Viten

Dårlig hukommelse for vær

Mennesker er ikke troverdige klimabarometre.

Vi kan fort bli sure over en regnskur i fellesferien eller en snøbyge i april. Men det er fordi været ikke er slik vi vil at det skal være, ikke fordi det er et avvik fra tidligere år.
  • Ellen Viste
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

– Dette været er egentlig ganske fint, utbrøt en venn av meg for noen uker siden. Vi satt foran ovnen på Finse og hørte vinden slamre med vindusskoddene og hyle gjennom pipen med en trussel om å rive med seg hele hytten. – Men det er vanskelig å bruke det til noe.

Og er det ikke nettopp slik vi husker været? Ikke vindstyrken, gradene eller millimeterne med nedbør, men hva vi kunne eller ikke kunne gjøre? Konsekvensene av været avgjør hva som sitter igjen. Derfor er vi mennesker dårlige trendbarometre.

Vi minnes de varme somrene uten en sky, da vi var små og søte og jordbærene ikke trengte sukker. Det var alltid fint vær i gamle dager. Men er det været eller jordbærsmaken vi husker? Og kan minnene våre brukes til å si noe om hvordan været har utviklet seg? Forskning fra ulike deler av verden tilsier at vi skal være ytterst forsiktige med å bruke vår personlige oppfatning av endringer i vær og klima som målestokk, med mindre de kan knyttes til noe helt konkret.

Vanskelig å skille årsaker

Bønder i Nord-Etiopia har tilpasset seg tørrere kår ved å bytte til avlinger som tåler tørke bedre og blir raskere modne. Det fikk daværende doktorgradsstipendiat ved UiB, Elisabeth Meze-Hausken, vite da hun intervjuet bønder og representanter for lokale myndigheter, rundt tusenårsskiftet. De fleste som ble spurt, mente det var blitt tørrere i løpet av de siste tiårene, og da var det selvfølgelig fornuftig å tilpasse jordbruket deretter. Men mye tyder på at de tok feil. I motsetning til i andre deler av Etiopia, regner det nemlig ikke mindre i Nord— og Sentral Etiopia nå enn det gjorde før.

Meze-Hausken registrerte at de etiopiske bøndene beskrev værets variasjon mer som avvik fra det optimale enn som avvik fra det normale. Hvis det regnet lite, var det en dårlig sesong, mens år med mye regn og gode avlinger ble husket som helt vanlige. Dersom avlingene var så dårlige at det truet familieøkonomien, kalte bøndene det et tørkeår, uavhengig av om de dårlige avlingene skyldtes mangel på regn eller noe annet.

- Dersom avlingene var så dårlige at det truet familieøkonomien, kalte bøndene det et tørkeår, uavhengig av om de dårlige avlingene skyldtes mangel på regn eller noe annet, skriver Ellen Viste.

Den påsken du lærte å spille yatzy, husker du om du satt inne fordi du var forkjølet eller fordi det regnet hver dag? Det kan være vanskelig å skille variasjon i nedbør fra endringer i hvor fruktbar jorden er, hvor gode såkornene er og om det er sosiale eller politiske forhold som påvirker avlinger og inntjening. Det er heller ikke noe entydig forhold mellom nedbør og tilgjengelig vann, særlig ikke når befolkningen vokser. En mulig grunn til at de fleste etiopierne som ble spurt mente det var blitt tørrere, kan ha vært at flere mennesker nå må dele på den samme vannmengden.Også i en lignende studie fra Kenya, fant man at bøndene hadde en tendens til å legge mer vekt på hendelser som førte til dårlige avlinger, enn til gode. Et problem ved dette, påpekte de kenyanske forskerne, var at det gjorde folk mindre villige til å ta risiko enn de ellers ville vært. De vegret seg for å investere i ny teknologi, som kunne gitt dem større avlinger. Dermed ble oppfatningen av været som noe endrer seg til det verre, et hinder. Og som i Nord-Etiopia, var det heller ikke i dette området mulig å måle noen reell nedgang i nedbørmengden.

Avlingene er målestokken

I et annet distrikt i Kenya, ble forskere med samme oppdrag nesten lurt. Nok en gang viste målinger at det regnet omtrent like mye som før. Men nei, hevdet maisbøndene i området, det var blitt tørrere. Og da forskerne delte opp datasettet, og bare regnet med de månedene da maisen trenger vann, fant de at bøndene hadde rett: Det var blitt litt tørrere.

Det er selvfølgelig ikke slik at det aldri er samsvar mellom hva folk tror har skjedd og hva som faktisk har skjedd. Undersøkelser fra Jamaica og Sør-Afrika har vist at folk som mener det har vært mer tørke i området der de bor de siste årene, har helt rett. Hovedproblemet er ikke at vi ofte husker feil, men at vi selv vanskelig kan vurdere om vi gjør det. Vi husker det været som betyr noe for oss personlig, og overser lett alt det andre.

