Viten

Torsken skrotet deler av immunforsvaret. Hva kan vi lære av det?

  • Kjetill S Jakobsen
    Professor, Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES)
  • Finn-Eirik Johansen
    Professor, institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo
  • Shuo-Wang Qiao
    Førsteamanuensis, avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Universitetet i Oslo
  • Kristin Asdal
    Professor, TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo
  • Tone Druglitrø
    Førsteamanuensis, TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur
  • Silje Morsman
    Stipendiat, TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo.
Torsken har et annerledes og fascinerende immunsystem, skriver innleggsforfatterne.

Kunnskap om torskens «alternative løsninger» for å overleve er viktig for å kunne utvikle vaksiner.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Det siste året har vi måttet leve gjennom å holde avstand, stenge grenser og stenge ned. Vi har beskyttet oss selv gjennom å holde andre ute. Trussel der ute og trygt her inne.

Men i realiteten er vi avhengige av forbindelser til andre, mellommenneskelige, så vel som til dyr og mikrober.

Her ligger det en sårbarhet, men også et mulighetsrom – eller selve livet.

Forbindelsene til andre arter er ikke bare årsaker til at pandemier oppstår, de kan også være veier ut av dem.

Kyllinger og aper har reddet liv

De fleste har kanskje ikke tenkt over at dyr har et immunsystem. Men faktisk er vi blitt kjent med vårt eget immunsystem gjennom inngående studier av andre arters biologi.

Den cellen som produserer antistoffer, b-cellen, ble først beskrevet etter at den ble oppdaget i kyllingens bursa, bedre kjent som «kloakklommen». Vaksiner mot sesonginfluensa er dyrket frem i hønseegg. Kunnskapen om kyllingens immunsystem er med på å muliggjøre industriell kyllingproduksjon.

Les også

Hvorfor blir ikke flaggermusen syk av et virus som har fått hele verden til å knele?

Rhesusapene spilte en vesentlig rolle i utviklingen av vaksinen mot poliomyelitt. Nyreceller fra disse apene ble brukt for å dyrke frem polioviruset til bruk i vaksineutvikling.

Levende aper ble brukt for å teste vaksinen. Dette fikk dramatiske konsekvenser for bestanden. Ikke overraskende har denne typen bruk av dyr i forskning vært omgitt av kontroverser og kamp for å sikre dyrene bedre beskyttelse. Delvis som resultat av dette, er bruk av dyr i forskning i dag strengt regulert.

Torskens alternative immunsystem

Kan vi nå sette vår lit til det som kanskje er Norges nasjonalfisk, nemlig torsken?

Den er en folkekjær art, et selvsagt innslag på middagsbordet, en integrert del av vår kulturhistorie og et inntektsbringende eksportprodukt. Men den har også et annerledes og fascinerende immunsystem.

I motsetning til laksen, som torsken ofte sammenlignes med og som har et immunsystem som i store trekk ligner menneskets, så skiller torsken seg ut blant virveldyrene. Den har nemlig kvittet seg med deler av immunsystemet, som man inntil nylig trodde var helt nødvendig for å kunne overleve i en smittsom verden.

Dette fremkom av såkalt sekvensering av torskens genom ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved Universitetet i Oslo allerede for ti år siden. Dette forskes det nå videre på i det tverrfaglige forskningsprosjektet «Comparative immunology of fish and humans», forkortet til Compare (se faktaboks).

Kan mennesket sammenlignes med en torsk?

Det kan virke rart å skulle sammenligne oss selv med fisk. Men det er ikke tilfeldig at det nå er torsken vi går til for å forstå mer av immunsystemet.

Torsken mangler rett og slett en type T-celler som kalles CD4 T-celler. Hos mennesket anses disse som helt sentrale for å bekjempe infeksjoner, for immunologisk hukommelse og for utvikling av autoimmune sykdommer. På tross av disse helt sentrale «manglene» lever torsken – stort sett – i beste velgående.

Les også

Immunforsvaret kan være både venn og fiende

Kunnskap om torskens «alternative løsninger» for å overleve er viktig for å forstå torsken bedre og for å kunne utvikle vaksiner. Den kan også gi nye perspektiver på vårt eget immunsystem, slik som:

  • Autoimmune sykdommer
  • Immunologisk hukommelse (jf. vaksiner)
  • Regulering av selve immunresponsen

Det er godt kjent at det er CD4 T-celler som pisker opp betennelsesreaksjoner ved flere autoimmune sykdommer, som for eksempel multippel sklerose.

Mennesker klarer seg dårlig uten CD4 T-celler. Hiv er ett eksempel. Her er CD4 T-celler selve «målcellen»:

Når viruset har drept tilstrekkelig mange CD4 T-celler, vil pasienten få alvorlig immunsvikt, det vil si aids.

Dynamikken mellom vitenskap og samfunn

I Compare-prosjektet jobber vi, medisinere, immunologer, biologer og samfunnsforskere innenfor feltet for vitenskaps- og teknologistudier (STS) sammen om disse spørsmålene.

Samfunnsforskerne undersøker hvordan våre ideer og kunnskap om immunsystemet blir til i et samspill mellom vitenskap og samfunn. For eksempel har immunologer benyttet seg av nasjonalstats- og krigsmetaforer for å forstå immunsystemets møte med bakterier og virus som kan forårsake sykdom. Motsatt har organisasjonsteori og -modeller, med fokus på fleksibilitet og evnen til å kontinuerlig å tilpasse seg endring i omgivelsene, vært inspirert av biologiske modeller.

Dynamikken mellom vitenskap og samfunn handler også om hvilke arter som regnes som interessante å forske på og investere i.

Torsken, som allerede har en sterk posisjon innen norsk kultur, politikk og økonomi, har nå også vist seg å være immunologisk verdifull. Hvordan denne arten griper inn i vår immunologiske forståelse, er nok et eksempel på hvor mangefasetterte forbindelsene mellom vårt og dyrs immunsystem er.

Les også

  1. Hva betyr «å bli bra» etter helseproblemer? Tre ord kan hjelpe oss å være tydeligere.

  2. Kannibalene i Ny-Guinea ble rammet av en dødelig sykdom. Hverken virus eller bakterier sto bak.

  3. Bakterier som ikke dør av antibiotika, er en trussel. Dette kan være en del av løsningen.

Les mer om

  1. Vaksine
  2. Forskning og vitenskap
  3. Dyr
  4. Biologi