er, og vil være, store. Det kan føre til mindre og mer ustabile avlinger.

Siv Fagertun Remberg, førsteamanuensis, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Rodmar Rivero, M. Sc., Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Slik dannes blomsterknopper

Et epletre går igjennom en rekke prosesser i løpet av ett års syklus, som knoppbryting, utvikling av blomsterknopper, blomstring, lengdevekst, fruktsetting, vekststans, aldring av blad, bladfall og vinterdvale. Under denne syklusen skifter treet fra vegetativ til generativ vekst. Det betyr at treet ikke bare utvikler blader, men også setter i gang med knoppdannelse og utvikler alle de ulike delene i en blomsterknopp.

Les også

Hvordan skal gresset overleve klimaendringene?

Danningen av blomsterknopper i eple er en kompleks prosess og er en viktig del av den reproduktive syklusen til treet. Det er en horde av indre og ytre signaler som er med på å styre hele prosessen, hvor klima spiller en stor rolle. I Norge er vekstsesongen så kort, at blomsterknoppdanningen må skje på bare noen få uker før det blir for kaldt om høsten. Da er det viktig at klimaet også året før spiller på lag med disse prosessene i treet.

God kjennskap til dette gir oss bedre forståelse for hvordan dyrkeren kan løse praktiske problemer som gjødsling, beskjæring og tynning av blomster og frukt for å jevne ut avlingen fra år til år.

Les også

Frø fra seks arter skal reparere norsk natur

Hvorfor får vi ujevne avlinger?

For å få avling trengs det blomster. Frukttrær produserer mange flere blomster enn det som trengs for å bære frem en optimal avling, men én av utfordringene i fruktdyrking er at det ofte er en toårig syklus med mye og lite avling annethvert år som kalles vekselbæring.

Årsaken til dette er at det produseres hormoner i frøene i frukten på treet som hindrer danning av blomsterknopper for neste sesong. I vårt nordiske klima vises denne effekten av mye avling annethvert år veldig tydelig, da treet virkelig har dårlig tid på å gjennomføre alle arbeidsoppgaver som skal gjøres.

Discovery-epletrær i full blomst på Ås, der forskerne følger utviklingen fra år til år.

Fare for ustabile temperaturer

Konsekvensene av global oppvarming er, og vil være, store i Norden hvor våtere somre, varmere høst og vinter, og fare for frost og ustabile temperaturer om våren kan påvirke blomsterknoppdanning, blomstring, pollinering og utvikling av fruktene negativt. Som et resultat av dette kan det bli mindre og mer ustabile avlinger.

Les også

På tide med stygge epler og bøyde agurker i butikken?

Hvordan klima påvirker danning og utvikling av blomsterknopper i eple forstår vi ennå ikke helt. En del av studiene på dette er gjort i land hvor produksjonen av epler er stor i verdensmålestokk. Det vil si land med lengre vekstsesong og hvor det da kan dyrkes andre sorter enn i Norge. Produksjonen i Norge er liten sammenlignet med resten av verden, og vi produserer ca. 14 prosent av eplene du og jeg spiser i løpet av et år.

Da er høstingen i privathager ikke tatt med, noe som trolig utgjør en stor del av det vi faktisk spiser.

Blomstrer tidligere enn før

På NMBU har vi registrert blomstring i eplesorten Gravenstein siden 1946. Registreringene har gitt oss kunnskap om hvordan klima påvirker blomstring i eple over lang tid. Resultatene fra registreringene viser at Gravenstein dyrket på Ås blomstrer tidligere nå enn før. Faktisk var blomstringen 16 dager tidligere i 2016 enn i 1966!

Nå når trærne blomstrer for fullt vet du hvilken kraftanstrengelse det er for epletreet å produsere frukter, skriver artikkelforfatterne.


Dette, sammen med andre undersøkelser som er gjort, viser at temperatur om våren er den viktigste faktoren for endring av blomstringstidspunkt. Samtidig er også temperaturen året før blomstringen viktig, hvor lavere temperaturer på sensommeren gir signaler om å slutte å vokse og starte å lage blomster.

Målingene viser også tydelige årlige variasjoner i blomstringstidspunkt. I gjennomsnitt viser resultatene fra årene 1946-1966, hvor det er registrert en nedgang i temperatur, at tiden for stadiet «full blomst» til denne eplesorten var 13 dager senere, mens det fra 1966 til 2016, hvor en økning i temperatur er registrert, var tiden for full blomst endret med 16 dager.

Les også

Simen Gaure: Yr.no feilinformerer om klimaforskning

En kraftanstrengelse

Nå når trærne blomstrer for fullt vet du hvilken kraftanstrengelse det er for epletreet å produsere frukter, og at blomstring det ene året er resultatet av klima og avling året før. Vi håper du med denne kunnskapen nyter de norske eplene enda litt mer når de modnes til høsten.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Her er flere spennende saker fra Viten:

Les mer om

  1. Klima
  2. Global oppvarming
  3. Norge
  4. Ås
  5. Epler
  6. Viten