Viten

Et norsk torskemirakel? Fiasko i Canada – suksess i Norge

Fiske kan ha påvirket evolusjonen til torsken på rekordfart. Det kan være lønnsomt.

Mens torsken på 30-tallet ble kjønnsmoden og reproduserte seg først i 9-10-årsalderen, er torsken i dag kjønnsmoden når den blir 6 år.
  • Anne Maria Eikeset
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Canada gråt de bittert da deres store torskestamme kollapset fullstendig, etter overfiske over lengre tid opp til 1980 og 1990-tallet. Etterspillet av overfisket er fortsatt tydelig i Canada, mens her i Norge kan vi feire at nok et knallår for lofotfisket er over.

Den store torskestammen utenfor kysten vår gjør oss til en av verdens største fiskerinasjoner. Norge har den største torskestammen i verden, og er ledende blant verdens fiskerinasjoner. Totalt fisker vi rundt 500000 tonn torsk hvert år. I 2013 gav foreløpige tall en eksport til verdi av 3.929 millioner kroner.

Hvorfor har det gått annerledes i Norge enn i Canada? Er vi Espen Askeladd igjen, eller er det andre grunner?

Flaks har vi nok hatt. Men Norge har i lengre tid har hatt et svært vellykket regime for forvaltning av torskestammen, der forskning og vitenskap i kombinasjon med politikk har lagt grunnlaget for den suksessen vi ser i dag. I 2004 ble det for eksempel innført en såkalt «høstingsregel» på torsk, som sier at man ikke får høste om bestanden er under en viss grense, og heller ikke over en viss fiske intensitet, noe som har bidratt sterkt til at vi ser så mye fisk i dag.

Kjønnsmoden torsk krymper

Likevel er heller ikke den «norske» torskestammen uberørt av etterkrigstidens overgang til trålfiske og mer effektiv høsting. Etter andre verdenskrig opplevde også Norge en dramatisk nedgang i fiskebestanden. Over en 70-årsperiode har både fiskere og forskere dessuten observert at alder og størrelse på torsken også har endret seg. Mens torsken på 30-tallet ble kjønnsmoden og reproduserte seg først i 9-10-årsalderen, er torsken i dag kjønnsmoden når den blir rundt 6 år. Dette har fått store konsekvenser for sammensetningen av torskebestanden: Torsken er rett og slett mindre når den begynner å reprodusere, den «krymper».

Dette må vi si er en dramatisk utvikling som kan få store konsekvenser, både for fiskerne, kystsamfunnene og fiskerinasjonen Norge.

For forskere representerer utviklingen også en utfordring: Hvordan kan vi forklare at kjønnsmoden torsk «krymper» over knappe 70 år? Forklaringene kan få mye å si for hvordan vi velger å forvalte torskestammen i fremtiden.

Mulige forklaringer

Forskere har særlig konsentrert seg om to mulige forklaringer på endringene i torskens kjønnsmodning.

Den ene forklaringen tar utgangspunkt i et økologisk perspektiv. Her forsøker de å forklare endringene ved at mer effektivt fiske gir mindre fisk i havet, noe som igjen gir mindre konkurranse om mat. Konsekvensen blir at hver fisk får mer å spise, vokser raskere og når modningen tidligere.

Den andre forklaringen er basert på et evolusjonært perspektiv. Her blir det lagt vekt på at sterkt fisketrykk over tid vil kunne gjøre det «lønnsomt» for torsken å reprodusere seg tidligere. Dagens trålfiske gjør sjansen for å bli fanget så stor at de fiskene som reproduserer seg tidlig, det vil si nærmere alderen 6 år enn 9, vil få flere avkom og dermed få ført genene sine videre. Dette er en evolusjonær, darwinistisk forklaring.

I det vitenskapelige miljøet har det lenge vært debattert om det ene eller andre perspektivet er mest riktig. Men etter hvert har det blitt klarere at disse to forklaringene ikke utelukker hverandre. Det er ikke alltid, faktisk sjelden, at en faktor er den avgjørende forklaringen.

