Viten

Snørekord i mai i Oslo og hetebølge i nord. Slik var væråret 2017

2017 ble ett av de våteste årene i Norge siden 1900.

Frognerseteren 11. mai 2017: Lite minner om vår etter at det kom 20-30 cm nysnø enkelte steder på Østlandet. Foto: Berit Roald/ NTB scanpix

  • Jostein Mamen, forsker, Meteorologisk institutt og Hans Olav Hygen, Avdelingsleder, Meteorologisk institutt
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Globalt ble 2017 det nest varmeste året som er registrert, etter toppåret 2016, som var et år med en kraftig El Niño. Det som gjør 2017 unikt, er at det er det varmeste året uten El Niño, som gjør jordens overflate midlertidig varmere.

Her på berget ble 2017 det 20. varmeste året i en serie som går tilbake til 1900. 2014 topper denne listen. 1915 er det kaldeste året i serien.

2017 ble et vått år, og havnet blant de seks mest nedbørrike årene siden 1900. 2011 er våtest, mens 1915 er tørrest.

Mildt på Svalbard

Når vi skal oppsummere væråret 2017 i Norge, er det naturlig å starte på Svalbard. I 2016 opplevde samtlige stasjoner det varmeste året noensinne, og de milde forholdene fortsatte også i fjor.

2017 havnet blant de 3-5 varmeste årene som er registrert.

Les også

Svalbard er et termometer på naturlige og menneskeskapte klimaendringer

Svalbard lufthavn har nå en uavbrutt rekke med månedstemperaturer over normalen siden desember 2010, det vil si 85 måneder på rad.

Ser vi på årstemperaturen, har den vært over normalen helt siden 1989.

Dette gjelder alle stasjonene på ishavet. Både Bjørnøya og Jan Mayen har sammenhengende målinger tilbake til 1920-tallet.

Les også

Fant spor etter frodig og varmt Svalbard 50 millioner år tilbake i tid

Fire ekstremvær

12. januar ble det sendt ut varsel om ekstremt høy vannstand på Vestlandet. Uværet ble hetende «Vidar». Heldigvis ble vannstanden litt lavere enn varslet, så skadeomfanget ble ikke så stort som fryktet.

Jostein Mamen er forsker ved avdeling for klimatjenester, Observasjons- og klimadivisjonen, Meteorologisk institutt. Foto: Bård Gudim

Hans Olav Hygen er avdelingsleder ved avdeling for klimatjenester, Observasjons- og klimadivisjonen, Meteorologisk institutt.

Ekstremværet «Ylva» ga sterk fralandsvind med kraftige vindkast i Nordland og Troms mot slutten av november. Det sterkeste vindkastet som ble registrert var 47,5 m/s på Fagernesfjellet i Narvik 23. november.

Så sterk fralandsvind forekommer ikke ofte, og de kraftige vindkastene ga skader på steder som vanligvis er skjermet for sterk vind fra andre retninger.

Desember kunne by på to ekstremvær: «Aina» ga sterk vind på Vestlandet 7. og 8. desember. Kraftigste middelvind som ble målt var orkan, 33,1 m/s, på Folgefonna skisenter i Jondal i Hordaland. Stasjonen registrerte også vindkast på 40,2 m/s.

Ekstremværet «Birk» ga mye nedbør i Hordaland og Rogaland rett før jul. Det falt opp mot 250 mm på tre dager på stasjonene som fikk mest nedbør.

Kjølig sommer

Det som kjennetegnet sommeren i fjor, var fraværet av ordentlig varme dager. Gjennomsnittstemperaturen holdt seg nær normalen, men den gode sommervarmen uteble.

I juni var høyeste temperatur snaut 28 grader. I juli ble det registrert 28,5 °C, mens temperaturen i august ikke nådde høyere enn 26 grader.

Vi må 20-25 år tilbake i tid for å finne like lave verdier for sommerens høyeste temperatur.

Mest nedbør i vest

Natt til 24. juli gikk et lite, men kraftig nedbørområde over deler av Sogn og Fjordane. I Utvik i Nordfjord var nedbøren spesielt kraftig. Uoffisielle målinger viste nesten 50 mm på én time.