For eplebøndene i Kullu-dalen i Vest-Himalaya er det naturlig å knytte variasjon og endringer i vær og klima til eplehøsten. En amerikansk studie beskriver hvordan eplenes farge blir et mål på skydekket. Hvor røde eplene blir, avhenger av hvor mye sol de får i august. Når eplene ikke ble røde, oppga bøndene at det måtte ha vært mye skyer. Eventuelle endringer etter innhøstingen av eplene i september, var det ingen som hadde lagt merke til.

Husker best det vi ser

I følge australske forskere påvirker været hukommelsen vår, vi husker bedre når det er dårlig vær ute, og er glade og glemske når været er fint.

Noen minner gir oss grunn til å stole mer på oss selv enn andre. Det er lettere å legge merke til hvor mye snø det er om vinteren, enn akkurat hvor varmt det er om sommeren. Synlige endringer er bokstavelig talt lettere å se. Men kan vi likevel lure oss selv? Eplebøndene i Himalaya knyttet variasjon i snømengde til hvor dyp snøen var i forhold til tidligere år, eller hvor langt ned i fjellsiden snøen strakte seg. Dermed registrerte de den maksimale snømengden – ikke gjennomsnittet i løpet av vinteren. Vi husker kanskje at vi hadde vondt i ryggen etter å ha måket hyttetaket, men husker vi om vi gjorde det tre eller fire ganger den vinteren?

Husker det som passer oss

Når det kommer til klimaendringer, er det en ting til som forstyrrer hukommelsen vår: Vi er forutinntatte. Vi liker å tro at vi tenker fritt og vurderer all ny informasjon på en rasjonell måte, men i realiteten har vi en tendens til å tolke det meste slik at det passer inn i det verdensbildet vi har fra før. Hvordan vi ser på individets plass, rettigheter og plikter i samfunnet, påvirker hvordan vi vurderer informasjon om miljøtrusler.

Amerikanske forskere testet dette ved å ringe 7000 telefonabonnenter rundt omkring i hele USA og spørre om de mente det hadde vært varmere der de bor de siste årene enn tidligere. Temperaturstigning er blitt selve definisjonen på klimaendring, og resultatene viste at folks politiske og kulturelle ståsted påvirket svarene. Jo mer egalitære folk var, jo større var sannsynligheten for at de svarte at det hadde vært varmere, mens få typiske individualister mente det samme – uavhengig av hvordan været virkelig hadde vært.

På spørsmål om det hadde vært mer tørke eller flom i nabolaget de siste årene, svarte de samme personene langt oftere riktig. Forskerne konkluderte med at temperaturspørsmålet automatisk ble koblet til klimaendring, og dermed besvart slik at det passet med folks oppfatning av klimapolitikk. Spørsmål om nedbør ble i mye større grad besvart uten tanke for ideologi og gruppetilhørighet.

Humøret påvirker hukommelsen

Kan det også være omvendt, at været påvirker hvordan vi tenker? Ifølge australske forskere er dårlig vær bra for hukommelsen. Ved kassen i en butikk, plasserte de ut ti rare småting. Etterpå spurte de 73 personer som hadde handlet i butikken, hvilke ting de kunne huske å ha sett. Lekekanonen? Eller sparegrisen? De små fyrstikkeskene formet som traktorer og røde London-busser?

De som var innom butikken på godværsdager, var jevnt over glade og glemske. På dager med skyer og regn oppga kundene at de følte seg mindre bra, men til gjengjeld husket de flere gjenstander. Teorien bak dette er at humøret vårt påvirker måten hjernen behandler og lagrer informasjon på. Altså: Dårlig vær, dårlig humør, god hukommelse. Men hva er godt, og hva er dårlig vær? Påvirker ikke nettopp humøret vårt også hva vi synes om været?

Denne vinteren kommer jeg til å huske som en dårlig skisesong. Jeg kommer neppe til å huske om det var fordi det var lite nedbør eller om det var for mildt til å snø. Kanskje vil jeg huske brannene i Lærdal, i Flatanger og på Frøya, og dermed slutte av værets konsekvenser at det må ha vært tørt. Fordi jeg bor vest for vannskillet, kommer jeg neppe til å huske at det har vært den mest snørike vinteren på 40–50 år i fjellområdene på Østlandet. Uansett, hvis jeg om noen tiår får spørsmål om hva jeg husker fra vinteren 2014, håper jeg at jeg supplerer minnene med tallfestede målinger.

Les også

  1. Tropevarme i mai og sommer i september

  2. Geologdetektiver løser klimagåte fra fortiden

  3. Musklene dine kan huske