Viten

Oslo-området kan bli rammet av stort jordskjelv igjen. Vi vet bare ikke når.

Selv om Norge for meste er bygd på solid, gammelt grunnfjell, så har landet mange ganger blitt rammet av jordskjelv. Det er sikkert at det kommer til å skje igjen.

Så dramatisk kan geologi være: Postgirobygget faller inn i Oslo Plaza i den kommende filmen Skjelvet, som har première 31. august. Foto: Fantefilm

  • Marie Kløve Keiding
    Forsker ved Norges geologiske undersøkelse
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Til høsten er det première på filmen Skjelvet. Den spiller – som sin forgjenger Bølgen fra 2016 – på vår frykt for at en naturkatastrofe skal ramme vårt høysiviliserte samfunn.

Ras, flom og jordskjelv utgjør en reell risiko i mange deler av Norge. Faren ved jordskjelv forsterkes av at store jordskjelv noen steder kan utløse fjellskred og tsunamier.

Marie Kløve Keiding er forsker ved Norges geologiske undersøkelse og medlem av styret til Norsk Geologisk Forening. Hun jobber med geofarer og jordobservasjon. Foto: Privat

I historisk tid har jordskjelv i Norge stort sett bare forårsaket materielle skader. Dagens samfunn er dog mer utsatt for skader fra jordskjelv, fordi vi har bygd mer, større og høyere.


Norges største jordskjelv

Det største jordskjelvet i historisk tid skjedde i den ytre del av Ranafjorden på Helgelandskysten en ettermiddag på ettersommeren i 1819. Jordskjelvet utløste steinsprang fra fjellsidene og jordskred, samt stående bølger i fjorden. Noen steder sprudlet vannmettet sand opp av jorden. Skjelvet ble følt så langt borte som i Troms og Finland.

Til alt hell kom ingen til skade, da folk den dagen var ute for å berge avlingen på den første dagen med godvær etter tre uker med regn og vind.

Det må likevel ha vært en skremmende opplevelse for folk i området. Rystelsene fra skjelvet varte i flere minutter, og mange klarte ikke å holde seg oppreist. Det ble akkompagnert av et tordenlignende bulder, som fortsatte etter at rystelsene hadde avtatt.


Jordskjelvet hadde en styrke på omkring 5,8, og er sannsynligvis det største skjelvet på fastlandet i det nordlige Europa i historisk tid.


Oslo rammes av jordskjelv

I 1904 ble Oslo rammet av et jordskjelv med styrke 5,4. Det skjedde en søndag formiddag i oktober, midt under kirketiden i en tid da kirkene var bedre besøkt enn i dag.

  • Les fra arkivet: Jordskjelvet som brøt søndagsfreden

Det oppsto tumulter i flere kirker, da skremte folk flyktet mot utgangene. Ørebladet beskrev hvordan presten i Gamle Aker kirke ble likblek, «avbrøt sin tale med et stille ‘Din Vilje ske’ og blev staaende taus». Da utbrøt det panikk i menigheten. «Uhyggeligt artede paniken sig i Vor Frelsers kirke. Her saa man det nedslaaende syn, at mænd i sin vilde storm mod dørene rendte kvinder overende.»

Forsiden fra Aftenposten dagen etter jordskjelvet 23. oktober 1904 (kanskje noen har roet nervene med en øl etter jordskjelvet). Foto: Aftenpostens arkiv

Noen få kom til skade under jordskjelvet, til dels under tumultene i kirkene, men heldigvis ingen alvorlig.


Vil det skje igjen?

Sett i globalt perspektiv befinner Norge seg ikke i et seismisk aktivt område. Men det skjer hele tiden ørsmå jordskjelv som ikke merkes av mennesker, og de geologiske forholdene tyder på at det kan forekomme store jordskjelv nær Oslo igjen.

Jordens kontinenter beveger seg rundt på Jordens overflate og har flere ganger blitt samlet i såkalte superkontinenter. Det skjedde siste gang for omkring 300 millioner år siden, da kontinentene tørnet sammen i superkontinentet Pangea.

Men ikke før hadde Pangea blitt samlet, før krefter begynte å rive og slite i det enorme kontinentet slik at store sprekkesoner ble dannet på kryss og tvers. Noen av disse sprekkesoner utviklet seg til bruddsoner, som igjen delte superkontinentet opp i mange mindre deler.

Oslo ligger i en slik sprekkesone, dannet under oppsprekkingen av Pangea. Det har betydning for jordskjelvsrisikoen, fordi jordskjelv som regel skjer der det allerede finnes svakheter i undergrunnen.

Sprekkesonen ved Oslo med angivelse av forkastninger (svarte streker) og jordskjelv siden 1980 (blå prikker). Foto: Marie Kløve Keiding

Mens vi venter ...

Det var altså ikke tilfeldig at jordskjelvet i 1904 skjedde nettopp i Oslo, og scenarioet i Skjelvet er ikke helt grepet ut av løse luften.

Men konsekvensene av et jordskjelv vil trolig ikke bli så alvorlige som i filmens dramatisering. Og det kan likeså gjerne skje om hundre år som i dag. Seismologene kan ikke forutsi når det skjer. Mens vi venter på det neste skjelvet, kan vi kose oss på kino – hvis vi tør.


Denne teksten er vinnerbidraget i en formidlingskonkurranse arrangert av geoforskning.no i samarbeid med landets geofaglige institutter og Aftenposten Viten. Les alle bidragene på geoforskning.no

Artikkelen ble først publisert på geoforskning.no

Les mer om

  1. Jordskjelv
  2. Film
  3. Viten
  4. Geologi

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Traileren for «Skjelvet» er klar: Her raser Postgirobygget inn i Oslo Plaza

  2. OSLO

    23. oktober 1904 ble Kristiania utsatt for det kraftigste jordskjelvet som noensinne er blitt målt i Fastlands-Norge

  3. POLITIKK

    Mener Norge mangler jordskjelvberedskap: – Skjelvet kommer, vi vet bare ikke når

  4. KULTUR

    «Skjelvet» er rystende god underholdning – men helt avhengig av to imponerende skuespillere

  5. DEBATT

    Hva skjer med tunneler når det store skjelvet kommer?

  6. KRONIKK

    Forskere og institusjoner forsøker å sko seg på «Skjelvet»