Viten

Hvor forberedt er vi på omfattende strømbrudd?

Ny forskning viser at det mangler kunnskap og rutiner for å sikre en koordinert mobilisering av husholdningenes ressurser i krisesituasjoner forårsaket av strøm- og IKT-brudd.

Mange norske husholdninger har de tingene som står på myndighetenes beredskapslister, men har ikke god oversikt over hva de har og hvor disse tingene er. Foto: Shutterstock/NTB scanpix/Stein Bjørge

  • Dag Slettemeås, forsker, Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet
  • Ardis Storm-Mathisen, forsker, Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I dagens samfunn er vi helt avhengige av strøm for å få hverdagen til å gå rundt. Livene våre er dessuten svært digitale. Vi trenger strøm til oppvarming, belysning, klesvask, matlaging og til oppbevaring av mat. I tillegg trenger vi nettilgang for å kunne kommunisere og finne informasjon og for å få benytte offentlige og kommersielle tjenester.

Skytjenestene er blitt vårt nye lager og felles hukommelse. Mange har elektronisk styring av låser og apparater, og dessuten en elbil koblet til husveggen.

Dag Slettemeås, forsker, Forbruksforskningsinstituttet SIFO, Oslo Met. Prosjektdeltager Homerisk-prosjektet. Foto: Oslo Met

Ardis Storm-Mathisen, forsker, Forbruksforskningsinstituttet SIFO, Oslo Met. Prosjektleder Homerisk-prosjektet. Foto: Oslo Met

Hjemmet har dermed blitt en selvbetjeningsarena for det mest nødvendige i hverdagslivet. En slik «smart hverdag» gjør oss helt avhengige av strøm og internettilkobling.

Uten disse tilkoblingene lammes hjemmet, som umiddelbart vil bli «dummere» enn norske førkrigshjem. Langvarige strøm- og IKT-brudd forårsaket av ekstremvær, naturkatastrofer, cyberangrep eller terror vil kunne få store konsekvenser for moderne hushold.

Risikovurderinger på sparebluss

I forskningsprosjektet HOMERISK, som nå er i sluttfasen, tar vi for oss norske, svenske og islandske husholdningers kriseberedskap.

Studien viser at norske hjem i liten grad er bekymret for brudd i strøm- og IKT-forsyningen. Samtidig tror de at de vil bli hardt rammet dersom en slik krise skulle inntreffe. Den «folkelige risikoanalysen» peker dermed mot lav sannsynlighet for langvarige strøm- og IKT-brudd, men høy alvorlighetsgrad knyttet til det påfølgende skadeomfanget.

En slik risikofunksjon er krevende å forholde seg til i beredskapsarbeidet.

Hjemmene gjør i liten grad denne type risikovurdering selv, og tilbakemeldingene i prosjektet er gjerne at «dette har vi ikke tenkt noe særlig på». Husholdene føler seg generelt uforberedt på kriser og har lite kunnskap om myndighetenes beredskapsplaner og råd. Unntaket er de som allerede har opplevd kriser. Disse er langt mer forberedt.

Forskningsprosjektet viser at 1 av 10 nordmenn kjenner til informasjon fra myndigheter om hvordan man planlegger egen beredskap.

Hvor mange nordmenn har alternativer til strøm tilgjengelig? Foto: Stein Bjørge


En viss beredskapsevne

HOMERISK-prosjektet viser, på linje med den siste beredskapsundersøkelsen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), at særlig hushold i byene er sårbare for strømbrudd. En stor andel urbane hjem mangler dessuten alternativer til strømbasert oppvarming.

Les også

Vet du at myndighetene oppfordrer deg til å ha dette hjemme?

Imidlertid betyr ikke husholdningenes relativt lave formelle beredskap (kunnskap om myndighetenes beredskapsråd og hva husholdene selv planlegger for) at beredskapsevnen skal svartmales helt. Mange hushold har beredskapsressurser av mer uformell eller «taus» karakter. Det finnes god lokalkunnskap, nettverk som kan benyttes, og villighet til å stille opp for nærmiljøet.

Mulighetene for en plan B ved strøm- og IKT-brudd forvitrer med analog utfasing på alle plan og avlæring av gammel kunnskap, skriver artikkelforfatterne. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

Gjennom aktivt friluftsliv har mange dessuten utstyr og kunnskap om hvordan de kan klare seg uten strøm. De fleste har dessuten nyttig utstyr som stearinlys, fyrstikker, lommelykt, brensel, kontanter, tørrmat og hermetikk, lommelykter, radio og reservebatterier i hjemmet. Men mange mangler oversikt over hva de faktisk har og hvor disse tingene befinner seg.

Kriseinformasjon – på nett

Forskningen har også sett på hvilken rolle husholdninger og befolkning gis i nasjonale beredskapsplaner. Denne rollen er minimal og lite diskutert, men peker på at befolkningen trenger beskyttelse, informasjon og utdanning som ansvarlige borgere.