Både økologi og evolusjon

I dag vil vi hevde at det er en dynamikk mellom disse to kreftene. Økologiske faktorer, som tilgang til mer mat, og evolusjonære, som seleksjonstrykk mot tidlig modning, virker sammen.

Dette reiser igjen nye spørsmål. Hvordan er samspillet mellom disse to prosessene? Kan vi si noe om når den ene eller andre er viktigst?

Et viktig funn forskere har gjort, er at studier på såkalt «fiskeri-indusert evolusjon» viser at evolusjon faktisk kan gå raskere enn man først trodde. Kan man i den forbindelse si noe om den relative viktigheten til de genetiske endringene (de som nedarves fra foreldre) versus de fenotypiske endringene (de som i tillegg til det genetiske tar inn påvirkning fra miljøet)?

For å finne ut om såkalt ”fiskeri-indusert evolusjon” er viktig og om dette kan forklare hvorfor torsken modner tidligere og ved mindre størrelse, har forskere ved CEES og Havforskningsinstituttet samt internasjonale forskere fra Nederland, Østerrike og Canada gjort en studie på den norsk-arktiske torske-stammen: dette er en viktig bestand der vi har gode data på biologi, fisketrykk og også økonomiske tall på lønnsomheten i fisket. Undersøkelsen er unik, fordi den kombinerer biologi, evolusjon og økonomi på en måte som ikke er blitt gjort før, verken for torsken eller andre bestander.

Unik vitenskapelig modell

I våre undersøkelser har vi bygd en matematisk modell som forsøker å beskrive livssyklusen til torsken. Deretter har vi «hermet» det historiske fisketrykket over tid og sett hva som da vil skje med utviklingen av torsken. «Trikset», om du vil, med denne modellen, er at den er i stand til å skille økologi fra evolusjon: Den gjør oss i stand til å si hvorvidt evolusjon faktisk er viktig for å forklare utviklingen i fiskens alder og lengde ved modning, slik vi har observert den fra 1930-tallet.

Som grunnlag for undersøkelsen har vi stilt tre nøkkelspørsmål: Er evolusjon nødvendig for å forklare modningen hos torsk? Og er slike evolusjonære endringer viktig for det økonomiske utbyttet? Og hvordan kan ulike målsettinger fra forvaltningen påvirke hvordan det lønner seg å fiske, det vil si hva som er optimalt?

Hurtigevolusjon

Kan evolusjon virkelig spille en rolle over en periode på bare 70 år? Kanskje ikke så overraskende er svaret både og. Men for det vitenskapelige feltet var det nettopp det: overraskende.

Vi fant faktisk mindre evolusjon enn andre studier har gjort, og graden av dette kom an på hvilke antagelser vi la til grunn. Men forklaringene ble i alle tilfeller bedre når evolusjon var med i modellen, altså at fiskens endringer i modning også hadde en genetisk komponent.

Fiskere og forvaltere vil kanskje likevel spørre: Hva i alle dager har det egentlig å si, så lenge det er fisk i havet?

Vi fant faktisk at ved god forvaltning av fiskestammen kan fisker-indusert evolusjon gi økt lønnsomhet, den kan bli en økonomisk bonus . De evolusjonære endringene gjør at fisken vokser raskere, samt modnes tidligere. Dette setter opp farten på livssyklusen og øker bestandens produktivitet. Fiskerne i dag opplever nok sjeldnere å fange virkelig store lofottorsker i dag enn for 70 år siden. Men torskestammens produktivitet kan likevel øke.

Uansett er det viktig å påpeke at vi også har funnet at det alltid vil være mer optimalt med et lavere fisketrykk enn et høyt ett. Da har du mer fisk, som igjen gir mer fangst og mer penger. Å følge økonomiske målsettinger må ikke komme på bekostning av biologisk bærekraft.

Les også

  1. Fiskerinæringen håver inn penger

  2. Torsken er smartere enn vi tror

  3. Matfat og søppeldynge