Trær, tang og tare er den nye proteinrike maten
Mangelen på protein er en av de største utfordringene som verden står overfor når det gjelder matsikkerhet. Trær, tang og tare kan være redningen.
I oljelandet Norge er det lett å tenke at «det grønne skiftet» først og fremst handler om alternative energikilder. Bioøkonomi er imidlertid en økonomi hvor man baserer seg på fornybare råstoffer for å produsere både den maten, de godene og den energien vi trenger.
Med kunnskap om bioteknologi kan skogen, kysten og gresset vårt utnyttes enda bedre.
Kostbare proteiner
Proteiner er livsviktige for både mennesker og dyr. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler en dagsdose for mennesker på 0,75 gram protein pr. kilo kroppsvekt.
I vårt norske overflodssamfunn spiser de aller fleste av oss langt mer, ikke minst i førjuls- og julesesongen. Bare en porsjon med 100 gram svineribbe uten svor gir et proteininntak på om lag 31 gram.
Les også: Alt som kan lages av olje, kan lages av trær
I store deler av verden er imidlertid proteinrikt kjøtt en sjelden luksus på grunn av pris. I Sør-Sudan koster et enkelt bønnemåltid hele 155 prosent av en gjennomsnittlig dagslønn, tilsvarende 2600 norske kroner, viser den ferske rapporten Counting the beans fra Verdens matvareprogram (WFP).
Ifølge FNs prognoser vil vi i 2050 være nærmere ti milliarder mennesker på jorden. Da kan vi ikke lenger fôre husdyrene våre med proteinrik mat som kunne ha vært menneskeføde. Fremtidens løsninger ligger i kunnskap om bioteknologi, som gjør at vi kan foredle biomasse som trær og tare til høyverdig proteinrikt fôr.
Innovative løsninger
Å omdanne en granstokk til fôr er en lang og komplisert prosess: Stokken må først kuttes til flis. Deretter brukes varme og kjemiske tilsetninger for å hente ut lignin, cellulose og hemicellulose.
Ved hjelp av enzymer blir så cellulosen brutt ned til sukker. Deretter tilsettes mikroorganismer i form av gjær. Det er disse mikroorganismene som så omdanner sukkerforbindelsene til protein. Gjæren blir så høstet og tørket. Deretter blandes den inn i dyrefôret som en bærekraftig proteinkilde. Med en tilnærmet lik prosess omdanner vi tare til gjærmel.
Fremtidens fôr
I fjøset på Ås gård er det nå gris som får fôr der 40 prosent av proteinet kommer fra trær. På fiskelaboratoriet svømmer det laks hvor mye av proteinet i fôret kommer fra tare.
Matskolen: På tide å ta i bruk tang og tare
De forsøkene som vi har gjennomført så langt, er lovende. Dyrene både liker maten og vokser godt. Vi vet dessuten at et fôr laget av trær og tare inneholder bioaktive komponenter. Disse finnes i celleveggen av gjærcellene og kan gi god dyrehelse. En viktig del av forskningen vår er derfor å dokumentere hvilke helseeffekter fôret har på dyrene.
Fra juletre til gjærmel
Å ta i bruk tare og skog som proteinkilder vil etter min mening være viktig for å sikre videre verdiskaping og ivareta matsikkerhet og miljø. Et illustrerende eksempel er akvakulturnæringen. Fordi verdens landbruksarealer er begrensede, må store deler av den nødvendige veksten i matproduksjon være havbasert.
Globalt har akvakulturnæringen siden 1980 hatt en årlig vekst på 8,8 prosent og sørger i dag for om lag halvparten av den fisken vi spiser i verden. I dag er oppdrett den husdyrproduksjonen som vokser raskest.
Akvakultur er også den mest effektive formen for husdyrhold, og den som gir lavest klimagassutslipp. Mangelen på bærekraftige proteinkilder er imidlertid en begrensning for videre vekst. Vår forskning tyder på at gjær produsert fra trær og tare kan være gode alternative proteinkilder. Frem til 2023 er derfor målet vårt å skape et kunnskapsgrunnlag som gjør det mulig for industrien å produsere bærekraftig, sunt og konkurransedyktig dyrefôr av trær og tare.
Så når du om kort tid har pyntet julegranen, kanskje du nå vil tenke: «Jammen en god potensiell fôrkilde, det treet der gitt!»
