Norske isbreer minker - situasjonen er langt verre enn antatt
Har i gjennomsnitt minket i tykkelse med rundt 0,25 meter i året.
Ny laserteknologi har gitt suverene muligheter til å måle overflatehøyden på isbreene mer nøyaktig enn tidligere. Fra 2008 til 2013 laserskannet NVE en tredjedel av Norges breer.
Ved å sammenligne med tidligere kartlegginger ble endring i ismassene beregnet, og brukt til å kontrollere og revidere ti referanseserier av massebalanse. De reviderte seriene viser et mer konsistent bilde av utviklingen enn de originale seriene vi hadde før.
NVEs målinger viser at Norges breer er blitt mindre siden 1960-tallet. Spesielt stor har smeltingen vært av breene i de nordligste fylkene Troms og Finnmark, og de østligste breene i Sør-Norge. Langfjordjøkelen i Finnmark er den breen som minker mest. Den har mistet en tredjedel av sitt volum i denne perioden.
Les også Ole Mathismoen om klimaavtalen verden er enige om:
Slik ble Paris-avtalen
Viktig ressurs
I Norge er breene en viktig energiressurs, mange av de største vannkraftverkene ligger i breområder og utnytter avrenningen fra breer. Isbreene gir vann til elvene gjennom tørre somre. Isbreer er også et fascinerende element i norsk natur, og tiltrekker mange turister hvert år.
Breene er sensitive for klimaendringer og tilpasser størrelsen ved å krympe eller vokse når klimaet endrer seg.Hvert år utfører NVE målinger på norske isbreer, for å overvåke utviklingen og forutsi effekten av klimaendringer. Måleseriene inngår i FNs målenett for breer, rapporteres til World Glacier Monitoring Service og brukes blant annet i rapportene til FNs Klimapanel (IPCC). Breene måles ved årlige feltmålinger og ved kartlegginger med flybilder og laserskanning.
Den årlige massebalansen for en bre er summen av snø som har bygget seg opp om vinteren og smelting av snø og is om sommeren. Kommer det mer snø om vinteren enn det smelter om sommeren, vil breen ha et overskudd og vokse. Omvendt vil breen bli tynnere og smelte tilbake.
Feltmålingene startet i 1949 på Storbreen i Jotunheimen. Seks norske breer har måleserier som er lengre enn 50 år. Norge har flere av de lengste måleseriene i verden. Lange måleserier kan inneholde feil, og en liten systematisk feil kan føre til store kumulative feil for lange tidsserier.
Derfor er det viktig å kvalitetskontrollere målingene med uavhengige kartlegginger over tid, slik vi har gjort med de nye målingene nevnt over.
Minker over hele verden
Kartstudier av en rekke breer viser at norske breer i gjennomsnitt har minket i tykkelse med rundt 0,25 meter i året siden 1960-tallet. Analyser av kart og satellittbilder for alle norske breer viser at brearealet er blitt redusert med omkring 11 prosent i samme periode.
Minkingen i masse, volum og areal har akselerert siden årtusenskiftet og brefrontene smelter tilbake. Dette er i tråd med utviklingen av de fleste andre breområder i verden.
Økningen av temperaturen de neste 100 årene kan føre til at svært mange norske breer vil forsvinne. Selv om det kan bli noe økning i nedbøren kan det ikke kompensere for økt issmelting og kortere periode med snø. Smeltingen vil fortsette med økt intensitet og to tredjedeler av våre ismasser kan være borte om 70–100 år.
Dette er en dramatisk endring for Norge, for fjellandskapet vårt og våre vannressurser. Og enda verre er det at de store ismassene i Arktis vil minke, for ikke å snakke om smelting av isen på Grønland og i deler av Antarktis på sikt. Smelting av disse massene vil føre til havnivåheving som kan gi store problemer rundt i verden.
Det eneste som kan bremse utviklingen, er store kutt i klimagassutslippene.
- Vil du lese mer spennende vitenskapsstoff skrevet av forskere? Følg Aftenposten Viten på FacebookogTwitter!