To store nedbørepisoder satte sitt preg på høstværet. I månedsskiftet september/oktober fikk Rogaland og Agder-fylkene svært mye regn, noe som førte til store flommer som gjorde mye skade.

På det meste falt det nesten 300 mm på tre dager.

Bare tre uker senere ble deler av de samme områdene rammet på nytt. Denne gangen falt det opp mot 200 mm på tre døgn.

Rogaland og Agder-fylkene opplevde store flommer flere steder etter nedbørsmengder i oktober. Her er riksveg 41 som oversvømt med vann. Foto: Schrøder, Tor Erik / NTB scanpix

Mest nedbør i året som gikk fikk den nye værstasjonen Gullfjellet i Bergen med 5057 mm.

Stasjonen har ingen normal ennå, men nærliggende stasjoner fikk 140-150 prosent av den normale årsnedbøren. Norges tørreste stasjon i fjor var, som så ofte før, Skjåk II i Oppland med 281 mm, noe som er svært nær normalen.

Største døgnnedbør i fjor, 173,1 mm, ble registrert på Senumstad i Aust-Agder den 1. oktober.

Les også

Klimaendringer alene forklarer ikke vårt ekstremvær

Snø i mai på Østlandet

11. mai kom det, for mange som et sjokk, 20-30 cm nysnø enkelte steder på Østlandet. På Tryvannshøgda var dette sesongens største snøfall!

Vi må tilbake til 1909 for å finne noe noenlunde tilsvarende i hovedstaden.

Skisesongen fikk en ny vår da det lavet ned 11. mai i Oslo-området i fjor. Her fra Tryvann. Foto: HANS O.TORGERSEN

Ni varmerekorder og én kulderekord

På fastlandet kunne det bokføres ti fylkesrekorder i fjor, ni varmerekorder og én kulderekord, den sistnevnte satt i august.

I 2017 fikk man for første gang oppleve mer enn 20 grader i oktober i våre to nordligste fylker.

Rekorden i Finnmark ble flyttet nesten fire grader, fra 17,6 til 21,5 °C. I Troms nådde temperaturen 20,5 °C.

I mars ble det satt varmerekorder i Hedmark og Telemark, mens det ble tangering i Oppland. I den noe mer uoffisielle disiplinen «Tidligste dato med 20 grader», ble det 26. mars satt rekorder i Akershus, Oslo, Hedmark, Buskerud og Telemark. I Vestfold ble rekorden fra 2012 tangert. Aust-Agder har «norgesrekorden» med 22. mars fra 2012.

Norgesrekord

Det ble satt én norgesrekord i fjor.

På Sigdal i Nedre Eggedal i Buskerud ble det registrert 31,8 °C den 27. mai. Dette ble også årets høyeste temperatur i 2017.

Bare i 2012 og i 2017 har årets varmeste dag blitt registrert i den siste vårmåneden.

Kulderekorden ble satt da Folldal – Fredheim i Hedmark registrerte –5,1°C i slutten av august.

Stasjonen er snaut 10 år gammel, og ligger i et kaldt område.

42,4 kuldegrader

Den laveste temperaturen som ble målt i 2017 var -42,4 °C, og ble registrert i Kautokeino (Finnmark) 4. januar. De siste årene har årets laveste temperatur ligget på 41-42 kuldegrader. Det er et stykke unna rekorden fra Karasjok på -51,4 fra 1. januar i 1886.

Forrige gang det ble målt -50 grader i Norge, var i januar 1999.

En kuriositet opplevde vi i januar: Langvarig fønvind gjorde at gjennomsnittstemperaturen på Sunndalsøra i Møre og Romsdal den 25. januar ble 13,8 °C.

Dette tilsvarer normalen for 4. juli, og er trolig den høyeste døgnmiddeltemperaturen en norsk værstasjon har hatt i januar.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Vær
  2. Ekstremvær
  3. Svalbard
  4. Viten
  5. Klima

Relevante artikler

  1. NORGE

    Nest varmeste april på over 100 år

  2. NORGE

    2017: Et av de våteste årene noensinne

  3. NORGE

    Rekordnedbør i juli. Østlandet med kjøligste julimåned på 50 år.

  4. NORGE

    Varmeste vinter noensinne

  5. NORGE

    Vått og mildt i mars

  6. NORGE

    Fasiten er klar: Juli ble den tørreste på 117 år