For å nå befolkningen med beredskaps- og kriseinformasjon har myndighetene de siste årene utviklet en rekke nettressurser – som kriseinfo.no og sikkerhverdag.no. Disse er dessuten lenket opp til kommuners egne nettsider. Rådene er nokså generelle og bygger i stor grad på forutsetningen om at strøm- og IKT-infrastrukturen virker.

I et krisescenario der strøm, internett og telefoni blir borte, er analogt utstyr og tradisjonelle metoder vår «plan B».

Men mulighetene for plan B forvitrer med analog utfasing på alle plan og avlæring av gammel kunnskap. Eggene samles i den samme kurven – den digitale. Som igjen forutsetter strøm.

Look to Sweden

Sverige har en annen forståelse av beredskapsbehovet enn Norge, blant annet på grunn av landets forsvarsmessige alenegang. Likevel er det mye å lære av måten svenske myndigheter forholder seg til beredskapsarbeid på.

Les også

Regjeringen sender «krig og krise»-brosjyre til alle svenske husstander

Hvert eneste år gjennomføres «Krisberedskapsveckan», der det settes av en hel uke for å engasjere befolkningen og viktige institusjoner i å styrke egenberedskapen. I år sammenfalt beredskapsuken med at brosjyren «Om krisen eller kriget kommer» ble distribuert til alle svenske husstander.

Informasjonsbrosjyren om hvordan man skal forholde seg hvis krig eller katastrofe rammer ble sendt ut til alle svenske husstander i slutten av mai. Foto: Skjermdump fra brosjyre

Denne foreligger både i digitalt og analogt format og er den første i sitt slag etter den kalde krigen. Risikokommunikasjon står sentralt og alternative kanaler til det digitale vektlegges. I tillegg får innbyggerne tilgang til en rekke inspirasjonsvideoer om hjemmeberedskap og krisehåndtering.

«Beredskapshullet» bør tettes

HOMERISK-prosjektet har sannsynliggjort at en koordinert mobilisering av husholdenes eksisterende uformelle beredskap vil bli krevende i situasjoner med lengre strøm- og IKT-brudd. Både fordi den formelle beredskapen er lav og fordi digital beredskaps- og risikokommunikasjon nå vektlegges.

Les også

Tyskerne oppfordres til å lagre mat for ti dager

Dersom befolkningen ikke vet om disse myndighetsressursene har de null verdi i kriser – spesielt i situasjoner der strøm, telefoni og internett faller ut. Da er det for sent å lete på nettet etter grunnleggende informasjon. Digitale ressurser kan være svært nyttige i beredskapsarbeidet før en eventuell krise. Men da må befolkningen «kobles på» denne informasjonen, og kommunene vil her være sentrale.

Foreløpig er det stor variasjon i hva kommunene gjør. Husholdene må inspireres til bevisstgjøring, trening og til å gjøre enkle risikovurderinger.


Inspirere uten å skremme

Gode rutiner og kunnskap om hvor sårbarheten trykker mest, hva slags utstyr man har og hvordan dette kan brukes, hvordan familien skal organiseres i kriser og hvordan man kan hjelpe andre, kan kompensere for digital og strømbasert sårbarhet. Inspirasjonsvideoer i egenberedskap og lokale aktiviteter kan motivere før kriser, og man må vite hvor analog informasjon og alternative møteplasser kan finnes når en krise inntreffer.

De såkalte «prepperne» tar dette til det ekstreme. Men nettopp bevisstgjøringen som ligger i terping og gode rutiner er hemmeligheten til å kunne håndtere både kortvarige og langvarige kriser. Dette bør skape trygghet og ikke angst og uro.

Et hovedformål med HOMERISK-studien har vært å bidra til et slikt engasjement i befolkningen. For å inspirere til refleksjon om egenberedskap åpnet nylig en fast interaktiv utstilling på Norsk Teknisk Museum basert på HOMERISK-funn. DSB og Oslo kommune lanserer for øvrig en beredskapskampanje i høst. Dette kan være starten på en mer aktiv tilnærming til befolkningens beredskap.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Digitalisering
  2. Beredskap
  3. Strømbrudd
  4. Digital
  5. Samfunnssikkerhet
  6. Viten

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Beredskap er mer enn bare materielle ressurser

  2. NORGE

    Slik skal mobilovervåking stoppe viruset. Nye regler åpner for at bevegelsene dine kan lagres i en måned.

  3. NORGE

    Kampen om pasientjournalen din pågår nå. Liv og milliarder av kroner står på spill.

  4. VITEN

    En gladnyhet om flått!

  5. VITEN

    Dette kan være én av grunnene til at kvinner lever lenger enn menn

  6. VITEN

    Hvordan sørger vi for at bena ikke vokser ut midt i fjeset?