Viten

Kavli-pris for forskning som hindres av lovverket

EU legger hindringer i veien for forskning på CRISPR og presis redigering av DNA.

Med CRISPR har vi fått en metode som er genetisk finkirurgi: DNA-biter kan fjernes, byttes ut og legges til – alt på en målrettet måte. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Nils Chr. Stenseth
    Professor og leder for Centre for Ecological and Evolutionary Synthsis (CEES), Universitetet i Oslo. Tidligere preses i Det Norske Videnskaps-Akademi
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

EU-domstolen bygger på et foreldet regelverk i en ny dom og hindrer dermed årets Kavli-prisvinnere i å utvikle sitt forskningsarbeid i Europa.
Tirsdag 4. september deles årets Kavli-priser ut innen feltene astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.

F.v. Emmanuelle Charpentier (Frankrike) og Jennifer A. Doudna (USA) er to av vinnerne av Kavliprisen innen nanovitenskap, og har flere ganger mottatt priser for sin oppdagelse av CRISPR-metoden. Virginijus Šikšnys (ikke avbildet) er også en av prisvinnerne. Foto: Peter Barreras / TT NYHETSBYRÅN

Prisen innen nanovitenskap går til tre personer: Emmanuelle Charpentier, Jennifer A. Doudna og Virginijus Šikšnys. De får prisen for, som det heter i begrunnelsen til Kavli-komiteen, «oppdagelsen av CRISPR-Cas9-metoden, et presist nanoredskap for redigering av DNA, som vil revolusjonere biologi, landbruk og medisin».

Med andre ord: deres nye metode for å gjøre presise endringer i DNA i celler og organismer er revolusjonerende.


Genetisk finkirurgi

CRISPR-Cas9 – eller bare CRISPR – er overlegen tidligere genteknologiske metoder som stort sett har vært basert på å fjerne eller sette inn gener, ofte uten stor grad av presisjon. Med CRISPR har vi fått en metode som er genetisk finkirurgi: DNA-biter kan fjernes, byttes ut og legges til – alt på en målrettet måte.

Med den nye metoden kan vi meget presist fjerne eller erstatte mutasjoner som gir opphav til kjente genetiske sykdommer, og CRISPR gjør det mulig å reparere genfeil allerede i kjønnsceller eller befruktede egg.

  • Les også: Vil genredigere bort kreft, blindhet, HIV og arvelige sykdommer

Nils Chr. Stenseth, professor og leder for Centre for Ecological and Evolutionary Synthsis (CEES), Universitetet i Oslo. Tidligere preses i Det Norske Videnskaps-Akademi

Videre kan metoden gi mulighet for at arter innen landbruk kan vokse raskere, for eksempel, og dermed gi mer mat til en voksende befolkning. Metoden vil også være av stor verdi og anvendelse innen evolusjonsbiologisk grunnforskning.

Den gjør det mulig å endre den genetiske variasjonen innen en gruppe individer, for bakterier så vel som dyr og planter. Dette kan nå gjøres forutsigbart, og både kvalitativt og kvantitativt.

Billigere å anvende

CRISPR, som kan brukes på alle levende organismer, er også billigere å anvende enn tidligere metoder, og bidrar dermed til demokratisering av metodens anvendelse. Den representerer en vitenskapelig nyvinning som klart fortjener en Kavli-pris. Dette er grunnforskning på sitt beste, og med mange muligheter for anvendelser. Det er på sin plass å nevne at det alltid er et stykke mellom forskning på mulige anvendelser og direkte anvendbare resultater.


Meget strenge regler

Men et stort hinder har kommet i veien for anvendelsen av CRISPR, og dermed også for forskning som kan komme til å gi anvendbare resultater der metoden brukes. Europa, og ikke minst Norge, har meget strenge regler for forskning på, og bruk av, genmodifiserte organismer. Lovene ble laget på en tid da man ikke hadde CRISPR.

EU-domstolen har nylig bestemt at organismer som er modifisert ved bruk av CRISPR, faller inn under det gjeldende regelverket for genmodifiserte organismer (GMO). Dette er et regelverk som ikke tar høyde for CRISPR-metodens presisjon.

Organismer modifisert med CRISPR skal dermed vurderes og behandles på lik linje med organismer modifisert ved tidligere metoder. Denne avgjørelsen undervurderer den enorme nyvinningen CRISPR er. Med de gamle metodene får man ofte en rekke effekter på kjøpet (positive så vel som negative), nettopp på grunn av at presisjonen er mye dårligere.

EU-domstolen har naturligvis hatt tilgang til den best tilgjengelige kunnskapen, men man kan spørre seg om de har valgt å legge den til grunn for dommen. Da burde man fått et tydelig skille mellom organismer endret med tradisjonelle genteknologiske metoder, og dem som er endret med CRISPR.

Negative konsekvenser

EU-dommen vil få store konsekvenser for forskning på CRISPR og dens anvendelse. Indirekte vil dommen kunne få negative konsekvenser for den mer generelle nysgjerrighetsdrevne forskningen rundt CRISPR. Det vil kort og godt være mindre forskningsmidler avsatt til denne type forskning.

En grundig vurdering og debatt om medisinsk-etiske utfordringer og mulige økologiske konsekvenser bør alltid følge store nyvinninger innen gen- og bioteknologien.

Å endre egenskaper til naturlige forkommende arter for eksempel, kan endre hele den økologiske dynamikken og gi store negative konsekvenser. Det er derfor all grunn til å vise stor grad av varsomhet ved bruk av CRISPR.

Nysgjerrighetsdrevet forskning

Men, for å komme tilbake til stikkordet for CRISPR, så må beslutninger gjøres med presisjon. EU-domstolen burde ha utvist større presisjon under behandlingen av denne meget presise metoden.

Som Fred Kavli har sagt: «Vitenskap har hatt en enorm betydning for vår helse, økonomi og hele vår livskvalitet, og vil fortsatt ha det i stadig større grad».

CRISPR-metoden er et slikt vitenskapelig bidrag. Og som Kavli videre har sagt: «Så godt som alt vi berører i vårt daglige liv er blitt forbedret gjennom grunnleggende forskning». Det er denne type grunnleggende, nysgjerrighetsdrevet forskning som blir hedret med Kavli-priser i dag.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Forskning og vitenskap
  3. DNA
  4. Medisin
  5. Viten

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Hennes oppdagelse kan snu opp ned på verden slik vi kjenner den

  2. VERDEN

    Nobelprisen i kjemi for genforskning

  3. VITEN

    – Skal ikke «århundrets gjennombrudd» bli tillatt i Norge?

  4. VITEN

    Endelig nobelpris til teknologien som endrer alt

  5. VITEN

    Ett steg nærmere tryggere genredigering for pasienter?

  6. VITEN

    Gamle forestillinger om koblinger mellom tenkning, etnisitet og hudfarge kommer til uttrykk igjen på de mest overraskende steder